Kronikk

Biden må fjerne de økonomiske urimelighetene som la grunnlaget for Trump

  • Arne Jon Isachsen
    Arne Jon Isachsen
    Professor emeritus, Handelshøyskolen BI

USAs fattigste har ikke fått del i inntektsutviklingen. Mange har mistet jobben fordi arbeidsplassene er blitt utkonkurrert av billig import. Et tomt og forlatt fabrikkskap i det amerikanske «Rustbeltet» symboliserer utviklingen. Foto: Eric Thayer / Reuters / NTB

Fire år med Biden må utgjøre en økonomisk forskjell for millioner av fattige og glemte amerikanere.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Handel skaper fred», sa næringsminister Iselin Nybø (V) på et debattmøte i desember i fjor. Temaet var handelsavtalen med Kina som det nå forhandles om. Det blir for enkelt. To land kan se seg tjent med å åpne opp for fri handel med det resultat at verdien av det som produseres i begge, land øker. Allikevel kan fordelingen internt i landene bli skjevere.

Det er nettopp hva som har hendt i mange rike land de siste tre-fire tiårene, og som har vært med på å skape dårlig stemning i USA. Når Den amerikanske drømmen tas fra gjennomsnittsamerikaneren, tas også motet fra ham. Tilbake er aggresjonen. Han stemmer på Donald Trump og tror at presidentvalget i 2020 ble fikset i Joe Bidens favør.

Problemet er manglende omfordeling

I USA har internasjonal handel og tiltagende globalisering hatt en negativ virkning på lønnsutviklingen for dem med i utgangspunktet lave inntekter. Den teknologiske utviklingen har forsterket denne utviklingen ytterligere.

Mange har mistet inntekter fordi de er blitt utkonkurrert av billig import uten at det er satt inn mekanismer for å kompensere for dette. Når jobbsikkerheten samtidig svekkes, arbeidsløsheten øker og velferdsordninger uthules, skaper det misnøye. Det er ikke til å undres over. Problemet her er ikke Kina. Problemet er den manglende evnen og viljen til omfordeling i USA.

Utkonkurrert av billig import

I 2020 gav Matthew C. Klein, kommentator i finansavisen Barron’s, og professor Michael Pettis ved Peking University ut boken Trade Wars are Class Wars. Her beskriver de den triste økonomiske utviklingen i «Rustbeltet» de siste tre-fire tiårene. I dette området, som strekker seg vestover fra statene New York og Pennsylvania, er hele industrier blitt utkonkurrert av billig import.

I starten var Japan syndebukken. Etter hvert tok Kina over denne rollen. Amerikanske bilarbeideres raseri og bitterhet over utviklingen på 1970-tallet fanges godt opp av plakaten som streikende bilarbeidere i General Motors vaiet med under demonstrasjoner i mai 1981: «Er du sulten? Spis din Toyota.»

Fagforeningsmedlemmer i de amerikanske bilarbeidernes forening slo løs med slegge og stenger på en Toyota under en demonstrasjon i 1981 mot import av japanske biler. Foto: PC / TT NYHETSBYRÅN / NTB

De rike ble rikere

Omfordelingen som skulle sikre at Amerikas fordel av billig import skulle tilfalle alle klasser og grupper i Amerika, fant ikke sted. Mens de 10 prosentene best betalte i USA tok 30 prosent av inntektene på slutten av 1970-tallet, korrigert for skatter og overføringer, tar de nå 40 prosent. Den ene prosenten helt på toppen stod for det meste av denne økningen.

Fordelingen av formue er enda mye skjevere. Den ene prosenten på formuestoppen eide 22 prosent av kaken på tampen av 1970-tallet. Nå eier den 42 prosent. Og igjen – den rikeste 0.1 prosenten stod for nesten hele økningen.

