Kronikk

Domstolene skal ivareta rettssikkerhet og forhindre maktovergrep. Det er det debatten om ny domstolsstruktur må handle om. | Den norske Dommerforening

  • Wiggo Storhaug Larssen
  • Kristel Heyerdahl
  • Henrik Bull
  • Kirsten Bleskestad

God rekruttering er en grunnforutsetning for domstoler med høy faglig kvalitet, skriver kronikkforfatterne. Bildet er fra Oslo Fengsel. Arkivfoto: Jan T. Espedal

Dommerforeningen kan slutte seg til hovedtrekkene i Domstolkommisjonens forslag. Dette er hvorfor.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Domstolkommisjonen har presentert sitt forslag til ny domstolsstruktur. Kommisjonens hovedgrep er å utvide rettskretsene i første instans. 60 tingretter er foreslått redusert til 22 domstoler med tilsammen 30 rettssteder.

Enkelte har forkastet forslaget allerede før NOU-en med kommisjonens vurderinger og begrunnelse ble offentliggjort. Det er synd.

Kommisjonen har levert et grundig utredet forslag til en domstolsstruktur som kan møte fremtidens utfordringer. Domstolene og brukerne fortjener en seriøs og grundig debatt av forslaget.

Stort teknologisk etterslep

Domstolskommisjonens oppgave har vært å foreslå en domstolsstruktur for fremtiden. Norske domstoler har høy tillit hos befolkningen. Generelt behandles saker raskt og med høy kvalitet. Samfunnsforholdene og kravene til domstolene er likevel i stadig endring.

Stikkord er mer langvarige og komplekse saker, internasjonalisering av rettskildebildet, krav til digitalisering og krav til god ressursutnyttelse. Norske domstoler må derfor endre seg for å opprettholde kvaliteten på domstolenes avgjørelser og for å sikre en rimelig saksbehandlingstid.

Wiggo Storhaug Larssen, Kristel Heyerdahl, Kirsten Bleskestad og Henrik Bull i Den norske Dommerforening.

Et særlig problem er at norske domstoler lider under et stort teknologisk etterslep. De fleste tingretter har fremdeles ikke utstyr til å ta opp forklaringene til tiltalte, parter og vitner i første instans.

Så hvorfor kan ikke disse utfordringene løses innenfor eksisterende domstolsstruktur?

For få embetsdommere

Tingrettene er grunnmuren i det norske domstolssystemet. 90 prosent av sakene avgjøres endelig i første instans. Derfor er det viktig at tingrettene holder høy kvalitet. Av de 60 tingrettene har mer enn halvparten bare tre eller færre embetsdommere. 15 tingretter har bare én embetsdommer. Denne strukturen har negative konsekvenser for rettssikkerheten.

Gode fagmiljøer og systematisk kompetanseutvikling forutsetter at domstolen har et minimum antall dommere.

I et større fagmiljø bygges kompetanse også ved uformell erfaringsutveksling. Etter vårt syn kan ikke et godt fagmiljø i den enkelte domstol fullt erstattes ved at dommere i mindre domstoler deltar på kurs eller søker faglig fellesskap med dommere i andre domstoler.

Moderat spesialisering av dommere, som er et tiltak for å øke kompetansen innenfor enkelte rettsområder, forutsetter at domstolen har flere dommere.

Les også

Aftenposten mener: Endringene i domstolene må evalueres

Sårbare ved sykdom og fravær

Regjeringen har allerede besluttet at barnesakene skal samles i enkelte større tingretter for å sikre at sakene behandles av dommere med tilstrekkelig barnefaglig kompetanse. Domstolskommisjonens forslag innebærer at alle tingretter kan behandle denne sakstypen. Kommisjonen påpeker også at det generelt er betydelig færre søkere til mindre domstoler.

God rekruttering er en grunnforutsetning for domstoler med høy faglig kvalitet.

Små domstoler er sårbare ved sykdom og annet fravær. Særlig gjelder dette for domstoler med én embetsdommer. Her får fravær direkte betydning for saksbehandlingstiden. Små domstoler er også sårbare ved inhabilitet, og flere saker må behandles i en annen rettskrets på grunn av dette.

Les også

Hans Petter Graver: Domstolenes uavhengighet må sikres

Utstrakt bruk av unge og uerfarne jurister

Domstolkommisjonen påviser en utstrakt bruk av dommerfullmektiger. Punkt 8.2.3 i NOU-en bør være tankevekkende lesning for de fleste.

