Rusreform – fra straff til hjelp | Jørgen G. Bramness og Anne Line Bretteville-Jensen
Behandling kan hjelpe de avhengige, men forebygging og skadereduksjon må styrkes for at Norge fortsatt skal ha en relativt lav rusmiddelbruk i befolkningen.
Rusreformutvalget leverte før jul en modig innstilling. Utvalgets mandat var at reaksjonene på ulovlig rusmiddelbruk skulle flyttes fra straff til behandling, blant annet for å fjerne moralismen fra storsamfunnets møte med personer med rusmiddelproblemer.
Ved å ta bort straffen kan skammen reduseres, og folk som sliter kan lettere komme til behandling. Men rusmiddelbruk kan føre med seg mange ulike negative konsekvenser, langt flere enn dem som lar seg behandle.
Rusreformutvalgets forslag vil ikke løse disse problemene, eller nå alle som berøres. Denne rusreformen kan oppnå noe, men andre tiltak må også vurderes.
Behandling gjelder avhengighet
Slagordet som har vært brukt for å «selge» rusreformen, har vært at man skal behandle i stedet for å straffe. Som annen behandling skal imidlertid rusbehandling være frivillig, ønsket og nødvendig. De aller fleste brukere av ulovlige rusmidler oppfyller ikke disse kriteriene.
Rusbehandling i Norge retter seg i hovedsak mot dem som er avhengige av rusmidler. Blant dem som bruker rusmidler, blir bare en liten andel avhengige. Og blant dem som blir avhengige, er det bare en liten del som ønsker og søker behandling. Det er denne, relativt lille gruppen av rusmiddelbrukere, som helsevesenet kan hjelpe.
Det er svært få av dem som tidligere kunne komme i politiets søkelys, som nå kan, eller skal, behandles. Dette fordi de ikke har en behandlingsbar tilstand. Man kan ikke behandle «bruk av cannabis på en lørdagsfest», og helsevesenet har ikke noe å tilby Exits Jeppe når han drar en stripe kokain. Dersom myndighetene ønsker å påvirke bruken av rusmidler blant dem som ikke ønsker eller ikke trenger behandling for et avhengighetsproblem, må andre tiltak på banen.
Andre helseproblemer
Er det så farlig, da? Om noen røyker litt cannabis eller drar en stripe kokain? Nei, kanskje ikke for mange. De kan bruke sin kokain, amfetamin, heroin, cannabis, MDMA eller LSD uten at dette medfører negative helsekonsekvenser. Akkurat som mange kan røyke tobakk, sykle uten hjelm eller kjøre uten sikkerhetsbelte uten at noe galt skjer.
Men vi vet at det medfører en økt risiko for helseproblemer å bruke rusmidler av ulike slag. Risikoen er selvsagt større hos dem som bruker mye rusmidler (og som har en behandlingsbar lidelse). Men siden det er relativt mange som bruker bare litt narkotika, tilsier den store talls lov at det nettopp er blant dem som bruker mindre og «kontrollert», at de fleste negative helsekonsekvensene oppstår.
Hos disse er det ikke avhengighet som er problemet, men heller de akutte problemene som oppstår under påvirkning av rusmidler. Dette inkluderer mange av de skadene man møter på legevakten i helgene, som for eksempel resultater av slåssing, fallskader, uønskede seksuelle hendelser eller skader som følgende av ruspåvirket kjøring. Rusutløste psykoser er også relativt vanlig.
De siste månedene er det kommet tre viktige artikler som viser at økt bruk av rusmidler og den økte styrken av cannabis i Europa har ført til en betydelig økning i antall rusutløste psykoser.
Aftenposten mener: Ja til avkriminalisering av narkotika
Sosiale problemer
Sosiale konsekvenser av rusmiddelbruk oppstår ofte, også blant dem som ikke søker behandling. Folk som er ruspåvirket, har nedsatte kognitive evner, de husker dårligere og er dårligere til å løse problemer. Dette kan gi reduserte jobb- og skoleprestasjoner, i neste omgang lavere produktivitet og lønn.
Demotivering og passivisering rammer en del unge rusmiddelbrukere. Effekter av brutte sosiale relasjoner og barn som lider under foreldres rusmiddelbruk går ofte under radaren til hjelpeapparatet, og konsekvensene kan uansett ikke alltid behandles.
Rusmiddelbruk øker med andre ord risikoen for mange negative konsekvenser knyttet til helse og sosiale forhold. Mange av disse blir ikke løst ved å tilby rusbehandling.
Politikere: Kjemp for en rettferdig ruspolitikk for brukerne | Kenneth Arctander
Forebygging
Om vi ønsker å gjøre noe med de fleste skadene som følger av rusmiddelbruk, må vi forebygge! Vi sier ikke at kriminalisering er en god forebyggingsstrategi, men det er en forebyggingsstrategi, og den kan ikke erstattes med behandling.
For å holde rusmiddelbruk og rusmiddelrelaterte skader på et lavt nivå, må vi ha en annen forebyggingsstrategi og økt fokus på skadereduksjon. I kjølvannet av rusreformutvalgets overlevering av sin NOU har vi sett reportasjer fra marginaliserte rusmiddelbrukere i norske storbyer. Her skal vi selvsagt tilby behandling og holde lovens lange arm unna. Men selv om disse er det mange forbinder med «rusmiddelbrukere», representerer de slett ikke alle brukere av rusmidler. Ikke engang de fleste.
Økt bruk på sikt?
Det er mange forhold som påvirker unges rusmiddelbruk. Lovgivning og straffetrussel er bare én av flere faktorer som har betydning for om man sier ja eller nei når de tilbys en joint, en pille eller en stripe. Med eller uten kommende lovendring ser vi at flere av de faktorene som påvirker rusmiddelbruk, endres.
Økt bruk kan komme på grunn av endrede priser, holdninger til bruk, oppfatning av hvor farlig det er å bruke, nye typer av rusmidler, nye inntaksmåter osv. Økt bruk vil gi økte problemer. Behandling kan hjelpe de avhengige, men forebygging og skadereduksjon må styrkes for at Norge fortsatt skal ha en relativt lav rusmiddelbruk i befolkningen.
Dette er den første av tre kronikker om Rusreformutvalgets forslag fra Jørgen G. Bramness og Anne Line Bretteville-Jensen, seniorforskere ved Folkehelseinstituttet.
