Kronikk

«Tekno nervosa»: En rebranding av spiseforstyrrelser? | Finn Skårderud

  • Finn Skårderud
    Finn Skårderud
    Forfatter, psykiater og professor, direktør ved Villa SULT

Fasten gir Twitter-grunnlegger Jack Dorsey økt fokus, hevder han. Flere har kommentert at det han kaller fokus, kaller vi andre for sult, skriver Finn Skårderud. Foto: Anushree Fadnavis / Reuters / NTB scanpix

Grenselandet mellom helse og uhelse er et meget uklart landskap.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi kan like gjerne lære oss et nytt ord med en gang: biohacking. Det handler om å optimalisere sinn og kropp for å bli effektiv, produktiv og suksessfull.

Vi må til California, Silicon Valley ikke minst. Der vokser de frem, laboratoriene for biohacking.

Helsestudio er så 2018. Disse labene er høyteknologiske katedraler for å forbedre mennesket. Medlemskap er svært dyrt.

Der presenteres menyer med kryoterapi, infrarød sauna, isbading, tekno for kjapp økning av bentetthet, fettforbrenning og muskeløkning, spesialbriller mot jetlag og annen hitech.

Finn Skårderud er forfatter, psykiater, professor og stifter av Villa Sult. Han skriver jevnlig for Aftenposten. Foto: Trond Isaksen

Maten er selvsagt helt sentral i disse ambisjonene om å overgå naturen. Det er hav av kosttilskudd, dietter, faste og annen smertefull askese.

Kommentatorer påstår at nå driver high tech-folket med rebranding av spiseforstyrrelser.

Mennenes domene og retorikk

Det er en svært interessant kjønnsdynamikk her. Biohacking er langt på vei mennenes domene og retorikk. De snakker ingeniørsk sammen. Hadde kvinner snakket og handlet slik som disse mennene, skriver flere, hadde de blitt anklaget for å promotere anoreksi. Nå risikerer de i stedet å bli kalt innovative.

2. juni er den internasjonale dagen for spiseforstyrrelser. Jeg bruker anledningen til å spekulere i hva som kan være fremtidens versjoner av slike lidelser.

Spiseforstyrrelser er et meget godt eksempel på at lidelser er kultiverte. Det vil si at medisinske symptomer, i form så vel som i deres meningsdannelse, snakker direkte og presist med samtidskulturen.

Spiseforstyrrelser er således i vedvarende endring.

Les også

Ingeborg Senneset: Gi meg et skred av spiseforstyrrede menn

Anoreksi i middelalderen

Følgende er en meget overforenklet refleksjon om historiske samspill mellom lidelse og kultur.

Historisk er spisevegrende praksiser og tilhørende legitimeringer blitt initiert av eliter eller subkulturer – før de eventuelt når bredere lag av folket.

Utøverne av slike restriktive praksiser ser sjelden på seg selv som rammede, snarere som noen som mestrer det andre ikke klarer.

De rundt, som familien, kan utmattes, mens den restriktive selv mener å ha en løsning og kan idealisere sin adferd. Mangel på sykdomsinnsikt heter det på medisinsk. Dette er et voldsomt dilemma.

Den hellige Caterina av Siena (1347–80) er et eksemplarisk case for «hellig anoreksi».

Caterina forkastet det jordiske kjødet og så for seg at hun skulle sitte ved et hellig langbord i himmelen. Hun sultet seg selv til døde av religiøse grunner.

Da diagnosen anorexia nervosa ble laget i 1872, var slike gudelige begrunnelser mindre til stede. Flere patografier beskriver heller hvordan motivasjon for å sulte seg kunne være åndelig renhet og spiritualitet.

Den svenske idéhistorikeren Karin Johannisson har skrevet klokt om den romantiske appetitten og overklassens invalidisme som forskjønnet sårbarhet.

Blekheten og svimmelheten var et adelstegn i motsats til bondekonens solbrune hud og sterke kropp.

Nye skjønnhetsidealer og diagnoser

Anoreksi forsvant mer eller mindre fra de medisinske journalene inntil fenomenet dukket opp igjen etter andre verdenskrig. Nå formes spiseforstyrrelsene av den nye kulturen, det kapitalistiske forbrukersamfunnet.

Den nyoppståtte anoreksien preges av konsumerismens vektlegging av estetikk, av utseende og overflate. Dypt og grunnleggende overfladisk.

Film- og moteindustrien serverte skjønnhetsidealer å strekke seg etter.

Et par tiår senere holder det ikke lenger med en mager kropp. Den skal også være muskelhard. Det oppstår et nytt fenomen: fitness.

