Hvorfor må pasientene vente på ketamin?

Vi trenger nye behandlingsmetoder for depresjon.

For ett år siden ble det søkt om at de regionale helseforetakene skulle godkjenne ketamin som behandling ved alvorlig depresjon. Saken skal behandles først i 2024. Det er ikke bra at pasientene må vente på dette.

Vi mener at dokumentasjon på effekten og sikkerheten er god nok. Ventelistene blir stadig lengre. Det ene senteret som tilbyr denne behandlingen i Norge, kan overhodet ikke dekke den store etterspørselen.

En dødelig sykdom

Depresjon er en vanlig sykdom og er en av de ledende årsaker til redusert livskvalitet på verdensbasis. Det er antatt at mellom 8 og 12 prosent vil rammes av en klinisk depresjon i løpet av livet. Depresjon er en dødelig sykdom, og rundt 650 mennesker tar sitt eget liv hvert år.

Tallene har vært stabile i mange år selv om myndighetene har en nullvisjon som et klart mål. Selvmord er en kompleks hendelse som påvirkes av en rekke faktorer, men den viktigste årsaken er en underliggende depresjon.

I tillegg til risikoen for å begå selvmord er depresjon også sterkt knyttet til hjerte- og karlidelser. Sammenhengen er på nivå med den vi ser for røyking og kreft. Depresjon har også store samfunnsmessige konsekvenser knyttet til lange sykefravær, uførhet og stor slitasje på familie og nettverk.

Én av tre pasienter er vanskelig å hjelpe

Det finnes imidlertid effektiv behandling for depresjon. Noen har nytte av samtaleterapi, andre har nytte av medikamentell behandling. De første antidepressiver kom på slutten av 1950-tallet, og en økende behandling ble iverksatt ved introduksjonen av nyere antidepressiver med mindre bivirkninger på midten av 1990-tallet.

Veldig alvorlige og ofte psykotiske depresjoner har nytte av elektrokonvulsiv behandling (ECT). Til tross for disse effektive behandlingsalternativene blir ikke alle hjulpet. Hele én av tre pasienter med depresjon er vanskelig å hjelpe med dagens tilbud.

Mange av disse har prøvd en rekke terapiformer uten effekt. Vi har generelt for få verktøy i den psykiatriske verktøykassen og nesten ingen som virker raskt. De fleste av dagens terapier tar en stund før de virker. Men det har dukket opp en ny terapi som kan være et tilbud for noen av de alvorligste depresjonene. Ketamin har vært på markedet siden 1962 og er vel utprøvd som bedøvende legemiddel.

Ketamin er effektivt

I de senere årene har det kommet gode publikasjoner som viser at ketamin også er effektivt ved alvorlige depresjoner. Middelet er sikkert i bruk, har få bivirkninger og kan gis intravenøst, som drikke og som nesespray. Studier så langt viser at det kan ha ekstra god effekt hvis man kombinerer ketamin med psykoterapi.

Ketamin har i tillegg en umiddelbar og spesifikk effekt på selvmordstanker som er bedre enn noe annet legemiddel prøvd tidligere. Det kan i beste fall minske behovet for inngripende tiltak som innleggelse til tvunget vern og kontinuerlig overvåking i avdeling.

En rekke studier fra utlandet viser at ketamin har god effekt på terapiresistent depresjon, selv om det fortsatt er noe usikkerhet knyttet til langtidseffekter og hvor ofte behandlingen må gis.

Til tross for at en rekke studier viser god effekt og behandlingen er svært billig, må leger som ønsker å gi pasienten behandling med ketamin, gjøre det først etter en spesiell søknad. Beslutningsforum for nye metoder i de regionale helseforetakene ønsker å vente enda minst ett år før de godkjenner denne behandlingen.

Pr. i dag er Moss DPS den eneste offentlige klinikken i hele landet hvor behandlingen gis i stor skala. Der er ventetiden opp mot ni måneder. Flere private klinikker i Oslo gir behandlingen, men da må pasienten selv betale. Legemiddelmyndighetene både i USA og Storbritannia har godkjent ketamin til behandling av depresjon, så det er vanskelig å forstå hvorfor norske myndigheter ikke vil gi en tilsvarende godkjenning.

Elektrosjokk

ECT (også kalt elektrosjokk) er den beste behandlingen vi i dag har for de alvorligste depresjonene. Et av problemene med denne behandlingen er at den kan gi forbigående hukommelsestap.

Ketamin derimot ser ut til å forbedre både hukommelse og andre hjernefunksjoner blant pasienter med depresjon, men ketamin har ifølge de siste studier noe svakere effekt enn ECT. Også ketamin har noen bivirkninger, som kvalme, svimmelhet, hodepine, utslett, rastløshet og trøtthet. Men disse er relativt sjeldne. Noen kan oppleve angst under behandlingen, som da blir avbrutt.

Et av de viktigste ankepunktene mot ketamin har vært ruseffekten og avhengighetsrisiko. Ketamin brukes som rusmiddel i noen sammenhenger, men en slik bruk kan ikke være et argument mot å gi adekvat behandling når denne er evidensbasert. Det er som om vi lar være å bruke morfin, benzodiazepiner, sentralstimulerende eller cannabisrelatert medisin når dette er riktig behandling.

Interessante effekter

Det er ikke dokumentert avhengighet knyttet til medisinsk bruk. Det er snarere slik at ketamin nå prøves i behandlingen for avhengighetslidelser med interessante effekter. For å dokumentere mulige skadelige virkninger og hindre tilfeldig utprøving med ulik tilnærming, bør det opprettes et nasjonalt samarbeid og register slik at behandlingen er like tilgjengelig i hele landet.

Er det en ubevisst diskriminering av pasienter med psykiske lidelser som gjør at norske myndigheter ikke godkjenner bruk av ketamin mot selvmordstanker og depresjon? Legemidler for behandling av hjerte- og karsykdommer og kreft får etter vår oppfatning raskere godkjenning på et svakere grunnlag. Depresjon tar liv, og det er viktig å ta i bruk effektiv behandling.

Lars Lien, leder Norsk psykiatrisk forening, professor Høgskolen i Innlandet, Seniorforsker Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Sykehuset Innlandet

Ingmar Clausen, Spesialist i psykiatri, Avdelingssjef DPS nordre Østfold, Sykehuset Østfold

Jørgen G. Bramness, professor UiT – Norges arktiske universitet, Seniorforsker Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Sykehuset Innlandet