Kronikk

La 2020 bli vendepunktet for naturen | Karoline Andaur

Vi har fem forslag som må inn i regjeringens planer – både nasjonalt og internasjonalt.

Vårt håp er at vi får en visjon for Norge med mer natur, skriver Karoline Andaur. Gorm Kallestad / NTB scanpix

  • Karoline Andaur
    generalsekretær, WWF Verdens naturfond

Thomas Brun / NTB scanpix

I dag er det 71 dager siden Norge stengte ned samfunnet grunnet en pandemi som etter alle solemerker er  forårsaket av vår skjødesløse håndtering av naturen.

I dag er også FNs dag for naturmangfold. Det har aldri vært tydeligere hvorfor vi trenger en slik dag.

Da Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i fjor skrev en rapport om hvilke kriser som kan ramme Norge, ble pandemier trukket frem som en av de to alvorligste og mest sannsynlige.

Karoline Andaur. WWF

FNs naturpanel har tidligere pekt på at risikoen for sykdommer som smitter fra dyr til mennesker, økes når vi bryter naturen. De økonomiske og menneskelige kostnadene av koronapandemien er enorme. Hva kan vi lære?

Naturen byr på muligheter

Koronautbruddet har vist oss at vår rovdrift på naturen får konsekvenser.

I årene som kommer, vil naturtap koste verden stadig mer. Norge er et av landene som kan tape mest penger på videre ødeleggelser av naturen, viser en internasjonal WWF-rapport. Norges BNP vil kunne minke med over 80 milliarder kroner årlig. Reduserte fiskebestander på grunn av klimaendringer er én av årsakene. 

Les også

Jane Goodall: – Hvis vi ikke lærer av koronakrisen, blir det vår undergang

Den gode nyheten er at mange av tapene kan bli snudd til gevinst, hvis vi klarer å beskytte natur og økosystemer bedre, ifølge World Economic Forum.

2020 kan bli et vendepunkt for vår forståelse av betydningen naturen har for oss.

Det betyr at norske politikere må handle. Vi har derfor fem forslag som må inn i regjeringens planer – både nasjonalt og internasjonalt.

Det handler ikke om hvorvidt vi har råd til å gjøre de grepene som kreves, men om at vi ikke har råd til å la være å ta vare på naturen.

1. Gjør FNs naturavtale til hovedprioritering i utenrikspolitikken

Neste år samles forhandlere fra hele verden for å bli enige om en ny, global avtale for å stanse ødeleggelsene av natur og sikre menneskers velstand og utvikling.

For å innfri trengs ikke bare gode formuleringer om naturtap og overutnyttelse av ressurser. Vel så mye handler det om hvordan landene blir ansvarliggjort og hvilke virkemidler de må bruke.

Ifølge klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) skal avtalen bli for naturen det Paris-avtalen er for klimaet.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Håkon Mosvold Larsen

Men vi har ennå til gode å se de konkrete forslagene fra regjeringen.

Norge må være en pådriver, og da må naturavtalen blir en hovedprioritering i utenrikspolitikken.

2. Styrk den generelle kunnskapen om naturkrisen

Det tok mange år fra forskerne ropte varsko om klimaendringene til at folk flest begynte å forstå konsekvensene. Dette må gå raskere i arbeidet mot tap av natur.

Regjeringen må satse mye mer på forskning og informasjonsarbeid om natur.

FNs naturpanel er fortsatt mindre kjent enn FNs klimapanel, men advarslene fra naturpanelet er ikke mindre alvorlige. Det estimeres at naturen gjør tjenester for oss som tilsvarer svimlende 125.000 milliarder dollar årlig!

Vi trenger alle å forstå mer av hvilken risiko vi faktisk tar ved å ødelegge naturen. En intakt natur er klodens immunforsvar mot de skadelige klimaendringene som kommer.

3. Sett naturrisiko på agendaen

Når World Economic Forum har beregnet at over halve verdensøkonomien er avhengig av naturen, er det paradoksalt at næringslivet ikke vet mer om den.

