Kronikk

Vi vet ikke nok om hvorfor det går galt for noen når idrettskarrieren er over

  • Tore Øvrebø
    Tore Øvrebø
    Toppidrettssjef, Olympiatoppen

Selv om Olympiatoppen og andre har tilbud og muligheter, så går det likevel galt for noen. Vi vet ikke nok om hvorfor, skriver Tore Øvrebø. Petter Northug (bildet) fortalte fredag om sitt rusproblem. Foto: TERJE PEDERSEN/NTB scanpix

Hvis hele identiteten er knyttet til å være idrettsutøver, risikerer man et enormt tomrom når karrieren er over.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Ja, vi elsker» skal aldri mer spilles til ære for deg. Du reiser hjem fra ditt siste mesterskap. Det blir ingen flere treningssamlinger med gjengen. Blitz-lampene er slukket, og neste gang mediene ringer, er det for å spørre om du vil delta i avisspalten «Hva gjør du nå?» eller i Mesternes mester. Idrettskarrieren er ubønnhørlig over, så hva nå?

Det store spørsmålet blir nå: Er du forberedt på den nye tilværelsen, klar for å møte fremtiden?

To spørsmål

Den siste tiden har mediene vært opptatt av hvordan toppidrettsutøvere håndterer livet etter at karrieren er slutt. Vi i Olympiatoppen og andre aktører, som Idrettens Karrieresenter, har formidlet hvordan vi jobber med dette. To spørsmål går igjen: 1. Hvem har ansvaret når en tidligere toppidrettsutøver sliter med å håndtere hverdagslivet? 2. Hva gjør dere for å hjelpe dem som slutter?

Olympiatoppen bidrar på flere områder, men ansvaret bør deles. Er den tidligere utøveren en arbeidstager i bedriften hun jobber i, en samfunnsborger på lik linje med alle andre i landet, eller først og fremst en tidligere toppidrettsutøver? Er det Olympiatoppen, særforbundene, arbeidsplassen, samfunnet, familien eller fastlegen som har ansvaret? Hva med utøveren selv?

Et liv utenom idretten

Alle tidligere toppidrettsutøvere har tilhørt et særforbund. Det er der de har vært på landslag, der de har hatt markedsavtaler og utøverkontrakter. Landslagene samarbeider så med Olympiatoppen for å nå felles mål for norsk toppidrett. I samspill med landslagene og utøverne har Olympiatoppen som arbeidsfilosofi å se og utvikle hele mennesket. I det ligger et menneskesyn om å bry seg om hverandre og anerkjenne at det finnes et liv utenom idretten, både underveis og etter idrettskarrieren. Olympiatoppen har et ansvar for å utfordre og støtte særforbundene til å ta disse problemstillingene på alvor. Her er vi ikke i mål.

Én av Olympiatoppens tre kjerneoppgaver i landslagsmodellen er å jobbe med relasjoner i lagene. Dette handler om, foruten å skape gode utviklingsmiljøer, hvordan vi har det sammen og hvordan vi behandler og tar vare på hverandre som mennesker. Altså, verdi- og lagarbeid i praksis. Landslaget skal være det beste stedet for utvikling og det beste miljøet for å ta vare på menneskene. Dette ble av internasjonale medier trukket frem som et suksesskriterium under OL i Pyeongchang. I en slik kultur spør vi hverandre «Hvordan har du det?», og vi mener det når vi spør.

Et enormt tomrom

Når Olympiatoppen er opptatt av helheten for toppidrettsutøverne, innebærer det blant annet at vi anerkjenner at utøvere bør ha flere identiteter som preger eller definerer dem som mennesker. Hvis hele identiteten er knyttet til å være idrettsutøver, risikerer man et enormt tomrom når karrieren er over og utøveridentiteten ikke lenger er bærende.

Det er mange typer identiteter som utenom utøverrollen kan prege en toppidrettsutøver gjennom og etter karrieren. Det kan for eksempel være rollen som familiemann, kjæreste, venn, student, forretningskvinne, trener, TV-ekspert eller en hvilken som helst fagutdannelse, eller yrke. Hvis alle eggene ligger i utøverkurven den dagen karrieren er slutt, kan selvbildet få en knekk og veien videre oppleves vanskelig. Det er i dette perspektivet Olympiatoppen jobber med utøverne både innen karriererådgivning og idrettspsykologi.

