Kronikk

Læreren har påtatt seg rollen som underholder | Lisa Kara Fröyland

  • Lisa Kara Fröyland
    
Ungdomsskolelærer i Osloskolen


Skolene marsjerer i en retning ingen har pekt ut. Hva blir konsekvensene for elevene, spør kronikkforfatteren. Bilde fra Kongseik ungdomsskole. ILLUSTRASJONSFOTO: Morten Uglum

Å være kamerat-lærer i stedet for voksenperson-lærer er misforstått relasjonsbygging.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ungdomsskolen er ikke hva den var, sier de som har meninger om mangt. Pedagogene i skoleverket, disse som nærmer seg pensjonsalder nå og har noen tiår i skolen å trekke personlig erfaring fra, sier seg ofte enige. Dog setter ikke alle samme fortegn foran «før» og foran «nå».

At det har skjedd en utvikling, er alle enige om. At det har vært en utvikling til det bedre, er ikke enigheten like stor.

I takt med at fagfornyelsen i 2020 rykker nærmere, blir usikkerheten større: Lærer elevene stadig mer i norsk skole? Spørsmålet mange stiller seg, er om utviklingen over tid har ført til forbedring i kvaliteten på læringen. Lærerne tilpasser seg elevene, men til hvilken pris? Og hva er det som gjør at lærerne anno 2019 tenker at elevene skal underholdes gjennom skoledagen?

Lisa Kara Fröyland er ungdomsskolelærer i Oslo-skolen.

Ungdommen er vant til å konsumere

All den tid læring er målet for skolen, er det grunn til bekymring over dagens ungdomsskole, slik jeg kjenner den. Dagens ungdomsskolegenerasjon kan sees som en underholdningsgenerasjon som er vant til å velge menyen og få servering, men ikke å måtte være med på å dekke bordet selv.

Læreren har påtatt seg rollen som underholder, eller entertainer, hvis man skal modifisere etter gruppen man konkurrerer med: influenserne.

Ungdommen er vant til å konsumere, ikke å produsere. All produksjon oppfattes som noe man må restitueres fra i etterkant, og i mange klasserom underbygger læreren denne forestillingen ved å sette på en film som uttalt belønning for god arbeidsinnsats. På samme måte er arbeidsro i timen et gode, ikke en normaltilstand.

Hvis elevene har vært så hyggelige at de har «gitt» læreren en tilstand av arbeidsro som ramme for en time, blir de tilgodesett med en belønning, som å få gå tidligere fra timen, eller at man det siste kvarteret skal gjøre noe annet (enn læring) som oppfattes som morsommere (enn læring).

Les også

Skolen har et humanitært problem

Aktivitetsstyrt undervisning

Tilpasningsdyktige lærere har basert undervisningen på cliffhanger-effekten for å tillempe timene til elevenes bingewatching-kultur.

Med det vil lærerne som yrkesgruppe ha trengt seg inn i et hjørne, der hver time og økt må ha et element av avhengighetsdyrkende «se-hva-som-skjer» for å få publikum i klasserommet med seg over i det neste og det neste – for å holde det gående i 45 eller 60 minutter.

Forskningsbasert undervisning

Bøker om adaptiv læring, baklengsplanlegging og vurdering for læring er bare noen av de studiene som passerer over hodene på hardtarbeidende ungdomsskolelærere som ikke har tid til å ta stilling til om de driver med behavioristisk læring, om de lener seg på et kognitivt læringssyn eller om de kjører på med konstruktivistiske vinklinger i klasserommet.

Til tross for at teoritrygghet gir faglig kompetansestyrke, er det i hverdagen mer fokus på hvem som ikke kan sitte ved siden av hvem for at det skal bli et minimum av arbeidsro.

Svaret blir fort en overdreven understøttelse av den moderne tids læringsteori, konnektivisme, som tar utgangspunkt i at kunnskapen finnes utenfor hodet på den enkelte og at man kan hente kunnskap på nettet ved behov. Dette er også i tråd med elevenes egen oppfatning. Alt finnes et tastetrykk unna – hvorfor stresse med å huske og kunne når man kan innhente ved behov?

