Kronikk

Tvilsom utvikling av menneskerettighetene i FN | Michael Tetzschner

  • Michael Tetzschner, stortingsrepresentant (H) og nestleder i Kontroll- og konstitusjonskomiteen
Paraplyorganisasjonen OIC (Organisation of Islamic Cooperation) har en koordinert opptreden i FN i en rekke menneskerettighetssaker. OIC-alliansen er blitt den toneangivende gruppen i FNs snart ti år gamle menneskerettighetsråd. Bare 18 av de 47 medlemsstatene kan klassifiseres som frie etter internasjonale standarder, skriver stortingsrepresentant Michael Tetzschner. Bildet viser den iranske presidenten Hassan Rouhani da han ankom OICs møte i Istanbul i vår.

De som taler for håndhevelse av individrettigheter med FN som legalitetsgrunnlag, må begynne å interessere seg for hva som skjer i FN.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For et par uker siden tilkjennega Regjeringen at den ikke ville anbefale Norge å skrive under på en protokoll som gir individuell klagerett til en FN-komité i spørsmål om etterlevelse av FNs barnekonvensjon. Det førte til en storm av kritikk. At Norge har inkorporert barnekonvensjonen i vårt eget lovverk, gjorde ikke inntrykk på kritikerne. Man kan spørre seg hvorfor?

Stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H)

Jakt på moralsk overherredømme

Utspillspolitikerens arbeidsform er å gå hardt ut på bakgrunn av det man tror saken gjelder, som regel ganske løsrevet fra sakens fakta. Man bestemmer seg for hva som er «hjertegodt» og fremstiller personer av en annen oppfatning som uinteressert eller motstandere av den gode sak.

Et vanlig kjennetegn er at debatten ikke dreier seg om det som virker, men om hvem som er mest moralsk.

Kravet om å la en FN-komité behandle klager over det som nå er norsk rett, kan ikke begrunnes med at norske rettsregler gir barn dårligere vern, da rettsreglene er de samme som konvensjonens, ord for ord.

Det kan heller ikke begrunnes med dårlige muligheter til å klage. Det norske klage- og ankesystemet sikrer partene den høyeste grad av rettssikkerhet over hele rettens arbeidsfelt.

Men slike fakta har ikke hatt noen plass i utspillspolitikernes jakt på moralsk overherredømme. I stedet har man underkjent hvor sterkt Norge allerede har oppfylt konvensjonen.

Overprøving av Høyesterett

Så hva er da fordelen ved at Norge skal motta en FN-komités vurderinger av saker som i prinsippet kan være avgjort av Høyesterett?

Konvensjonen selv forutsetter at alle andre klagemuligheter er utnyttet før man klager til FN- komiteen.

Man må derfor ha usedvanlig høye tanker om hvilke innsikter denne komiteen skal kunne tilføre den enkelte sak. Komiteen arbeider dessuten ikke etter anerkjente juridiske prinsipper. Komiteen, som noen mener skal overprøve norske domstoler, består av 18 medlemmer, hvorav seks kommer fra land som er i øverste kategori av undertrykkende og udemokratiske regimer uten rettsstat, og to fra land i nest øverste kategori.

Ensretting av nytt råd i FN

Det mest talende uttrykk for FNs legitimitetskrise er utviklingen i organisasjonens menneskerettighetsråd.

I 2005 gjorde daværende generalsekretær Kofi Annan et forsøk på å reformere et allerede ineffektivt og politisert system ved å etablere en institusjon som kunne få utviklet rettighetene i en tid hvor de motarbeides av mange.
Et nytt menneskerettighetsråd med 47 medlemmer så dagens lys i 2006, men det lyktes bare etter intenst forarbeid og politiske dragkamper å få aksept for at rådet skulle leve opp til visse kriterier. Siden har rådet ikke fulgt egne vedtekter, og dets arbeid utformes av land som Saudi-Arabia, Kina, Russland, Venezuela og Qatar.

Det felles anliggende for denne uhellige allianse av sekulære og teokratiske diktaturer er å gi disse staters makthavere midlene til politisk, religiøs og kulturell ensretting.

