Kronikk

Klimaflyktningene som ikke kommer hit

  • Vikram Kolmannskog

De fleste mennesker på flukt har ikke ressurser og nettverk til å reise langt og forblir i sine egne land. skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra 2011 og viser somaliske flyktninger i Kobe flyktningleir ved Dolo Ado, nær grensen mellom Etiopia og Somalia. THOMAS MUKOYA

Millioner flykter i sammenheng med klimaendringer og katastrofer. Heller enn skremselsbilder bør vi fokusere på å forebygge flukt og bedre deres rettigheter.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ifølge den siste rapporten fra FNs klimapanel kan klimaendringene ha betydelige effekter på migrasjon og flukt. Media har presentert dette som at FN uttaler at «Nå kommer klimaflyktningene». Mens noen tyr til skremselsbilder, har andre ment at vi trenger en ny flyktningkonvensjon for å sikre deres rettigheter.

Ingen av perspektivene er særlig nyttige. Vi vet ikke mye, men vi vet noe om de såkalte klimaflyktningene.

Jeg møtte Ahmed i Kairo i juni 2012 da jeg holdt på med min forskning om klima, flukt og rettigheter. Vi snakket om tørken som startet i 2011 på Afrikas Horn.

Vikram Kolmannskog. Ida I. Bergstrøm

— Jeg så mye elendighet, sa han. Familien hans var bønder og nomader som flertallet av Somalias rundt ni millioner innbyggere. Familien mistet alle dyrene sine. En onkel ble syk og døde.

(U)naturkatastrofer

Tidligere ga de navn til tørkekatastrofene i Somalia, men de siste tiårene har de blitt en navnløs normal. Dette er symptomatisk for en mer generell global trend med høyere temperaturer og endringer i ekstremvær.

En ny forståelse av katastrofer som ikke bare «naturlige» er i ferd med å bre om seg. For det første er det konsensus om at menneskene spiller en viktig rolle i klimaendringene og dermed endringene i ekstremvær. For det andre er det menneskelige faktorer i alle katastrofer, fordi graden av katastrofe avhenger av menneskelig sårbarhet og handlinger eller unnlatelser fra myndigheter og andre før, under og etterpå. En katastrofe er en kombinasjon av et naturfenomen og menneskelig sårbarhet.

En katastrofe er en kombinasjon av et naturfenomen og menneskelig sårbarhet

I Somalias tilfelle spilte fattigdom og konflikt en avgjørende rolle da tørken ble til hungersnød. I lang tid fikk ikke folk tilgang til internasjonal bistand, delvis fordi væpnede grupper hindret tilgangen av politiske årsaker.

— Tørke og borgerkrig er tvillinger som har kommet for å plage landet mitt, sa Ahmed. Det illustrerer rollen sårbarhet spiller i katastrofer, og at det er sammensatte årsaker til at mennesker flytter eller flykter.

Det viser også at klimatilpasning og katastrofeforebygging må inkludere blant annet fattigdomsbekjempelse og konfliktløsning.

På flukt i eget land

Sammen med familien sin dro Ahmed til en leir for internt fordrevne i Mogadishu for å få livsnødvendig hjelp. De fleste mennesker på flukt har ikke ressurser og nettverk til å reise langt og forblir i sine egne land.

I senere år har det blitt en større forståelse for, og anerkjennelse av, at menneskerettigheter spiller en viktig rolle i katastrofesituasjoner, og at de på flukt skal regnes som internt fordrevne med visse rettigheter i tråd med FNs Retningslinjer for internt fordrevne av 1998.

Likevel, siden de på flukt stadig befinner seg i sitt eget land, er de prisgitt myndighetenes vilje og evne til å beskytte og fremme deres rettigheter. Ofte er det internasjonale organisasjoner som står for beskyttelse og assistanse. Men som vi så i Somalia, hindres de noen ganger av væpnede aktører.

«Klimaflyktninger» kan også være flyktninger

Siden tilgang til humanitær hjelp var så vanskelig, forlot Ahmed sammen med hundretusener av andre Somalia under tørken i 2011.

— Jeg ville bli i hjemlandet mitt, men jeg var desperat.

Mens de fleste reiste til de allerede overbefolkede flyktningleirene i nabolandet Kenya, reiste Ahmed hele veien til Egypt.

