Kronikk

Hotel Korona | Demian Vitanza

Vi må snakke om flokkimmunitet.

Foto: Tegning: Arne Nøst

  • Demian Vitanza
    Forfatter og samfunnsviter
Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvis vi får avklart at en omgang med koronaviruset gir god nok immunitet hos tilstrekkelig mange, bør vi vurdere aktiv, frivillig besmittelse blant unge og friske. Det kan redde liv, økonomien og et fungerende samfunn.

I skrivende stund har vi passert en kvart million bekreftede tilfeller av koronaviruset i verden, og det har nådd de fleste av verdens land.

Verdens helseorganisasjon (WHO) bruker betegnelsen pandemi, som betyr at viruset er over alt. Selv om vi klarer å undertrykke spredningen i Norge, vil det blusse opp igjen i kontakt med omverden.

I praksis betyr dette at vi ikke blir kvitt viruset før vi har utviklet en vaksine eller nok personer er smittet til å oppnå flokkimmunitet.

Vaksine sies å ta minst et år, kanskje mer. Vi må derfor kunne snakke om flokkimmunitet og den minst smertefulle veien dit.

Psykologisk forberedelse

Flokkimmunitet betyr at tilstrekkelig mange i befolkningen har antistoffer, slik at sykdommen ikke har grunnlag for spredning.

Det snakkes typisk om at ca. 60 prosent av befolkningen må ha vært gjennom sykdommen for å oppnå flokkimmunitet, men det er usikkerhetsmomenter knyttet til dette for sykdommen koronaviruset forårsaker, covid-19.

Hvis det blir mulig å smittes frivillig, lover jeg å være den første, skriver Demian Vitanza. Foto: Tine Poppe

Det er pr. i dag ikke bevist at man bygger opp tilstrekkelig immunitet etter et sykdomsutbrudd til å skape flokkimmunitet, og det finnes eksempler på at noen har testet positivt for covid-19, deretter testet negativt og så testet positivt igjen.

De fleste ekspertene er likevel tydelige på at det er vanskelig å tenke seg noe annet enn at antistoffer og immunitet bygges opp. Vi vil snart vite mer om dette.

Hvis flokkimmunitet er et reelt alternativ, må vi snakke om hvordan vi skaper flokkimmunitet, og om man kan vurdere målrettet smitte. Det er en diskusjon som mangler, og som krever kollektiv, psykologisk forberedelse.

Sårbar strategi

La oss være ærlige. Det kommer ikke til å fungere å holde samfunnet lukket til vi kan vente oss vaksiner.

Over et år med lockdown vil gi talløse problemer. På den annen side, hvis vi slakker på reglene, vil viruset blusse opp og føre til overbelastning av helsevesenet. I beste fall kan vi kanskje få noen dagers pustepause her og der etter å ha vært «flinke» noen uker, hvor spredningen er lav nok til at vi kan leve normalt. Men så må myndighetene stramme grepet på nytt og på nytt.

I denne prosessen kommer uansett smitten sakte, men sikkert til å spre seg.

Man kan insistere på å være ekstra forsiktige med de eldre og sårbare, men dette er vanskelig over veldig lang tid. Vi vet at de mest utsatte gruppene ofte er pleietrengende. De er dessuten ofte på institusjoner og dermed i kontakt med flere potensielt smittebærende helsepersoner.

Risikofylt tidshorisont

Dagens strategi sikter på å spre smitten langsomt. Men med en tidshorisont på mange måneder, er det vanskelig å skjerme de sårbare gruppene tilstrekkelig.

Det er dessuten lett for en 20-åring å låse seg inne med bøker og Netflix, men vanskeligere for dem som er hjelpetrengende og møter rullerende turnus. Med en langsom spredning vil vi unngå å overbelaste helsevesenet, men vi risikerer at en større andel sårbare også smittes innen vi når flokkimmunitet.

Hvis det kan bekreftes at flokkimmunitet fungerer mot spredning av covid-19, og at ca. 60 prosent av befolkningen må smittes før vi som samfunn er rimelig beskyttet, åpner det opp for følgende essensielle spørsmål:

Hvilke 60 prosent av befolkningen er det som bør smittes, og hvordan kan vi påvirke dette? Skal vi la det være tilfeldig, eller kan vi styre smitten mot bestemte deler av befolkningen?

Noen av oss må ta støyten.