Etter at FNs generalforsamling i fjor valgte 18 nye medlemmer til rådet, herunder stater som De forente arabiske emirater og Kirgisistan, er vi kommet dithen at bare 18 av de 47 medlemsstatene kan klassifiseres som frie, ifølge internasjonale standarder.

Kjemper mot liberale ideer

Mange ikke-demokratiske land søker nå medlemskap i rådet for å forsvare seg mot kritikk eller etterspørsel av fakta.

De antidemokratiske statene som tidligere avviste menneskerettigheter som et vestlig påfunn, har skiftet linje og tilegnet seg en del rettighetsretorikk, men bruker den mot liberale verdier.

Kampen mot blasfemi og religionskritikk iscenesettes som en kamp for religionsfrihet og mot rasisme. Undertrykkelse av seksuelle minoriteter (LHBT) underbygges aktivt av paraplyorganisasjonen OIC (Organisation of Islamic Cooperation), i mange sammenhenger støttet av Russland.

På vegne av 51 muslimske stater krevde Egypt, i et brev til presidenten for FNs generalforsamling, å ekskludere 11 LHBT- organisasjoner fra FN-samarbeid. Tross protester fra USA og EU fikk OIC og Russland viljen sin, fordi reglene gir et mindretall av medlemsstatene mulighet til å ekskludere visse grupper.

De antidemokratiske statene som tidligere avviste menneskerettigheter som et vestlig påfunn, har skiftet linje og tilegnet seg en del rettighetsretorikk, men bruker den mot liberale verdier.

Vil kriminalisere religionskritikk

Til tross for store geopolitiske splittelser mellom de autokratiske medlemslandene i FN, koordinerer OIC felles opptreden i FN i en lang rekke menneskerettighetssaker. Et av OICs mål er få vedtatt et bindende internasjonalt juridisk instrument som kriminaliserer blasfemiske ytringer (tegninger) og ytringer som defineres som religionskritikk. Ifølge en britisk forsker, Rosa Freedman fra University of Birmingham, som har publisert to studier om menneskerettighetene i FN-systemet, utgjør OIC-alliansen den toneangivende gruppen i FNs menneskerettighetsråd.

OICs siste seier var nomineringen av Saudi-Arabia som leder av en av rådets sentrale komiteer, som utpeker globalt ansvarlige for å overvåke menneskerettighetene.

Det er den samme organisasjonen som har erklært at dens normative grunnlag er den såkalte Kairodeklarasjonen om menneskerettigheter i Islam, som er et teokratisk dokument gjennomsyret av referanser til sharialovgivning.

Følg med i komiteene

Selv om det er politisk korrekt vanetenkning i Norge å bekjenne støtte til FN, er det på tide å stille kritiske spørsmål til underkomiteenes legitimitet ved å vurdere sammensetning, arbeidsgrunnlag og arbeidsmetoder før vi godtar dem som kilder for vår rett. Vi må interessere oss for om hvorvidt FN-systemet av håndhevings- og andre rådgivende komiteer beveger seg i ønsket retning.

Hvis man virkelig vil styrke den enkeltes borgers krav om å få sine grunnleggende rettigheter respektert av statene ved hjelp av det internasjonale samfunn, blir oppgaven å følge med i komiteenes virksomhet, og påvirke der vi kan.

For øvrig er den, etter min oppfatning, mest kraftfulle internasjonale rettshåndhever når det gjelder menneskerettigheter den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) i Strasbourg, som dømmer på grunnlag av den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Utviklingen av en felles rettsdannelse i Europa er det største fremskrittet for prinsippet om «Rule of Law» i vår generasjon.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Tetzschner glemmer de prinsipielle argumentene | Petter Wille

  2. Ny bok om islamsk humanisme: - Holdningene til likestilling endrer seg raskt i positiv retning

  3. Dette blir den nye FN-toppsjefens tøffeste oppgaver

Les mer om

  1. Saudi-Arabia
  2. FN
  3. FNs barnekonvensjon
  4. Menneskerettigheter
  5. LHBT