Tore Øvrebø. Foto: Svein Ove Ekornesvåg

Karriererådgivning

Alle utøvere i Olympiatoppen-systemet har tilgang til karriererådgivning underveis og etter at karrieren er slutt. Slik veiledning benyttes av mange norske toppidrettsutøvere, og kan enten ha fokus på tilpasset utdanning eller en fleksibel trainee-ordning i en bedrift, eller det kan være rådgivning på tampen av idrettskarrieren, for å stake ut kursen videre, identifisere utøverens kompetanse, ønsker og forventninger til livet etter at hun har lagt opp.

For noen oppleves det perfekt å kombinere utdanning/jobb og toppidrettssatsing, for andre er det aktuelt i perioder, mens det er helt uaktuelt for enkelte. Olympiatoppen har avtaler om tilpasset undervisning for toppidrettsutøvere med nærmere 20 universiteter og høyskoler. Arbeidet starter allerede på toppidrettsgymnasene.

Samarbeider med Forsvaret

Olympiatoppen mener ikke at alle utøvere nødvendigvis skal ta en utdannelse mens de er aktive, men vi vil bevisstgjøre dem om mulighetene og bidra til å hjelpe utøverne i overgangen til et nytt liv, uavhengig av om de har utdannelse eller ikke. I dette arbeidet har Olympiatoppen inngått et samarbeid med Forsvarets høgskole og Forsvarets veterantjeneste om et overgangsprogram, «Neste steg», for toppidrettsutøvere og elitesoldater.

Disse gruppene innehar en unik kompetanse som ikke kan dokumenteres med en formell utdanning. Hensikten med programmet er at deltagerne skal bli bevisst sin egen kompetanse fra toppidretten eller Forsvaret, samt hvordan man kan formidle denne erfaringen. 12 norske toppidrettsutøvere får anledning til å følge dette programmet i høst.

Selv om det varierer i hvilken grad utøvere ønsker å ta utdannelse eller oppsøke jobberfaring underveis i karrieren, er én ting sikkert: En dag er karrieren over. Da begynner et nytt liv. Utøvere som har tjent gode penger gjennom karrieren, opplever nok en økonomisk trygghet når de legger opp, men også de skal skape en ny plattform for livet videre. Olympiatoppens erfaring er at toppidrettsutøvere i idretter hvor det er beskjedne muligheter for økonomisk gevinst, som det er suverent flest av, er de som er mest opptatt av å oppsøke karriererådgivning og ta studier underveis i karrieren.

Går galt for noen

Noe av filosofien i Olympiatoppens arbeid er, sammen med ledelsen i landslagene, å følge toppidrettsutøverne gjennom hele utøverløpet, også inn i den nye livsfasen når karrieren er slutt. I den overgangsfasen er det mange endringer, og Olympiatoppen er opptatt av å støtte utøvere med ulik kompetanse ut fra den enkeltes behov.

Selv om Olympiatoppen og andre har tilbud og muligheter, så går det likevel galt for noen. Vi vet ikke nok om hvorfor. Idrettspsykolog Tom Henning Øvrebø, som er knyttet til Olympiatoppen og NIH, har nylig initiert et forskningsprosjekt som etter hvert vil involvere utøvere som har avsluttet karrieren. Olympiatoppen ser frem til å få mer kunnskap om disse spørsmålene.

Tom Henning Øvrebø. Foto: Paal Audestad

Inntil vi får mer innsikt i disse utfordringene, vil Olympiatoppen sammen med idrettene, med utgangspunkt i landslagsmodellen, gjøre det vi kan for at utøverne både underveis i toppidrettskarrieren og etterpå får gode råd og veiledning som kan bidra til å hjelpe dem i overgangen til livet etter at utøverne har passert målstreken for siste gang. Det betyr også at vi vil fortsette å spørre: Hvordan har du det, egentlig?

  1. Les også

    Northug trekker seg fra alle oppdrag: – Jeg har et alvorlig rusproblem

  2. Les også

    Å si at «Petter er Petter», ødelegger for Petter Northug

  3. Les også

    Northug mistet førerkortet for «alltid» i 2014. Derfor fikk han lappen tilbake.

Les mer om

  1. Toppidrett
  2. Olympiatoppen

Relevante artikler

  1. SPORT

    Hva gjør forsvarssjefen og idrettsheltene på joggetur sammen? De løser en felles utfordring.

  2. DEBATT

    Vi må snakke om den langvarige skjevfordelingen av ressurser innen norsk idrett

  3. OSLO

    Idrettsforbundet ber Oslo-idretten være mer restriktiv i koronaunntak

  4. SPORT

    Uhrenholdt Jacobsen: – Utdanning er ikke eneste vei for å rigge deg for livet etter karrieren

  5. LANGRENN

    Mener alle idrettsstjerner burde få tilbud om hjelp

  6. LANGRENN

    Idrettstopper strekker ut en hånd til Northug: – Døren står åpen