Kronikk

Aps innvandringspolitikk er en svart boks | Michael Tetzschner

  • Michael Tetzschner
    nestleder, Stortingets utenriks- og forsvarskomité (H)

Det er ikke bare Ap som har behov for å avklare sitt syn i innvandringspolitikken, men også lederen, skriver Høyres Michael Tetzschner om Ap-leder Jonas Gahr Støre. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

Jonas Gahr Støres forsvar av eget parti er en oppvisning i kunsten å svare uten å svare.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 19. juli skriver Harald Stanghelle at Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg blir forsinket, angivelig på grunn av intern uenighet, og at partiveteraner etterlyser større tydelighet om hva Aps linje skal være fremover.

Stanghelle ser ut til å ha gode kilder for splittelsen mellom Oslo Ap og de andre bypartienes «velkommen»-holdning og resten av partiet.

Michael Tetzschner (H) er nestleder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Foto: Privat

Han trekker så paralleller til andre sosialdemokratiske partier. Først det svenske, som i valgåret har fremstått med nye, mer restriktive holdninger til innvandring. Dernest viser han til den danske sosialdemokratiske lederen Mette Fredriksen, som helt siden hun overtok i 2015 har styrket partiet ved å akseptere den mest tilbakeholdne innvandringspolitikk etter nordisk målestokk.

Til slutt siteres Aps Masud Gharahkhani, som krever større kontroll med innvandringen. Stanghelle gir indirekte uttrykk for at Ap – i motsetning til Gharahkhani – jo bare kan holde seg til de brede forlikene, da norsk uenighet om innvandring er «90 prosent retorikk og 10 prosent realpolitikk».

Hvilke faktafeil?

Svaret fra Ap-leder Jonas Gahr Støre er interessant lesning. Først og fremst i kunsten å svare uten å svare. Etter å ha åpnet med at Stanghelle tar feil på flere viktige punkter, etterlates vi i uvisshet om hvilke konkrete fakta om rivningene i Ap Stanghelle har tatt feil av.

Jeg vil alltid argumentere for at et parti skal kunne diskutere sin politikk åpent uten å bli avkrevd øyeblikkelige avklaringer og standpunkter, for eksempel i forbindelse med en programprosess. Likevel gir Støres svar nye bidrag til uklarhet.

Forlikene som Støre viser til i forrige periode, er de samme forlikene som han i forbindelse med partiets ettervalgsanalyse tok avstand fra. Ap skal fremover som alternativ til Regjeringen, samle flertall med Rødt og SV.

Dette ønsket har allerede smittet over på partiets opptreden i en rekke saker der partiet har latt seg påvirke og radikalisere etter stortingsvalget. Sammenholdt med utsagnet mot forlik kan man anta at innvandringspolitikken blir lagt et sted mellom Ap og SV hvis Støre en dag skulle overta.

Les også

En 35 år gammel iransk flyktning fra Drammen har satt fyr på innvandringsdebatten i Ap

Må avklare sitt syn

Glemt er heller ikke at Støre, på tross av regjeringserfaring, brukte sitt første landsmøte som sittende leder til et personlig utspill om å hente 10.000 syrere ekstraordinært til Norge innenfor 20 måneder. Det skjedde helt uten økonomiske, sikkerhetsmessige eller andre konsekvensvurderinger.

Eller at Støre fremmet mistillitsforslag mot Grete Faremos etterfølger som justisminister, Anders Anundsen (Frp). Det skjedde fordi Anundsen hadde det formelle ansvaret for at Faremos retningslinjer til politidistriktene om effektuering av lovlig fattede utvisningsvedtak var blitt stående.

Støre var i sin første tid som leder ivrig etter å fremstå mer som myk og idealistisk i innvandringspolitikken. Det er derfor ikke bare Ap som har behov for å avklare sitt syn i innvandringspolitikken, men også lederen.

En ny vending

Jeg deltok nylig på et forum i Wien for parlamentarikere som arbeider med europeiske spørsmål. Der ble det klart for meg at diskusjonen om migrasjon nå føres på oppdaterte og mer realistiske premisser i de aller fleste demokratiske land i Europa. Møtet ble avholdt nylig i Østerrikes nasjonalforsamling i anledning landets formannskap for EU i annet halvår.

Møtet fant sted i etterkant av den interne enigheten som ble oppnådd i Angela Merkels tyske regjering, mellom Merkels CDU, søsterpartiet CSU og sosialdemokratiske SPD. Møtet fant også sted etter EU-toppmøtet. Problemene har vært formidable, men samtidig ser man en fornyet evne til å finne frem til løsninger som er holdbare over tid.

