Kronikk

Kronikk av tre Ap-varslere: «Kampen om sannheten»

  • Tre anonyme Giske-varslere

«Vi var aldri i tvil om at varsler mot Trond Giske, så lenge innholdet ikke var offentlig kjent, ville bli forsøkt bagatellisert og fremstilt som at det egentlig handlet om noe helt annet», skriver tre av varslerne mot den tidligere Ap-nestlederen. Foto: Stein J. Bjørge

Etter mye oppmerksomhet rundt Metoo-avsløringer, arrangeres det nå debatter og skrives kronikker med kritisk blikk på medienes rolle. Her er et bidrag til denne evalueringen, fra tre kvinner som har varslet om ubehagelige opplevelser med Trond Giske.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Arbeiderpartiet har konkludert med at våre opplevelser innebærer brudd på partiets retningslinjer mot seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet. Våre historier er av nyere dato, fra 2014 til 2017, og er ikke kjent for offentligheten.

Det var en vanskelig beslutning å varsle. Vi var aldri i tvil om at varsler mot Trond Giske, så lenge innholdet ikke var offentlig kjent, ville bli forsøkt bagatellisert og fremstilt som at det egentlig handlet om noe helt annet.

Det var advarslene fra partitopper mot å «bruke rykter om seksuell trakassering i interne maktkamper» et tydelig frampek på.

Det vi imidlertid ikke var forberedt på, var det direkte medietrykket som fulgte av systematiske lekkasjer fra noen som ønsket å gjøre vår situasjon så vanskelig som overhodet mulig.

  • Dette sier redaktørene om mediekritikken: «Det er forståelig at medietrykket har vært ubehagelig»

Hevdet å ha fått bekreftet varslernes identitet

Rett etter at Jonas Gahr Støre og Kjersti Stenseng hadde orientert Trond Giske om de første varslernes historier og identitet, ble en av oss kontaktet av en avis med følgende melding: Hei! Jeg forsøkte å ringe deg for en uforpliktende og uformell prat. Bakgrunnen er at vi har fått informasjon om at du er en av de som kontaktet Jonas Gahr Støre om Trond Giskes oppførsel overfor deg (…).

En time senere: Hei igjen! Fikk du meldingen min? Vi har nå fått flere detaljer om hva du har informert Støre om. Trenger at vi tar en prat på telefon ganske raskt, for å kunne avklare eventuelle misforståelser. Utover dagen tikket det inn tre lignende meldinger fra samme journalist, ingen ble besvart.

Vi andre ble også kontaktet. En kilde sier at du kan være en av varslerne. Det må jeg sjekke ut. Og Jeg MÅ snakke med deg ASAP. Gjelder ditt varsel. Ring.

Etter hvert som saken utviklet seg kom nye henvendelser. Trond Giske snakker om falske varsler. Vil gjerne snakke med deg om innholdet i ditt varsel.

I tur og orden ble vi kontaktet av VG, Dagbladet, NRK, Nettavisen, Aftenposten, TV2 og en lokalavis - alle hevdet å ha fått bekreftet varslernes identitet, noen fortalte at de hadde fått vite det fra «Tronds folk».

Stort sett tok vi ikke telefonen, og besvarte ikke meldingene.

Da vår respons uteble, valgte flere mediehus å ta kontakt med vårt nettverk og orienterte dem dermed om at vi hadde varslet.

Én journalist ringte en ansatt i Arbeiderpartiet og oppga navnet til to av oss. En ringte direkte til et familiemedlem. Én orienterte en varsler om identiteten til en annen varsler. Én ringte rundt til partifeller og spurte om de kjente til innholdet i varselet fra en av oss.

Ironisk nok sendte sistnevnte journalist kort tid etter følgende melding: Har du anledning til en prat med meg? Det gjelder Trond Giske-saken. For ordens skyld: Det gjelder opplysninger som angår deg direkte. Vi ønsker å gå varsomt frem her.

Enkelte var villig til å ta alle midler i bruk

Medietrykket utgjorde en tung ekstrabelastning i en periode som allerede var svært krevende. Det var tydelig at det foregikk en kamp om historiefortellingen, og at enkelte var villig til å ta alle midler i bruk.Tronds folk ringer oss hele tiden, fikk vi vite. Hvis ikke du forteller din historie, vil deres bagatellisering vinne frem.