Klimautfordringen har utløst en omstilling som foreløpig merkes best innen energi og transport. På samme måte vil naturkrisene utløse en omstilling for å redusere presset på naturressursene.

Norsk næringsliv er svært avhengig av tilgang på naturressurser og vil kunne oppleve sterkere reguleringer på bruken av disse i tiden fremover.

Næringslivet trenger derfor mer kunnskap for å sikre at naturressursene de er avhengige av, ikke forsvinner.

I 2018 kom rapporten fra Klimarisikoutvalget, som lærte Norge om farene ved å bli igjen i oljealderen. Da var allerede finansielle institusjoner godt i gang med å bruke klimarisiko som et verktøy for å analysere sine investeringer.

Da Arbeiderpartiet nylig la frem et forslag om et naturrisikoutvalg etter samme modell, stemte Stortinget det ned, selv om de også anerkjente behovet for å forstå mer.

Vi trenger offensive politikere som er opptatt av kunnskap og næringslivets grunnlag for å ta fremtidsrettede beslutninger for naturen.

4. Sett mål for å øke den naturlige karbonlagringen

Over halvparten av verdens CO2-utslipp forsvinner av seg selv fordi de bindes opp naturlig i hav og på land. Slike prosesser demper i dag virkningen av menneskeskapte klimautslipp.

Men den naturlige karbonbindingen er ikke en gitt størrelse. Utbygging av naturområder kan svekke kapasiteten. Eller vi kan øke den, gjennom for eksempel nye teknikker i landbruket eller restaurering av myrområder.

Forskere anslår at en tredjedel av klimaløsningene verden trenger før 2030, kan komme som økt naturlig karbonlagring. Derfor må regjeringen sette et eget klimamål for naturlig karbonlagring og følge opp med en strategi for å nå det.

5. Innfør en naturavgift til restaurering av natur

Den største trusselen mot verdens naturmangfold er utbygging. Tre fjerdedeler av artene som er truet i Norge, er blitt det på grunn av arealendringer, og Riksrevisjonen har slått fast at utviklingen ikke er bærekraftig.

Naturen forsvinner bit for bit, også her i Norge: En vei her, et hyttefelt der, en skog som blir gjort om til parkeringsplass.

WWF har derfor foreslått et nytt naturfond, der utbyggere betaler en avgift som dekker restaureringen av samme type natur som bygges ned.

Det kan for eksempel innebære åpning av elver som har gått i rør, opprydding av plastsøppel eller reetablering av naturlig vegetasjon i strandsonen.

Stortinget har bestemt at 15 prosent av den forringede, norske naturen skal være restaurert innen 2025. Med et slikt fond kan restaurering av natur også bli en næring som sysselsetter folk over hele landet.

Det vi skal bygge

Når vi en gang i fremtiden tenker tilbake på 2020, kommer vi nok til å si at det var et år som forandret verden. Kanskje sier vi også at det var vendepunktet for menneskers forhold til naturen.

Foreløpig har det ikke vært et vendepunkt for beslutningstagerne i Norge. Vårt håp er at vi får en visjon for Norge med mer natur.

Norge etter koronaen. I en serie kronikker skriver inviterte skribenter fra forskjellige fagmiljøer og ståsteder om Norge etter koronaen. Dette er tredje kronikk i serien.

Jonas Gahr Støre: Fremtiden rykker nærmere

Dag O. Hessen: 2020 skulle bli klimahandlingens år. Så kom korona.

Les mer om

  1. WWF
  2. Natur
  3. Truede dyrearter
  4. Norge

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    2020 skulle bli klimahandlingens år. Så kom korona.

  2. KRONIKK

    Koronaviruset minner oss på naturens makt. Hva om det er naturen, ikke vi, som trenger beskyttelse?

  3. KRONIKK

    Norge etter koronaen? Det handler først og fremst om våre politiske valg.

  4. KRONIKK

    Tre lærdommer for verden etter koronaen

  5. KOMMENTAR

    Helleland får det til å høres ut som om det er MDG som styrer landet

  6. NORGE

    Karbon slippes fri ved graving i urørt natur. Et argument for å droppe store vindparker, mener naturvernere.