Kronikk

Kan gratis skolemat utjevne sosiale helseforskjeller? | Frøydis N. Vik og Nina C. Øverby

  • Frøydis N. Vik
    Førsteamanuensis ved Universitetet i Agder
  • Nina C. Øverby
    Professor ved Universitetet i Agder

Den legendariske Oslofrokosten ble innført på 1930-tallet for å sikre skolebarn et næringsrikt måltid i løpet av skoledagen. Bildet er tatt på Bekkelaget skole i 1952. Foto: Ragnar Johnsen/Oslo Museum

Det er særlig barn med lav sosioøkonomisk status som ikke har med seg nistepakke.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ja, nylig publisert forskning viser nettopp dette. I Skolematprosjektet i Agder fant vi at gratis skolelunsj (brødmåltid i henhold til kostrådene og frukt/grønnsaker) virker sosialt utjevnende. Servering av gratis skolelunsj i et helt år bidro til at elevene som hadde foreldre med lavt utdanningsnivå, spiste sunnere på skolen enn tidligere.

Frøydis N. Vik er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Toppforskningssenteret Lifecourse Nutrition.

Denne endringen fant vi ikke blant elevene med foreldre med høyt utdanningsnivå. Derfor kan vi si at gratis sunn skolemat virker sosialt utjevnende. Elevene som fikk gratis skolemat, hadde et signifikant høyere inntak av frukt, grønnsaker og fiskepålegg enn kontrollgruppen som hadde med matpakke hjemmefra som vanlig.

Dette viser at det er mulig å bedre matvanene til elevene på skolen. Frem til nå har ingen vist at gratis skolemat bidrar til å utjevne sosiale forskjeller.

Nina C. Øverby er professor ved Universitetet i Agder, Toppforskningssenteret Lifecourse Nutrition.

Nistepakke og sosioøkonomisk status

Skoleelever spiser minst ett måltid om dagen på skolen, og det er en vesentlig del av elevers daglige inntak av mat og drikke. I løpet av grunnskolen har et barn spist 1900 måltider på skolen (1.-10. klasse). De fleste barn har med seg nistepakke, men jo eldre de blir, jo færre er det som har med matpakke. Det er særlig barn med lav sosioøkonomisk status som ikke har med seg nistepakke.

Vi har lenge visst at det er store forskjeller i kostholdet mellom barn og unge med foreldre med høy og lav utdannelse. Det er også store forskjeller i helse i de samme gruppene. Et av de viktigste folkehelsemålene har de siste årene vært å redusere slike forskjeller. Derfor er disse resultatene viktige.

Viktig at maten er gratis

For at et tiltak skal virke sosialt utjevnende, viser tidligere forskning at tiltaket bør være gratis. Hvis ikke er det i større grad foreldre med for eksempel høy utdanning/inntekt som velger å betale mat- eller fruktordninger for sine barn enn foreldre med lav utdanning. Da kan tiltaket heller forsterke forskjellene.

Så for elever fra familier med dårlig råd, er det særs viktig at for eksempel skolefrukt eller skolelunsj er gratis.

Hvor viktig er et sunt skolemåltid?

Hva vi spiser er viktig for helse og trivsel. I Norge er kosthold og tobakk de viktigste livsstilsfaktorene for tidlig død og sykdom. Det er milevis ned til den tredje og fjerde risikofaktoren på listen. Vi nordmenn har generelt god helse, men vi har mye å gå på når det gjelder et helsefremmende kosthold.

Vi spiser mer pizza enn fisk. Vi spiser langt mindre av frukt og grønnsaker som vi trenger, og det er mer enn godt dokumentert at hvis vi spiser «fem om dagen», så forebygger vi livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom, enkelte typer kreft og diabetes. Mange spiser for mye sukker, og jenter generelt får i seg for lite jern, jod og folat.

Vi vet at gode matvaner etableres tidlig i livet og har betydning for egen helse senere i livet. Det er en av grunnene til at Verdens helseorganisasjon (WHO) mener at sunn mat og ernæring bør være høyt prioritert på europeiske skoler, siden det har positiv effekt på barnas helse og trivsel. I Norge har det vært en diskusjon om skolemat i lang tid.