— Jeg krysset ørkenen. Jeg led. Jeg har nå det gule kortet (som registrert asylsøker) og venter.

Da jeg møtte Ahmed, var statusen hans usikker.

Anvendelsen av flyktningbegrepet i slike tilfeller er kontroversiell. En (mis)forståelse av katastrofer som «naturlige» bidrar til at noen jurister og andre konkluderer at de på flukt faller utenfor gjeldende flyktningrett.

FNs Flyktningkonvensjon av 1951 og regionale og nasjonale lover har flyktningdefinisjoner basert på begreper som forfølgelse og generelle voldssituasjoner og nevner ikke «naturkatastrofer». Når vi benytter en dynamisk tolkning og forstår hvordan sårbarhet spiller inn i katastrofer, og at det er sammensatte årsaker til flukt, er imidlertid disse lovene ennå relevante.

Det finnes også støtte for dette i hvordan lovene har blitt anvendt på bakken. I Kenya fikk alle somaliere, inkludert de som var rammet av tørken, flyktningstatus på grunn av den voldelige konflikten i hjemlandet.

Likevel er det slik at mange ikke regnes som flyktninger etter gjeldende flyktningrett. Menneskerettighetsjussen – igjen gjennom dynamisk tolkning og riktig forståelse av konteksten – kan bidra med noe av løsningen i slike tilfeller. Forbudet mot umenneskelig behandling vil for eksempel innebære beskyttelse mot tvangsreturer til de mest ekstreme katastrofesituasjonene slik som den i Somalia.

Dette har blitt anerkjent av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i saker som «Sufi og Elmi vs. Storbritannia». I Europa kan folk få subsidiær beskyttelse, som er basert på menneskerettigheter slik som forbudet mot umenneskelig behandling. I Norge kan man, i teorien, til og med få flyktningstatus.

«Vi er imellom»

Ahmed og jeg snakket om livet i Egypt og hans håp for fremtiden.

— Vi er så lei oss. Vi er imellom. En venn av meg forsøkte å krysse Middelhavet og døde. Hvis vi forsøker å dra til Europa, dør vi i havet. I Somalia dør vi av konflikt og tørke.

Europeiske land har omfattende lovgivning som skal beskytte flyktninger. Folk som Ahmed kunne kanskje fått opphold og rettigheter som flyktninger eller gjennom subsidiær beskyttelse basert på menneskerettigheter. I praksis er det imidlertid slik at mange europeiske land gjør sitt ytterste for å sørge for at så få asylsøkere som mulig ankommer deres land og er i stand til å nyte av rettighetene som finnes på papiret.

Når folk likevel klarer å ankomme, sørger ofte byråkrater og andre for å tolke flyktningbegrepet så snevert som mulig og benytte andre muligheter for å avslå asylsøkere. I en slik situasjon vil ny formell lovgivning først og fremst ha symbolske funksjoner og ikke endre hvor mange og hvem som får beskyttelse.

Mens noen lovreformer kan være nødvendige for å sikre reelle rettigheter for mennesker på flukt i sammenheng med klimaendringer og katastrofer, er hovedutfordringene hvordan lovene anvendes og å gjøre noe med ikke-juridiske faktorer.

Med en riktig forståelse av katastrofer og flukt så vel som en dynamisk tolkning av eksisterende lover, vil mye kunne bli bedre. Ikke minst må vi forebygge at folk må flykte i utgangspunktet gjennom utslippsreduksjon og klimatilpasning.

  1. Les også

    98 funnet døde etter båtulykke mellom Uganda og Kongo

  2. Les også

    Flyktninger reddet utenfor Sicilia

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Ny rekord: 65 millioner mennesker på flukt

  2. DEBATT

    Flyktningpolitikken må legges om

  3. DEBATT

    Norge bryter flyktningkonvensjonen når de vil frata noen flyktningstatus

  4. KRONIKK

    Vårt samfunn blir rikere og tryggere. Piggtrådgjerdene mot familier på flukt blir høyere og høyere. Stans kappløpet bort fra folkeretten

  5. POLITIKK

    Venstre-topp ønsker klimaflyktninger og lykkejegere velkommen til Norge

  6. LEDER

    Aftenposten mener: FNs høykommissær for flyktninger bør prioriteres