Velkommen til Hotel Korona

I et demokrati kan man ikke påtvinge noen å bli syke. Men hvis jeg fikk spørsmål om jeg skulle bli smittet av covid-19 (med 0,08 prosent dødelighet i min aldersgruppe) eller om min 72 år gamle far (med 5,1 prosent dødelighet) skulle bli smittet, ville jeg selvfølgelig meldt meg umiddelbart.

Min risiko for å bli kritisk syk eller dø er minimal. I virkeligheten er det et slikt etisk spørsmål vi står overfor, bare forstørret til hele samfunnet. Mitt forslag er å åpne opp for frivillig, kontrollert besmittelse av friske borgere under en viss alder, utenfor risikogruppen.

Jeg mener vi kan opprettholde et strengt regime, og enda strengere for de sårbare, men så snart vi har fått kontroll på smitten generelt i samfunnet, kan dette suppleres med målrettet besmitning av ikke-sårbare.

Vi kan bruke vårt hjem som isolat i sykdomsperioden, eller hoteller for dem som bor i hjem med sårbare. De som blir mer alvorlig syke, må komme seg til sykehus, og ja, det vil bli mange. Men de kritisk syke og antall døde, vil være betraktelig færre.

Aktiv og målrettet smitte

Basert på tall fra SSB og Imperial College COVID-19 Response Team kan man regne ut at en «ideell» aldersspredning på smitten til alle under 50 år dekker ca. 64 prosent av befolkningen, altså nok til å oppnå flokkimmunitet, og vil føre til under 2000 døde.

Til sammenligning vil en tilfeldig spredning på tvers av alder i like stor andel av befolkningen kreve godt over 60.000 menneskeliv. En
«ideell» spredning er umulig i praksis, men dette gir oss en indikasjon på potensialet i strategien. Og dette er ikke medregnet effekten av å skåne sårbare grupper. I tillegg har man effekten av bedre kapasitet til kritisk syke.

Dette kan redde tusenvis av liv. På den andre siden må det presiseres at dette også vil kreve flere unge menneskers liv, og dette er et etisk spørsmål som må debatteres.

I en slik strategi er det viktig at spredningen i resten av samfunnet er minimal, slik at det ikke sprer seg inn på aldershjem eller til sårbare. Vi kan klare det strenge regimet vi har nå, til og med strengere, hvis vi har en begrenset og overskuelig tidshorisont.

En ytterligere fordel med aktiv smitte er at man vet når man er syk, man kan planlegge det og man har oversikt, og hvis vi får tilstrekkelig kunnskap om immunitet (noe dette forslaget forutsetter), kan man kanskje friskmelde folk etter forløpet.

Hver friskmeldte med påviste antistoffer er en ressurs.

Mot instinktene

Mange vil vegre seg mot aktivt å gå inn for å bli smittet. Hele ideen stritter mot de dypeste instinktene våre.

Det er lett å snakke om dugnad så lenge det handler om å ha hjemmekontor og ligge på sofaen, men når det handler om aktivt å utsette seg selv for sykdom, sier det kanskje stopp?

Det er også vanskelig å se for seg politikere og helsemyndigheter gå inn for noe de vet vil kreve menneskeliv. På den andre siden, hva om det redder langt flere?

Kanskje er dette et blindspor, og jeg anbefaler ingen å ta individuelle initiativ i denne retningen. Vi mangler kunnskap om blant annet immunitet og mulige
mutasjoner for å si om dette vil fungere. Men kanskje kan en slik innordning bli nødvendig for å redde liv. Det kan få økonomien og samfunnet raskere på beina, slik at de indirekte lidelsene av karantenetilværelsen blir minimert.

Hvis vi som samfunn i virkeligheten står overfor dette etiske spørsmålet, og det faktisk blir mulig å smittes frivillig, lover jeg å være den første.

Demian Vitanza er forfatter og har i tillegg MSc Development Studies ved London School of Economics and Political Science

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset

Koronaviruset

  1. NORGE
    Publisert:

    Vaksine forsinkelser og mer smittefarlig virus kan forlenge koronatiltak

  2. NORGE
    Publisert:

    Nå er over halvparten av koronapasientene i Norge født i utlandet

  3. SPORT
    Publisert:

    Utenlandske idrettsutøvere slipper ikke inn i Norge

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Det går mot sommerferie i Norge i år igjen

  5. DEBATT
    Publisert:

    Ungdom i Oslo sliter – langtidsvirkningene kan bli store

  6. NORGE
    Publisert:

    Kraftige tiltak mot importsmitte: – I praksis blir grensen stengt for alle som ikke bor i Norge