Trond Giske ga sine kommentarer til våre varsler i møte med Jonas Gahr Støre, Kjersti Stenseng og Kristine Kallset 21. desember. Vi har blitt orientert om at ingen andre fikk kjennskap til varslernes identitet og historier, med unntak av de involvertes advokater.

Vi fikk ikke vite innholdet i Giskes kontradiksjon før henholdsvis 4, 5 og 10. januar. Men før dette – den 1. januar – ble en av oss kontaktet av en journalist som hadde blitt orientert om Trond Giskes kontradiksjon. Nå var det viktig at hun fortalte sin versjon, ellers ville historien bli presentert skjevt.

Informasjon om Tronds versjon av varslene ble tilbudt flere aviser, men de valgte å ikke trykke det, ettersom vi fortsatt ikke ville stå frem med våre historier. Vi setter pris på at redaksjonene respekterte vårt ønske om ikke å offentliggjøre våre varsler.

Etter at mer seriøse medier takket nei, ble et notat som angivelig skulle gi et sammendrag av varslene til slutt offentliggjort av Nettavisen. Støre og Stenseng avviste notatet som fabrikkert, og at det ikke gjenspeilte innholdet i varslene.

For oss som kjenner innholdet i noen av varslene er det umulig at notatet kan ha vært et forsøk på et sammendrag. Det er ingen tvil om at notatet er skrevet med den hensikt å gi inntrykk av at alvorlighetsgraden er svært lav. Vi vet også at ikke alle varslene er omtalt. Samtidig er det tydelig at notatet er skrevet av en som kjente innholdet i varslene.

Det var vanskelig nok å gå til Jonas Gahr Støre med våre historier. Vi hadde ikke noe som helst ønske om å fortelle om private, ubehagelige opplevelser til hele det norske folk. Foto: Olav Olsen

Mediene må være bevisst hvor grensen skal gå

Det var vanskelig nok å gå til Jonas Gahr Støre med våre historier. Vi hadde ikke noe som helst ønske om å fortelle om private, ubehagelige opplevelser til hele det norske folk. Det var dessuten viktig for oss å ikke bidra til at terskelen for varsling blir enda høyere i fremtiden.

Vi varslet ikke anonymt, de involverte kjenner vår identitet. Men det kan ikke være en forutsetning at et internt varsel skal offentliggjøres, det vil føre til at færre melder fra om kritikkverdige forhold.

De siste månedene har Metoo-kampanjen avdekket at seksuell trakassering er et omfattende samfunnsproblem. Avsløringer gjennom mediene har vært helt avgjørende for å avdekke ukultur og maktmisbruk. Følelsen av samhold på tvers av bransjer, geografi og alder denne mediedekningen har gitt, har gjort det enklere å varsle. Dette er den fjerde statsmakten på sitt beste.

Samtidig bør alle nyhetsredaksjoner vurdere hvor langt de bør gå i jakten på nye oppslag.

I møte med systematiske lekkasjer som har til hensikt å øke presset på varslere, må også mediene være bevisst hvor grensen for å oppsøke personer som har ønsket anonymitet og intern behandling av sitt varsel skal gå.

Dersom offentligheten skal ha rett til å vite alle detaljer i slike saker, vil misbruk av maktposisjoner lett kunne fortsette, fordi belastningen ved å si fra blir altfor stor.

Aftenposten kjenner skribentenes identitet.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Varslersaken i Ap
  2. Seksuell trakassering
  3. Trond Giske
  4. Arbeiderpartiet (Ap)

Varslersaken i Ap

  1. DEBATT
    Publisert:

    Haddy Njies bok holder på ingen måte et etisk lavmål. Ikke sammenlignet med medienes dekning

  2. DEBATT
    Publisert:

    Ja, Haddy Njies ord har kraft. Det kan ikke frata henne muligheten til å dele sine opplevelser

  3. DEBATT
    Publisert:

    Trond Giske legger seg altfor flat. Hvor langt skal norske menn la seg presse av #metoo?

  4. POLITIKK
    Publisert:

    Giske om barvideo: – Jeg skulle sikkert ha sagt nei, men det synes jeg var uhøflig

  5. POLITIKK
    Publisert:

    LO-tillitsvalgt sendte SMS til valgkomiteen: – Var ikke ment som en trussel

  6. POLITIKK
    Publisert:

    Trond Giske vraket fra toppverv i Ap. – Tilliten falt bort med denne hendelsen, sier Støre