For det første tar man utgangspunkt i et forhandlet regelverk som er fremforhandlet i Schengen-avtalen og i Dublin-forordningen, men med de tilpasninger som blir nødvendige. Det vil si at EU og EØS har en yttergrense og at den må forsterkes for å lette migrasjonspresset på grensestatene, i første rekke Italia.

Dublin-forordningen må oppdateres, og Frontex som håndhevingsinstans i grensespørsmål må styrkes både ressursmessig og juridisk.

Les også

Jeg tok statsborgerprøven. Det var bortkastet tid og penger. | Francis Augusto Medeiros-Logeay

Satt på spissen

Den europeiske nyorienteringen understreker at det er legalt å kontrollere migrasjon både på EUs yttergrense og mellom statene når det gjelder sekundærmigrasjon. Kravet om nasjonal grensekontroll er særlig satt på spissen mellom Østerrike og Tyskland, og internt i storkoalisjonen, hvor avvisning på grensen av personer uten innreisehjemmel har vært reist som et krav fra CSU.

Det tyske kompromisset består i et tilvist transittopphold, som betyr at personer ikke avvises ved statsgrensen, men heller ikke gis fri innreise til landet. I dette ligger en erkjennelse av at EU- og EØS-stater prinsipielt ikke har mindre rett til grensekontroller enn andre stater.

Kontroll over et definert territorium er selve definisjonen av statlig suverenitet. Nødvendigvis betyr det også suveren kontroll over grensepasseringer.

Les også

Sverige tar igjen for det tapte i innvandringsdebatten | Frank Rossavik

Hvilke forpliktelser?

For øvrig har man ikke lyktes i å forhandle frem en felles flyktningpolitikk på europeisk nivå. For å dekke de mest konkrete behovene, vil Tyskland inngå bilaterale returavtaler til aktuelle frontstater.

For Norges del betyr dette at vi ikke er forpliktet til å motta asylsøkere som ikke primært er ankommet til Norge. De forpliktelsene Norge tar på seg internasjonalt, følger ikke av noen overnasjonal europeisk flyktningpolitikk, slik en formulering i Støres svar ser ut til å henvise til.

I tillegg er det helt avgjørende for den avtalte interne reisefriheten mellom Schengen-landene at den ytre grensen ivaretas. Her står vi i den situasjon at hele Schengen-samarbeidet også hviler på at den enkelte nasjonalstat hevder sin suverenitet, ikke bare på egne vegne. For øvrig er det ikke den frie bevegeligheten mellom EØS-land som er problemet, men folkevandring fra økonomisk tilbakeliggende regioner utenfor Europa.

Les også

Massemigrasjon er et epokegjørende fenomen. Italia har allerede tatt grep. | Alberto Colella

Velger outsiderpartier

Det er også en økt erkjennelse av at velgerne i etablerte demokratier er mer villige til å bruke uansvarlige outsider-partier enn de tradisjonelle styringspartiene, selv om de måtte være sterkt uenige med dem i de fleste andre spørsmål. Særlig hvis dette er det de oppfatter som det eneste middel til å hindre en gjennomgripende endring av egne samfunn de ikke selv har hatt innvirkning på.

Myndighetene i nasjonalstatene vil ikke få mandat fra velgerne til ytterligere delegering av myndighet som skal verne landenes territorielle integritet, før hele EU-området kan tilby det samme på yttergrensene.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Politikk
  2. Innvandring
  3. Michael Tetzschner
  4. Jonas Gahr Støre
  5. Arbeiderpartiet (Ap)

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Når vi har klart å samle tre regjeringspartier, bør man kunne forvente en tydelig innvandringspolitikk fra Ap

  2. DEBATT
    Publisert:

    Jonas Gahr Støre: – Regjeringspartiene spriker om innvandring. Og Michael Tetzschner er talende stille om akkurat det.

  3. VERDEN
    Publisert:

    Forsker: De østeuropeiske landene kommer best ut av EUs migrantavtale

  4. DEBATT
    Publisert:

    Støre svarer Stanghelle: Når verden endres, må politikken endres. Migrasjonsfeltets virkelighet er endret

  5. DEBATT
    Publisert:

    Pinlig og uredelig om Arbeiderpartiets innvandringspolitikk

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    Hadde Listhaug sagt det samme som Aps talsperson, ville Støre vært først i køen som anklaget henne for å gjøre Norge «kaldere og hardere»