Kronikk

Lokaljournalistikk er viktig for lokaldemokratiet | Forskere ved Journalistutdanninga, Nord Universitet

  • Birgit Røe Mathisen, Astrid Marie Holand, Lisbeth Morlandstø, Bengt Engan, Hege Lamark og Jan Erik Andressen
    Forskningsgruppen bak undersøkelsen «Blindsoner og mangfold – det lokale medielandskapet i Norge» ved Journalistutdanninga, Nord Universitet

Det er NRKs distriktskontor som oftest intervjuer kvinner, skriver forskerne bak kronikken. Her uttaler studenter seg til Midtnytt 29. november om kutt i stipend. Foto: NRK Midtnytt

De minste avisene skriver mest om politikk, og har størst variasjon i hvem de intervjuer. Større redaksjoner leverer mer kritisk journalistikk og flere saker med mange kilder.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Lokaljournalistikken har fått mye oppmerksomhet i den offentlige debatten nylig, med utgangspunktet i en studie Journalistutdanninga ved Nord Universitet har laget med støtte fra Fritt Ord. Undersøkelsen, «Blindsoner og mangfold – det lokale medielandskapet i Norge», er foreløpig ikke publisert, kun formidlet muntlig, og vi er gang med skrive en bok basert på dette. Målet er å belyse blindsoner og mangfold: hva journalistikken handler om og hva den ikke belyser.

Datagrunnlaget er 6574 artikler fra 24 lokale og regionale medier. Vi har analysert stoffet på nett, papir og etermedier gjennom en konstruert uke i 2017 (for eksempel en mandag i januar, en tirsdag i februar etc. Favner alle ukedagene, men er spredt over hele året).

Flere samfunnsområder i blindsonen

Tematisk er det flere sentrale samfunnsområder som får lite plass på den lokale og regionale mediedagsorden.

Arbeidsliv, miljø og klima, religion, innvandring, olje og energi fremstår som journalistiske blindsoner. Alle er sentrale samfunnsområder som angår folk enten de bor i Alta, Røros, Drangedal eller Oslo. Her er det noen viktige tema som redaksjonene langt på vei overser eller prioriterer bort.

Halvparten er basert på én kilde

Vi finner at halvparten av nyhetssakene og reportasjene er basert på én kilde. Men her er det store forskjeller med hensyn til tema. Journalistene snakker med flest kilder når de lager nyheter om helse og velferd, skole, politikk, samferdsel og arbeidsliv. Enkildestoffet domineres av kultur, næringsliv og blålyssaker. Ikke sjelden er politiet eneste kilde til hendelser og ulykker.

Vi finner samtidig et verdifullt mangfold på flere plan. Selv om det utvilsomt er mye sport i lokalmediene, omtaler de et bredt spekter av tema. Når de tematiske blindsonene, som arbeidsliv og olje, først når opp på dagsordenen, blir de gjenstand for en grundig journalistikk. Da finner vi både en kritisk tilnærming og flere kilder. Slike saker innebærer et mer omfattende kildearbeid enn reportasjer fra sanitetsforeningens pensjonistkafé.

Les også

Redaktør advarer: Lokalaviser slåss mot sosialt press, bygdedyr og maktpersoners forsøk på knebling

Økning av kvinnelige kilder i lokalmediene

Hvem journalister velger å intervjue får også stor betydning for hvilke interesser, perspektiv og virkelighetsbilder som preger offentligheten. Journalistikken har alltid vært eliteorientert i kildevalget. Det finner også vi. Ledere i offentlig og privat sektor kommer hyppigst til orde. Samtidig ser vi at vanlige folk blir intervjuet langt oftere i lokalmediene enn hva tidligere studier viser er tilfelle i riksdekkende medier.

