Kronikk

Stol ikke på all forskning

  • Høgskolen I Bergen
  • Stipendiat
  • Lena Nordheim
  • Nasjonalt Kunnskapssenter For Helsetjenesten
  • Forsker
  • Signe Flottorp
  • Avdelingsdirektør
  • Gro Jamtvedt
  • Uni Rokkansenteret
  • Benedicte Carlsen

Mye forskning er dårlig, og selv godt gjennomførte studier kan gi feil resultat. En gjennomgang av den mest siterte medisinske forskningen, viste at mellom en tredjedel og halvparten av konklusjonene senere ble motbevist, skriver kronikkforfatterne. Foto: Scanpix

Ønsker man å gå ned i vekt er labkarbodiett den sikreste veien til målet den ene dagen, for så å være helseskadelig den neste.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kan vi stole på vitenskap? Spørsmålet er tema for en konferanse i forbindelse med Vitenskapsåret 2011. Det enkle svaret er: Nei. Vitenskap søker sannhet, men vi kan aldri bli 100 prosent sikre på at noe er sant. Vi trenger en vitenskapelig skolesekk for å lære folk å være kritisk til påstander om at noe er vitenskapelig bevist, enten det gjelder helsestoff, klimaendringer, kriminalitet eller skolepolitikk.

De siste årene har kunnskapsproduksjonen økt betraktelig. Det har vært en nærmest eksplosjonsartet utvikling i kommunikasjonskanaler som gjør kunnskap lettere tilgjengelig. Dette gir oss mulighet til å ta informerte valg og makt til å påse at de tjenestene vi mottar er av god kvalitet. Men vi drukner i informasjon. Mye utgir seg for å være basert på forskning. Slik informasjon kan få konsekvenser for den enkeltes liv, for forbruksmønster og for politikk.

All forskning er ikke god forskning

Mye forskning er dårlig, og selv godt gjennomførte studier kan gi feil resultat. En gjennomgang av den mest siterte medisinske forskningen, viste at mellom en tredjedel og halvparten av konklusjonene senere ble motbevist. I tillegg er formidling av forskning i mediene ofte av slett kvalitet.

Et eksempel: Det anerkjente tidsskriftet The Lancet publiserte i 1998 en artikkel som antydet at MMR-vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder kunne føre til autisme. Studien var basert på 12 pasienthistorier. "Hvordan kan du si at det er en sammenheng mellom noe så vanlig som MMR-vaksine og noe så vanlig som autisme med bare 12 pasienthistorier?" spør Ben Goldacre, britisk lege og en av hovedinnlederne på konferansen om vitenskap.

Lancet-artikkelen fikk store oppslag i britiske medier. Mange foreldre ble redde og nektet å gi sine barn vaksine. Helsesøstre i Norge meldte også om økt skepsis til vaksinering. Det hjalp lite at bedre studier ikke fant noen sammenheng mellom vaksinen og autisme. I 2010 trakk The Lancet artikkelen tilbake.

Farlige hybelkaniner

Helse er godt mediestoff. Medieoppslag om helse kan påvirke valg av livsstil og helsetjenester og vår livskvalitet. Valgene kan også få konsekvenser for lommeboken. Men helserådene vi får gjennom medier og Internett spriker, for eksempel om hva som kan "gi kreft". Et raskt sveip gjennom hukommelsen gir grunn til å ligge unna hårfarging, tannpasta, mobiltelefoner, gulrøtter, østrogenbehandling, fet fisk og nå senest, hybelkaniner. På den annen side kan vi enkelt forebygge kreft ved å spise mørk sjokolade, fordi kakao har høyt innhold av antioksidanter. Kaffe kan, avhengig av hva man vil tro på, både føre til og forebygge kreft, og det samme gjelder tomater. Ønsker man å gå ned i vekt er lavkarbodiett den sikreste veien til målet den ene dagen, for så å være helseskadelig den neste. Helserådene er gjerne ledsaget av utsagn som "en ny studie viser at...", ofte uten en eneste referanse til den aktuelle studien eller noen form for kritisk vurdering av resultatene.