Les også

Aftenposten mener: Gratis skolemat til alle er unødvendig

«Oslofrokosten» fra 1930-tallet

La oss ta et kort historisk blikk på skolemat i Norge: I 1880-årene fikk fattige norske skolebarn tilgang på gratis varm mat på skolen (havresuppe med melk). Skolebarn som ikke kom inn under denne ordningen, fikk tilbud om å kjøpe den samme maten for 10 øre porsjonen.

Så ble Oslofrokosten innført på 1930-tallet fordi Oslos daværende leder av skolehelsetjenesten, lege Carl Schiøtz, mente at den varme skolemiddagen ikke var næringsrik nok.

Frokosten besto av en halv liter nysilt melk, to skonroker med margarin eller mysost, smørbrød, rå gulrøtter, eple, banan eller appelsin. Ikke alle kommuner hadde råd til å innføre Oslofrokosten, og i 1935 foreslo distriktslege Olav Lien «Oslofrokosten som medbrakt skolemat» i sitt distrikt Sigdal: kjent som Sigdalsfrokosten (melk, råkost og medbrakt skolemat). Den er i dag synonym med den særnorske «matpakken».

Vi mener at det nok en gang kan være nyttig å diskutere skolemat som et strukturelt tiltak for å bedre kosthold, helse, kognitiv utvikling og utjevne sosiale forskjeller.

Lovbestemt gratis skolemat i Sverige og Finland

Visste du at Norge skiller seg ut fra de fleste andre land når det gjelder skolematordninger? Det er en utbredt holdning i Norge at det er et foreldreansvar at elevene får med seg sunn mat og eventuelt frukt/grønt på skolen. Det synet deles ikke av Finland og Sverige.

I Finland er det nedfelt i lov fra 1948 at det skal tilbys gratis mat i skolene. Dette er et varmt måltid, og det vektlegges at det er en del av skolens omsorg for elevene, og at måltidene også er en læringsarena.

Sverige har også bestemt ved lov at det skal være et gratis varmt måltid på skolen. Til tross for nedskjæringer i den finske skolen, har de valgt ikke å røre skolematen som de er svært stolte av.

Les også

Ap vil ha skolemat til alle, gratis SFO for de yngste og fortsatt lekser

Maten trenger ikke være varm

Vår norske matkultur er å spise et kaldt måltid midt på dagen i motsetning til praksis i Sverige og Finland, så det trenger da ikke være varm mat hvis politikerne ønsker å innføre skolemat.

Arnt Steffensen påpekte nylig i denne avis at hverken infrastruktur eller personell er på plass i skolene for å servere varm mat. I vårt prosjekt satte elevene og deres foreldre stor pris på et variert og sunt brødmåltid med frukt/grønt, og det er mer enn godt nok. Det er også en langt rimeligere og mer praktisk ordning hvor for eksempel elevene selv kan bidra med å lage til.

Voksne har matservering på jobben

De aller fleste store arbeidsplasser har prioritert ordninger for matservering for sine ansatte enten i form av kantiner, jobbfrukt, osv. Det gir økt produktivitet og jobbtrivsel. Men skoleelever i Norge har en ordning som har endret seg lite de siste 80–90 årene. Samfunnsendringer har siden skjedd på mange fronter, blant annet ved at mange familier har to fulltidsarbeidende voksenpersoner, det er mer utbredt med ferdigmat som kun trenger oppvarming, og familien har mindre tid rundt middagsbordet. Dette har ført til at mange familier opplever tidsklemma.

Gratis skolemat er en måte å utjevne sosial ulikhet på. Det er opp til våre politikere å ta stilling til om det skal skje en endring.

  • Les også:
  1. Les også

    Gratis skolemat er smør på valgflesk | Joacim Lund

Les mer om

  1. Skolemat
  2. Matpakke
  3. Ernæring
  4. Skole og utdanning

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Gratis vegetarskolemat er vanskelig å svelge

  2. POLITIKK

    Høyre anklager Støre for vingling om skolemat

  3. KOMMENTAR

    Gratis skolemat er smør på valgflesk

  4. POLITIKK

    Høyst uklart hvor mye Aps skolematløfte vil koste

  5. POLITIKK

    Ap puttet skolematforslag i skuffen i 2006: – Vi vet mer nå, sier Støre.

  6. OSLO

    Ap vil bruke 300 millioner årlig på å gi skolemat til Oslo-elever