Kronikk

Martyrdommens kraft | Mah-Rukh Ali

  • Mah-Rukh Ali
    Forfatter av boken «Iran og det nye Midtøsten»

Iranske statlige medier meldte at flere millioner hadde inntatt gatene, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser sørgende i Kerman, Iran, tirsdag. Foto: Erfan Kouchari / Tasnim News Agency

Disse dagene er sorgens dager i Iran. De vil være lange og mange, for sorgprosessen blir selve opptakten til Irans hevnaksjon.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Iran har en lang og dyp kultur med å hedre martyrer inn i evigheten. Etter likvideringen av Qasem Soleimani kommer hele nasjonen til å sørge intenst og lenge.

For iranerne er sorgen selve forspillet til en hevnaksjon.

Ren krigserklæring

Kun så vidt inne i den første uken av det nye tiåret, fremdeles med ferske nyttårsforsetter og urealistiske drømmer om å begynne med blanke ark, så knuser president Donald Trump alle håp til millioner av folk i Midtøsten om å gå inn i det nye året med stabilitet.

Men denne gang rammer Trump hardt og langt flere enn iranere. Etter direkte ordre fra den amerikanske presidenten blir den legendariske iranske generalen Qasem Soleimani drept i et droneangrep sammen med en høytstående irakisk militsleder i Bagdad.

Les også

Hvordan kan Iran ta hevn uten å utløse storkrig? På TV diskuteres til og med dusør på Trump.

Soleimani ble beskrevet som den nest mektigste i Iran rett etter landets øverste hellige leder, en nøkkelstrateg og hovedarkitekten for iransk innflytelse og posisjon de siste tiårene. En myteomspunnet skikkelse som pleiet et nært forhold til ledere i Midtøsten, samt bygde opp militsgrupperinger som befestet Irans rolle som en hovedaktør i regionen tross knallharde sanksjoner.

Da han ble drept, var Soleimani på besøk i Irak, angivelig fordi han skulle megle om et mindre konfliktfylt forhold til Saudi-Arabia, ifølge den irakiske statsministeren Adel Abdul Mahdi. Dette ville i så fall ha vært i USAs interesse.

Nå er alt snudd opp ned. Med likvideringen punkteres alle forsøk på dialog, og Midtøsten kastes ut i en ny krise som vil få svært kostbare ringvirkninger.

Alt som er investert av diplomati og forsøk på forsoning de siste årene, virker bortkastet.

Nå er ikke alt bare tilbake til utgangspunktet før atomvåpenavtalen med Iran fra 2015 – det er mye verre.

Drapet sees på som en ren krigserklæring.

Opptakt til hevnaksjon

Det umiddelbare etterspillet i Iran er sjokk og sorg. Som et mønstret persisk teppe hadde folkemengder dekket hver eneste synlige krok av Teherans gater i forbindelse med gravleggelsen av Soleimani mandag.

Irans øverste leder Ayatollah Khamenei brøt ut i gråt. Det er svært sjelden og et uvanlig bilde av en leder som lever av å vise styrke.

Irans øverste leder Ayatollah Khamenei (t.v.) brøt ut i gråt, skriver kronikkforfatteren. Foto: Iran Press / Iran Press

Iranske statlige medier meldte at flere millioner hadde inntatt gatene. Ikke siden den iranske revolusjonen i 1979 eller dødsfallet til Ayatollah Khomeini ti år senere, i 1989, har iranere vært vitne til tilsvarende.

«Jeg holdt på å bli trampet ned og skadet», fikk jeg melding om fra en bekjent i Iran som var ute og fulgte massene og sendte bilder fra en overfylt metro i Teheran der folk roper om hevn mot USA. Selv regimekritiske stemmer var overveldet av responsen.

«Gale Trump. Ikke tro at alt er over med min fars martyrdom», sa datteren Zeinab Soleimani i en tale og advarte om mørke dager for amerikanerne.

Generalen ble fraktet til Qom, den hellige byen sør for Teheran, sjiamuslimenes Vatikanet, og deretter videre for å bli gravlagt i sin hjemby Kerman.

Disse dagene er sorgens dager i Iran. De vil være lange og mange, for sorgprosessen blir selve opptakten til Irans hevnaksjon.