Les også

Hvorfor føler mange elever seg så stresset på videregående? Her er noen svar.

Filmsnutter og digitale spill tar over

For en lærer som føler at jobben med å følge opp x antall fag, klasser og elever blir for stor, blir didaktikken kun en staffasje som man la bak seg idet man mottok bachelor-beviset. Læreplankunnskap er et av didaktikkens kjerneområder, og der er skolene flinke til å vise pedagogisk lederskap overfor lærerne. Formålsparagrafer og overordnede mål gjennomgås i plenum, og det diskuteres på et overordnede nivå hvor viktig de er å få nedfelt de viktige stikkordene derfra i fagplanene.

Didaktisk analyse, eller baklengsplanleggingen i det daglige, kommer fort i bakgrunnen for hvordan-kjepphestene, der en god filmsnutt, et morsomt digitalt spill eller en engasjerende lek kan ta helt over for undervisningens hva og hvorfor. Og har en lærer først funnet en ressurs eller et læringsmiddel som får elevene til å smile og le, da har dette hjelpemiddelet i undervisningen fort fått status som «flerårig».

Les også

Vilde ble syk av å gå på skolen

Kamerat-lærer i stedet for voksenperson

Å være lærer er å være fleksibel på metode og tilnærming, men teoretisk bunnsolid på kompetansemål og dannelsesambisjoner.

Å være lærer er å være en autoritet som ikke utnytter sin makt til å bli autoritær, men som heller ikke unnslår seg for å være klasserommets fagperson, voksenperson og øverste myndighet.

Relasjonsbygging fremholdes som en nøkkel til god læring, initiert av lærer og omdannet til kompetanse hos eleven. Misforstått relasjonsbygging gjennom å være kamerat-lærer i stedet for voksenperson-lærer bidrar til å viske ut grensene mellom læreren som voksenperson og læreren som privatperson.

Jeg ser et generasjonsskifte i så måte, der yngre lærere har en større tilbøyelighet til å «gå utenom» ubehageligheter for å opprettholde status quo på relasjonsfronten, kutte ut fra undervisningen det de personlig synes er «kjedeligere» elementer innenfor fagstoffet og legge opp til et klasseromsklima der det er greit å ha airpods i ørene fra du kommer til du går.

Les også

Er @Helsesista egentlig en helsetjeneste?

Lærerne tilpasser seg elevene

Så altså: Lærerne tilpasser seg elevene, og det bør være et betimelig spørsmål å stille hvilken pris den norske ungdomsskolen betaler for dette.

Innholdet i skolen er under revisjon i forbindelse med den store fornyelsen av fagene inn mot 2020. Hva med lærerens rolle? At læreren skal ha handlingsrom og autonomi i sine valg av læringsressurser, metoder og aktiviteter, er hevet over de fleste diskusjonsplattformer pr. i dag.

Mangfold er ønskelig. Det er derimot når en hel yrkesstand mer eller mindre i ubevisst takt marsjerer i en retning ingen har pekt ut, det er da vi bør sette på flombelysningen, trykke på pauseknappen og få et overblikk over situasjonen. Quo vadete?

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Oslo-skolen
  2. Undervisning
  3. Skole og utdanning

Oslo-skolen

  1. KOMMENTAR

    Kommentar: Hvordan ville konflikten rundt Oslo-skolen ha endt uten varslene?

  2. OSLOBY

    Eks-direktør om konflikten: – Byrådet har ingen faktisk dokumentasjon

  3. OSLOBY

    «Manglende åpenhet, detaljstyring og frykt for represalier»

  4. KRONIKK

    Oslo-skolen tør å satse. Fortsett med det.

  5. KRONIKK

    Det brenner på Stovner. Hvem skal slukke brannene?