Fitness er en forvirrende blanding av helse, sex, utseende – og mye penger.

Trening høres i utgangspunktet bra ut, men noen ganger er det bare et dekknavn for sykdom.

Og vi fikk for alvor øynene opp for at idrett er en høyrisikokultur for spiseforstyrrelser.

Flere nye trender. Den californiske legen og eks-hippien Steven Bratman beskrev i 1996 selvbiografisk orthorexia nervosa. Dette er ikke en egen diagnose, men en undergruppe av anoreksi.

Det viser til sykelig opptatt av sunnhet. Personene som sulter seg, kan selv tro at de er ekstra sunne, mens de i realiteten har en lidelse med psykiatriens største dødelighet.

Les også

Linn (27) ble kvitt spiseforstyrrelsen med helt ny behandling med fokus på trening- og kostholdsveiledning

Fokus eller sult?

Så er vi fremme ved dagens biohackere. Spiseforstyrrelser handler alltid om versjoner av sult. Fysisk sult, helt klart, men mer grunnleggende er det sulten etter trygghet og troen på seg selv. Kjerneverdien i biohackingens selvoptimalisering er sulten etter suksess.

Dette er en kult som akkurat nå presist speiler den opphetede high tech-kapitalismen: prestasjon, presentasjon og produksjon.

Jack Dorsey er grunnleggeren av Twitter. Han forsøker å meditere to timer daglig, tar infrarød badstue, isbader, småløper til jobben – og faster. Han holder seg til ett kveldsmåltid i ukedagene, og det er langfaste i helgen.

Fasten gir ham økt fokus, hevder han. Flere har kommentert at det han kaller fokus, kaller vi andre for sult.

Dave Asprey er en meget positiv biohackende guru på Instagram. Rikingen tar selv hundre kosttilskudd om dagen.

Han har injisert stamceller i ansiktet for å se ung ut og håper å bli 180 år.

Han beskriver sitt førhackede selv som smålat, småfet og småfull. Det er ut med alkohol. Bakrusen hemmer effektivitet. Det er derimot kort vei til psykedelika.

Dave Aspreys evangelium er ikke opium for folket, men heller mikrodoser av LSD eller hallusinogene sopper som quick fix for eliten. Slike stoffers rykte ble ødelagt av hippiekulturens høydosetripper. Nå er det et nytt – og absolutt interessant – fokus på om slike midler kan være psykofarmaka for selvoptimalisering.

Les også

En høstdag i 2011 sluttet Andreas å spise. Den dagen var han lykkelig.

Normaliserer det sykelige

Jeg skriver slett ikke at den elitære trenden for biohacking er synonymt med spiseforstyrrelser. Slett ikke. Men den er en del av risikokulturen for spiseforstyrrelser.

Dels handler det om ekstreme praksiser. Dels handler det om det voldsomme kroppsfokuset, en emosjonell og kognitiv overopptatthet. Dette stjeler oppmerksomhet fra leken, livet, verden og det sosiale. Og det er et problematisk og egentlig utdatert menneskesyn her.

Kroppen forstås ikke primært som sanselig og sansende, som væren, men som et instrument, et redskap, kjemi, mekanikk, fysikk, en ting. Mennesket reduseres til en maskin.

Grenselandet mellom helse og uhelse er et meget uklart landskap. Psykiatri som medisinsk disiplin anklages ofte for sine diagnostiske manualer med økende tykkelse. Ja, med rette.

Det er svært problematisk at normalitet sykeliggjøres. I denne teksten problematiserer jeg det motsatte: At vi normaliserer det sykelige. Ja, ikke bare normaliserer, men også idealiserer det sykelige. Det kan gå hackende galt.

  • Psykiater Allen Frances til Finn Skårderud : – ADHD ble en epidemi fordi legemiddelindustrien så muligheten

Les mer om

  1. Spiseforstyrrelser
  2. Finn Skårderud
  3. Fitness
  4. Kropp
  5. Psykiatri

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Anoreksi, bulimi eller overspisingslidelse: Spiseforstyrrelser må tas på alvor under pandemien

  2. KRONIKK

    Hvordan forklarer vi selvskading?

  3. KULTUR

    Japan satser stort på skogen som folkemedisin

  4. A-MAGASINET

    Lege Nicolai (33) ønsker å «leve evig». Er det mulig å styre hvor lenge man lever?

  5. KRONIKK

    Personlig trener: Tillat deg en utskeielse eller to i hverdagen - og stå gjerne over en økt

  6. KRONIKK

    Flyskam flytter ansvaret bort fra småfeige politikere som ikke våger å ta systembeslutninger