28 prosent av sakene i vårt materiale har grasrotkilder eller mennesker som ikke er typiske elitekilder, som hovedkilde. Og det er de minste avisene som har størst variasjon i kildevalget. Dette samsvarer med en studie av Helle Sjøvaag ved Universitetet i Bergen, der hun konkluderer med at lokalaviser bidrar til å øke mangfoldet av stemmer i nyhetene. Vår studie viser også en økning av kvinnelige kilder i lokalmediene, sammenlignet med tidligere studier. Og det er NRKs distriktskontor som oftest intervjuer kvinner.

De minste avisene skriver mest om politikk, påpeker forkerne bak kronikken. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Kommunikasjonsavdelinger er ikke uavhengige

Internasjonalt ser vi en økende forskningsinteresse for lokal journalistikk. «Lokalmediene er motstandsdyktige – og verdien av dem er blitt tydeligere og mer interessant», skriver Kristy Hess og Lisa Waller i en fersk bok om lokaljournalistikk i en digital verden. Mens den tsjekkiske forskeren Lenka Washkova Cicarova peker på det lokale som en viktig og verdifull kontrast til homogenisering og globalisering. Både sted, varighet og følelser er viktig for å forstå lokalmedienes rolle, ifølge henne. Oxford-professor Rasmus Kleis Nielsen sier at lokalnyheter hjelper folk med å forstå seg selv som en del av et fellesskap.

Alle disse forskerne ser på lokaljournalistikk som viktig for lokaldemokratiet. Det er en oppfatning vi deler.

Den demokratiske betydningen underbygges også av våre svenske kolleger Gunnar Nygren og Carina Tenor. De skriver om en svensk lokaljournalistikk i krise, der færre journalister følger lokal politikk. I tomrommet som oppstår, er det kommunalt ansatte kommunikatorer som fyller informasjonsgapet. Men dét skjer ikke uten demokratiske dilemma, siden kommunens kommunikasjonsavdeling selvsagt ikke har den samme uavhengige rollen som journalistene. Dette er også viktige perspektiver, som må tas med i debatten om norske lokalmediers samfunnsrolle.

De minste skriver mest om politikk

Lokaljournalistikken står fortsatt sterkt i Norge, og vi har en stabil struktur med mange lokale medier. Vår studie viser noen forskjeller mellom de ulike medietypene. Størrelsen teller, i den forstand at de største redaksjonene leverer mest kritisk journalistikk og flere saker med mange kilder.

Fådagersavisene har derimot størst bredde når de velger hvem de skal intervjue, både med tanke på kjønn, alder og hvilken rolle kildene har. De minste avisene skriver dessuten mest om politikk.

Lokaljournalistikken bidrar til mangfold

Det er viktig å diskutere hvordan lokaljournalistikken fyller sin samfunnsrolle som kritiker og patriot. På lik linje med at det er viktig å diskutere hvordan de store mediene fyller sin. Journalistikken forvalter langt på vei samfunnets kollektive kunnskap, har makt til å sette dagsorden og gjøre tema og perspektiv synlige eller usynlige.

En variert mediestruktur bidrar til at lokale og regionale problemstillinger og perspektiv blir synlige også i den nasjonale offentligheten. At vi har en flora av ulike typer med ulikt innhold og stil, gir oss et mangfold vi ikke ville fått uten. Det er altså ingen grunn til å avskilte lokaljournalistikken.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Journalistikk
  2. Lokaldemokrati
  3. Lokalpolitikk
  4. Medier

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Lokalaviser skal være både patrioter og kritikere | Forskere ved Journalistutdanninga, Nord Universitet

  2. KULTUR

    Burde mediene avslørt Nav-skandalen? Mediene er for eliteorientert, slår ny forskning fast.

  3. DEBATT

    Lokalpressen svikter sitt samfunnsoppdrag

  4. DEBATT

    Lokalaviser er mer enn avsløringer

  5. KRONIKK

    Hvordan dekket norske medier #metoo? Det har vi undersøkt.

  6. KRONIKK

    Mediene snakker helst om presseetikk med seg selv. Jeg savner publikums perspektiv.