Les også

Soleimanis etterfølger lover hevn over USA

Svart er favorittfargen

Martyrdommen har en helt unik og sentral plass i det iranske samfunnet. Folk utenfra er ikke i stand til å forstå dimensjonene av sorg og hvordan denne sorgen faktisk er synonym med glede.

Martyrdom, ofring og sorg er grunnpilarene i den iranske folkesjelen. Svart er favorittfargen. Blod er symbol på ofring – og de modige ofrer seg.

Da jeg reiste i Iran for to år siden, var jeg overrasket over å se hvordan svære plakater og tegninger av krigshelter som døde i Iran-Irak-krigen, fremdeles dominerte gatebildet. Over en halv million iranere døde i krigen og bidro til å utvide betydningen av martyrdom i det moderne Iran.

Historisk kan martyrdommen spores helt tilbake til det avgjørende slaget ved Karbala i 680, som splittet sunni – og sjiamuslimer. Siden er det nærmest blitt en besettelse. Alle høytider sentreres rundt sorg, som ashura, Imam Husseins martyrdød ved Karbala, til moderne tid med revolusjonen i 1979, Iran-Irak-krigen og nå med drapet på Soleimani.

I islam har generelt martyrdommen en sterk plass gjennom shahid, den som vier livet sitt for religionen. For sjiamuslimene er martyrdommen avgjørende, og for iranerne er den altomspennende.

Ingen fest, ingen høytid er større enn sorgen. Det gjør godt å ha det vondt, som jeg skriver i boken min Iran og det nye Midtøsten.

Ingen ønsker å bli dratt inn

Det aller viktigste er likevel spørsmålet om suverenitet. Angrepet blir ansett for å være et grovt overtramp mot både Irans og Iraks suverenitet.

Likvideringen av Soleimani skjedde på irakisk jord, med ingen respekt for Iraks suverenitet. Kan amerikanerne bare sånn helt uten videre ta seg til rette i et annet land og ta livet av en person? spør folk seg.

Angrepet etterlater et inntrykk av at USA ikke lenger anerkjenner noen spilleregler.

Den umiddelbare reaksjonen så vi da 170 i det irakiske parlamentet stemte for å kaste ut utenlandske styrker. Videre forverres det av Trumps trusler om å angripe 52 steder, mange av dem av stor religiøs og kulturell betydning for iranerne.

Les også

Forsvarsaksjene gikk til værs. Dette skjedde i kulissene da USAs president valgte å drepe en av Irans mektigste menn.

Truslene og angrepet blir møtt med avsky i både Iran og Irak. Angrepet samler to landene. Også Saudi-Arabia og statene i Gulf-regionen vil holde seg lavt nå og være forsiktige fordi situasjonen er så delikat. Selv Israels Benjamin Netanyahu er sitert på at de ikke vil bli dratt inn i konflikten mellom USA og Iran.

Et tydelig fellestrekk i de internasjonale reaksjonene er distanseringen fra Trumps ordre om likvideringen og poengteringen fra alle hold om at dette har USA vært alene om. Ingen ønsker å bli dratt inn i dette. Derfor er det grunn til å tro at amerikanernes territorielle og strategiske posisjon i Midtøsten vil endre seg raskt, der USA også vil miste allierte.

Vil føre til en forverring

Når Soleimanis kiste senkes, vil en etterfølger i Iran reise seg. Iran har lovet hevn. De vil slå tilbake, men det kan ta tid. Første prioritet for Iran vil være å redusere amerikansk tilstedeværelse i regionen og få en USA-ledet koalisjon ut av Irak.

Ingen er uerstattelige, heller ikke Soleimani, men ydmykelsen som nasjonen er utsatt for, gjør at iranerne kan finne en styrke i sorgen etter ham som vil føre til en forverring av det allerede katastrofale bildet i Midtøsten.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Iran
  2. Midtøsten
  3. USA
  4. Irak
  5. Donald Trump

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Tusenvis samlet til begravelse i Soleimanis hjemby

  2. VERDEN

    Soleimanis etterfølger lover hevn over USA

  3. VERDEN

    Missilangrep i natt: Iran kaller angrepet selvforsvar. Trump melder at «alt står bra til»

  4. VERDEN

    Khamenei: Trump er en klovn

  5. VERDEN

    Iransk toppgeneral drept, Trump beordret angrepet

  6. VERDEN

    Verden pustet ut etter fem døgn med krigsfrykt. Har den noen grunn til det?