Når inntektsfordelingen blir skjevere samtidig som kaken blir større, øker forskjellene mellom kakestykkene. En noe saktere voksende kake, men med jevnere størrelse på stykkene, vil bidra til et mer harmonisk samfunn.

Mer rettferdig inntektsfordeling

Å sørge for en mer rettferdig inntektsfordeling i USA blir en sentral oppgave for president Biden. Han må ta vekk de økonomiske urimelighetene som la grunnlaget for Trumps inntog i amerikansk politikk. Med Trumps bisarre og truende adferd etter valget 3. november 2020 – og med en følgeskare på 60–70 millioner amerikanere – blir det desto viktigere at fire år med Biden gjør en økonomisk forskjell som millioner av fattige og glemte amerikanere vil merke.

Den påtroppende amerikanske finansministeren, Janet Yellen, har lenge vært opptatt av fattigdomsproblemer i USA. Som nyutnevnt sjef i 2014 for the Federal Reserve (Fed), den amerikanske sentralbanken, overrasket hun mange ved å hevde at store og økende inntektsforskjeller ikke er forenlig med verdiene som USA er bygget på.

At utviklingen her er gått i feil retning i flere tiår, «opptar meg sterkt», konstaterte hun. Deretter minnet hun om hvordan det amerikanske målet om «like muligheter» ikke er mulig å innfri for alle de amerikanske barna som vokser opp i stor fattigdom.

Les også

Biden får den vanskeligste oppgaven en amerikansk president har hatt siden Vietnamkrigens tid

Lav skatt, høyere inntekter

Et annet poeng i denne sammenhengen er hvordan lavere skattesatser for dem med toppinntekter fører til press oppover på lønninger som allerede i utgangspunktet er veldig høye.

Grunnen er enkel. Som Klein & Pettis uttrykker det, «dramatiske reduksjoner i skatt for høye inntekter gir dem med slike inntekter sterke motiver til å forlange mer i betaling». Det motsatte av solidaritet. Som vel egentlig er et lim som bidrar til å holde et samfunn sammen. Og som er hva Janet Yellen nå etterlyser, uten å si det rett ut.

Dollarens betydning

At eierskap til verdens ledende valuta gir USA makt, er helt klart. Dessuten en stor fordel ved at andre lands store etterspørsel etter amerikanske verdipapirer gjør at de kan selges til høyere pris og følgelig lavere rente enn de fleste andre lands verdipapirer.

Men det er også en ulempe forbundet ved å ha en valuta ingen land ser ut til å kunne få nok av. Vedvarende høy etterspørsel etter amerikanske dollar gir vedvarende sterk valutakurs. Det svekker konkurransekraften til amerikanske foretak, og særlig industribedrifter som konkurrerer internasjonalt. Det fører i sin tur til press om lavere lønninger, og over tid til oppsigelser og nedleggelser.

Eierne av kapitalen taper også, med mindre de lykkes med å flytte produksjonen ut, for eksempel til Kina.

Det amerikanske demokrati i fare

Den negative økonomiske utviklingen for folk som bor i «Rustbeltet», kan således sees i lys av valutamessige forhold. Den manglende solidariteten kapitalister har med underbetalte lønnsmottagere, har bidratt ytterligere til den elendigheten mange amerikanere nå lever under.

Om denne utviklingen fortsetter, kommer det amerikanske demokrati i fare, advarer Martin Wolf i en artikkel i Financial Times. De rike må slutte å bygge opp under den høyrevridde populismen i det republikanske partiet. Wolf avrunder sin artikkel slik: «Mr. Biden kan være USAs siste sjanse for bevaring av demokratiet.»

  1. Les også

    Biden har fått sin første store politiske seier. Den er så enorm at også nordmenn vil merke det.

  2. Les også

    Kan Biden klare det umulige? Noen Trump-velgere vil gi ham en sjanse.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Amerikansk politikk
  2. Joe Biden
  3. Donald Trump
  4. Janet Yellen
  5. Internasjonal handel
  6. Import