I 2018 utgjorde 161 dommerfullmektiger om lag 30 prosent av de dømmende i tingrettene. Andelen er den samme i dag som den var for 20 år siden, til tross for at to faglige utvalg har ment at antallet burde reduseres.

Den utstrakte bruken av unge og uerfarne jurister som dommere er generelt betenkelig, ikke minst i et uavhengighetsperspektiv. I de minste domstolene kan utslagene bli svært uheldige.

Domstolskommisjonens leder Yngve Svendsen (til høyre), overleverer rapporten til justisminister Jøran Kallmyr (Frp). Terje Pedersen / NTB scanpix

I strid med retningslinjer behandler dommerfullmektigene i de minste domstolene en stor andel av sakene etter barnevernloven og barneloven. I enedommerembetene opp mot 50 til 60 prosent av sakene. Kommisjonen har også innhentet tallmateriale som viser at konstitusjon av dommerfullmektiger som sorenskriver, er vanlig i enedommerembeter.

I perioden fra 2014–2018 har dommerfullmektiger fungert som domstolsledere opp mot 30 prosent av domstolens åpningstid.

Les også

Kommentator Andreas Slettholm: Det er for mange små tingretter. Men Norge har fått sentraliseringsallergi.

Ressursfordelingen må bli effektiv

I debatten har noen tatt til orde for at dette problemet kan løses med flere dommerstillinger. Dommerforeningen ønsker økte ressurser til domstolene velkommen. Men ressurser bør fordeles etter en bredere analyse av hva som skal til for at domstolene skal kunne løse sitt samfunnsoppdrag på en god måte.

Domstolkommisjonen har innhentet tall som viser at det er relativt store forskjeller i sakstilfang og arbeidsbelastning mellom tingrettene. Forskjellene vil sannsynligvis øke som følge av den demografiske utviklingen.

Vesterålen tingrett i Sortland er blant tingrettene som foreslås nedlagt. Kommisjonen foreslår at den slås sammen med Trondenes- og Ofoten tingrett til Midtre Hålogaland tingrett med hovedsete i Harstad. André Lorentsen / NTB scanpix

Kommisjonen skriver at med dagens rettskretsinndeling vil enkelte tingretter – særlig de minste – få ledig kapasitet, samtidig som bemanningen må økes i andre for å kunne behandle en økende saksmengde.

Det gir ingen effektiv styrking av domstolene å tilføre ressurser til domstoler med ledig kapasitet. Større rettskretser vil gi større fleksibilitet og bedre ressursutnyttelse ved at saker kan fordeles mellom flere dommere. Domstolene i Norge har også 400 rettssaler med en gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse på 30 prosent. Det sier seg selv at det vil være svært kostbart å digitalisere alle disse.

Les også

Få oversikten her: Kommisjon vil slå sammen tingretter i samtlige fylker

Ivareta rettssikkerhet og forhindre maktovergrep

Dommerforeningens standpunkt har lenge vært at en tingrett som hovedregel ikke bør ha mindre enn 8–10 dømmende årsverk for å kunne løse samfunnsoppdraget på en god og forsvarlig måte. Dette er bakgrunnen for at Dommerforeningen kan slutte seg til hovedtrekkene i Domstolkommisjonens forslag.

I et langstrakt land som Norge, må det likevel gjøres lokale tilpasninger for å sikre brukere geografisk nærhet til domstolen. I kommisjonens forslag er dette ivaretatt gjennom forslaget om flere bemannede rettssteder i rettskretser med store avstander. Den samiske dimensjonen er ivaretatt ved at Indre Finnmark tingrett foreslås opprettholdt og utviklet til en ressursdomstol for samiske saker.

Domstolenes hovedoppgave er å ivareta og håndheve borgernes rettssikkerhet og forhindre maktovergrep. Debatten om ny domstolsstruktur må etter vårt syn handle om dette.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Domstolene
  2. Sentralisering
  3. Rettssikkerhet

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Domstolskommisjonen: Vi trenger større rettskretser

  2. NORGE

    Kommisjon vil slå sammen tingretter i samtlige fylker

  3. DEBATT

    Domstoler i lokalsamfunnet bidrar til at folk har tillit til domstolene

  4. NORGE

    Regjeringen går mot kommisjonens anbefaling – vil beholde antallet tinghus

  5. NORGE

    Kommisjon vil legge ned antallet tingretter fra 60 til 22

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Tullet han bare da han var justisminister?