«Kysset. Prøvde å kysse. Stryke på ryggen. Er det den alvorlige saken?»
Det er konklusjonen: Ikke stå opp for deg selv unge menneske. La de stakkars arme folka med altfor mye makt og dobbel så høy alder, få forsyne seg. Såpass må du tåle.
«Kysset. Prøvde å kysse. Stryke på ryggen. Er det den alvorlige saken? Er det grunnen til at kroppen min tror den skal dø, og at Trond snakker med en stemme jeg aldri har hørt før?»
Nei, dette er ikke utdrag fra en romantisk spenningsroman som du får kjøpt på Narvesen. Dette er Haddy Njie som så nyansert og sannferdig hun klarer, prøver å gjengi varslet som jeg sendte til arbeiderpartiledelsen 20. desember 2017.
Jeg har forståelse for at det ikke egner seg på trykk å skrive at ens egen ektemann har lekt isbitleken med en gjeng unge AUF-ere på et utested, lenge etter at alle de andre voksne i partiet har gått hjem og lagt seg. Eller at han aktivt oppsøker en 19 år gammel AUFer som deltar på et russearrangement sammen med jevnaldrende skolekamerater.
Eller at han ødela mitt politiske engasjement med tunga si og hender som tafser. Og for meg har ikke varslet handlet om detaljene i saken. Giskes oppførsel fikk store konsekvenser for meg i ungdomstiden, helt klart. Det kostet meg mye den gang. Men da jeg valgte å varsle om hendelsene, så var det fordi dette handlet om noe mye større og viktigere enn meg selv. Og noe mye mer viktig enn Giske også. Tro det eller ei.
Jeg varslet fordi jeg bryr meg om unge jenter og gutter som kommer etter meg. Jeg gjorde det fordi jeg vil være med på å skape et samfunn som er preget av likeverd, trygghet og respekt. Og jeg gjorde det fordi hvis jeg hadde latt være, så hadde jo også jeg stilltiende akseptert at det er sånn:
At statsråder og andre personer med makt, får misbruke makta si overfor noen som ser veldig opp til dem. Jeg synes det er uheldig at det har vært en stilltiende aksept for sånt. Jeg synes vi kan og bør endre på den kulturen nå.
Det har kostet å varsle. Det har kostet meg mye personlig. Det har ødelagt relasjoner, det har stjålet mye verdifull tid som jeg gjerne skulle brukt på andre ting. Det har spist en del av identiteten min, fordi navnet mitt alltid vil knyttes opp til en fyr som misbruker jævlig mye makt.
Men den aller verste kostnaden av det hele, er hvordan dette river ned og ødelegger en viktig frihetskamp. DET røsker i hjertet.
Konklusjonen kan bli at unge som utsettes for maktmisbruk, ikke gidder å varsle. Fordi de vet at det ikke er vits. Man havner til slutt i en bok skrevet av en illsint hustru, hvis man forteller om noe som er ugreit.
Det er ikke vits, du gjør deg bare upopulær. Alle kommer til å tro at Hadia Tajik har fortalt deg at du skal varsle. Det er konklusjonen: Ikke stå opp for deg selv, unge menneske. La de stakkars arme folka med altfor mye makt og dobbel så høy alder, få forsyne seg. Såpass må du tåle.
Trond Giske er forelagt påstandene i denne kronikken, og ønsker ikke å kommentere den.
Haddy Njie svarer at «jeg håper Sunniva Andreassen tar seg tid til å lese hele boka, da vil hun se at gjengivelsen av hennes varsel ikke er slik hun beskriver. Som det fremgår av boka, tok Trond hennes varsel svært alvorlig. Dette var varselet som alene gjorde at han la seg flat og beklaget 21. desember. Det er også et varsel jeg tar alvorlig og vender tilbake til gjentatte ganger gjennom boka».
Her er kan du lese hele svarinnlegget fra Haddy Njie.