Det virket for meg!

Til tross for at de fleste alternative behandlinger ikke har dokumentert effekt, melder Statistisk sentralbyrå om økt bruk av alternativ medisin. De med dårlig helse bruker 4230 kroner i året på slik behandling.

Dette kan selvsagt bunne i informerte valg, at en for eksempel setter pris på oppmerksomheten fra terapeuten. Men det kan også skyldes at man ikke er i stand til å gjennomskue kvasivitenskapelige påstander om alternative metoders effekt. Slike påstander er gjerne basert på personlige vitnesbyrd av typen: "Det virket for meg!". En kritisk leser vet at selv om to hendelser inntreffer etter hverandre, er det ikke sikkert at den første har forårsaket den andre.

Krybbedødteori avvist

Eksperter og enkeltstudier er kilder til de fleste nyhetssaker om helse. Sverre Pettersens doktoravhandling fra 2007 indikerte at journalister hadde begrenset kunnskap om forskningsmetode og statistikk og de kunne ikke vurdere hvor pålitelige forskningsresultatene bak nyhetssakene var.

Mediene formidler sjelden resultater fra såkalte systematiske oversikter, selv om dette er den beste kilden til forskningskunnskap om helse. En systematisk oversikt er basert på systematiske søk etter alle studier om et gitt emne, forhåndsbestemte kriterier for hva slags studier som skal inkluderes, kritisk vurdering av studiene og til slutt en samlet oppsummering. Slike oversikter kan gi ny innsikt og forandre praksis. En systematisk oversikt over studier om krybbedød motbeviste den rådende teorien om at det var farlig for spedbarn å ligge på ryggen. Mageleie førte til økt risiko for krybbedød. Foreldre ble nå rådet til å legge barna på ryggen, ikke på magen. Færre spedbarn døde av krybbedød etter dette.

På tide med vitenskapelig skolesekk

Kan vi lære å skille mellom god og dårlig forskning? Ja, mener Ben Goldacre. Han har gjort suksess med boken Bad Science og en fast spalte med samme navn i avisen The Guardian. Goldacres prosjekt er å avsløre den dårlige vitenskapen vi påvirkes av gjennom medier og selvutnevnte "eksperter".

Det er ikke så rart at folk flest ikke vurderer informasjon om vitenskapelige studier kritisk. Vi har ikke fått opplæring om forskning generelt og helseinformasjon spesielt, i takt med økt tilgang til kunnskapskilder. I et folkehelseperspektiv mener vi dette bør være allmennkunnskap. Skolen er et naturlig sted å begynne. I tråd med kompetansemålene i Kunnskapsløftet, forventes elever helt fra grunnskolenivå å kunne søke etter kunnskap selv. Men veiledningen er trolig mangelfull og lærerne trenger selv å bygge slik kompetanse. Elevene bør lære om kildevalg og om systematiske søk, og de bør vite noe om forskningsdesign, oppsummert forskning og kildekritikk. I likhet med den kulturelle skolesekken, der elever får møte kunst og kultur av alle slag, ønsker vi oss en vitenskapelig skolesekk med gode verktøy for å kunne vurdere informasjon og forskningsmetode.

Vi må dyrke kritisk sans, og sansen for å leve med usikkerhet.

Les mer om

  1. Kronikk

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Ingen tvil – morsmelk er best, både for baby og mor

  2. DEBATT
    Publisert:

    Ja, vi kan stole på forskningen. Amming gir viktige helsegevinster

  3. KRONIKK
    Publisert:

    Debatten om trans: Skal barns og tenåringers helsebehandling baseres på vitenskap eller ideologi?

  4. VERDEN
    Publisert:

    Familien ble skremt med at vaksine kan gi autisme. Nå er begge barna hennes del av en meslingepidemi.

  5. VITEN
    Publisert:

    Angst er utbredt hos barn og unge med kognitive vansker

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Slik ligger vi an: Dette er utfordringene med koronavaksinene