Kronikk

Er allergi vår tids folkesykdom? Eller vår tids største myte? | Bente Krane Kvenshagen

  • Bente Krane Kvenshagen
    Barnelege med doktorgrad i matallergi

Det meste er ikke allergi, men god kunnskap og en god doktor – ikke bloggere eller synsere – vil kunne hjelpe med riktig diagnose og dermed riktige tiltak, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Ketil Blom Haugstulen

Vi må ikke tulle for mye med maten. Det kan få uheldige konsekvenser.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Som barnelege og allergolog med 30 års erfaring ser jeg med bekymring på økende forekomst av reelle allergier, men enda mer den enorme mengden av påståtte allergier vi hører om over alt.

Da jeg var barn, var det få som visste noe om allergi, selv om vi kanskje hadde hørt om høysnue. En generasjon senere, da mine barn var små, var pollen- og dyrehårsallergi ikke uvanlig, men fortsatt ikke et stort helseproblem. Barnebursdager var ukompliserte. Pølser, kaker og godteri kunne serveres uten forbehold.

Sånn er det ikke lenger. Nå kan vi få inntrykk av at alle har en eller annen allergi.

Feilinformasjon florerer

Forekomst av allergier har utvilsomt økt de siste tiårene. Men «alle» har fortsatt ikke allergi, slik det fremstilles i media, spesielt i sosiale medier.

Når bloggere, influensere og til og med helsepersonell, dessverre også noen leger, får uttale seg fritt og uimotsagt om allergier, diagnose og behandling, er det ikke rart at folk kan bli forledet til å tro på ikke reelle allergidiagnoser eller andre feildiagnoser.

Bente Krane Kvenshagen er barnelege med doktorgrad i matallergi. Privat

Et internettsøk på matallergi gir informasjon som at «matallergi rammer 2 prosent av befolkningen», men «40 prosent har matintoleranser og sopp i tarmen». Direkte feilinformasjon.

Dessverre kan det synes som mange er svært fornøyd med å være såkalt allergiker, forlange spesialkost i selskaper eller på restaurant, unngå mobiltelefoner og wi-fi grunnet «el-allergi» eller anmode om parfymefrie omgivelser fordi de har «parfymeallergi». Listen er lang over hensyn som kan måtte tas, til belastning for kokker, arbeidskollegaer, familie og venner.

Upålitelige tester

Hva er realitetene? Jo, allergi forekommer, men i langt mindre grad enn det man leser om og får inntrykk av. Den enkleste måten å bli kvitt en allergi på, er å avkrefte en mistenkt, men ikke reell allergi.

Den første myten er at en allergitest forteller oss om vi har allergi. Det gjør den ikke.

Ingen allergitest er til å stole på, selv om negative tester oftest betyr ingen allergi. Snufsing på vårparten som blir oppfattet som pollenallergi, men med negativ allergitest, er mest sannsynlig bare en vårforkjølelse.

Vanskeligere er det når allergitesten er såkalt positiv, faktisk er så mange som 50 til 70 prosent av de med positiv test ikke allergiske. Bare tilstedeværelse av allergisymptomer bekrefter allergi.

Enda mer upålitelige er allergitester som tilbys for utredning av matallergi hos alternative behandlere, såkalte IgG4-tester. Faktisk kan ikke disse testene brukes i det hele tatt, i verste fall kan man ende opp med et helseskadelig kosthold på grunn av alt som må unngås.

Les også

Eksperter kaller matintoleransetester for svindel. Ina (26) fikk påvist intoleranse hun ikke hadde.

Magesmerter må utredes og behandles

I en rekke tilfeller er det ganske lett å skille ekte allergi fra positiv allergitest uten reell allergi. Kan du «råkose» med katten uten å nyse eller ha andre plager? Da har du ikke katteallergi. Kan du klippe gresset i slutten av juni uten plager? Da har du ikke gressallergi. Har du ikke øyne- og neseplager i sengen? Da har du ikke middallergi (feilaktig kalt støvallergi). Så enkelt er det.

Verre er det med matallergi. De magesmertene som kommer og går hele tiden, de må vel skyldes allergisk reaksjon på maten vi spiser? Nei, her er det en annen myte som må avlives.

Matallergi er svært sjelden (så å si aldri) årsak til magesmerter, selv i de tilfellene der allergitesten er positiv på en eller flere matvarer.

Særlig når det gjelder mat, er det dårlig samsvar mellom allergitest og reelle plager. Det er bare ved å spise mistenkt allergifremkallende mat og observere symptomer at allergi kan bekreftes, men det må utføres under kontroll av kompetent lege. Hos det overveiende flertall av personer som har vondt i magen, dreier det seg ikke om allergi, men om funksjonsforstyrrelser i mage-tarmsystemet og skal behandles deretter.

Les også

Stor guide over dietter og kostholdstrender: – Det finnes ingen «quick fix»

Problematiske «moteallergier»

Hva med glutenallergi, laktoseintoleranse og andre «moteallergier»?

Jeg er en ikke-troende. Jo visst finnes de som reagerer på gluten, de som har cøliaki. Det er ca. 1 prosent av befolkningen. Men glutenallergi stiller jeg meg mer spørrende til.

Det er så enkelt som at magesmerter, som er svært utbredt i befolkningen, har tvunget frem en enkel, men ikke korrekt, medisinsk forklaring. Godt hjulpet av alternative behandlere og alle typer «influensere» er dette blitt til blant annet glutenallergi.

Men hvem får ikke luft i magen og kanskje knipsmerter av mye hvetemel, for eksempel i nystekte boller? Det gjør i hvert fall jeg.

Nyere forskning har vist at fruktaner eller hvetestivelse trolig er årsak til luftsmerter som oppstår etter å ha spist hvetemel. Det har ingen ting med allergi å gjøre.

Det er både sunt og bra å unngå mye hvetemel, men nyttig å vite at det er helt ufarlig å spise, selv om det skulle medføre mageknip. Og det er veldig viktig å vite at man ikke bør unngå andre glutenholdige kornslag som for eksempel bygg og rug, som er fiberrike og svært helsefremmende kornsorter.

Les også

Ikke blir du tynnere. Ikke blir du sunnere. Men selger, det gjør det.

Kostbare, vanskelige og upraktiske dietter

Laktoseintoleranse har ikke noe med allergi å gjøre, og er heller ikke sykdom. Det mest normale for mennesket som art, er å ikke tåle laktose etter tre til fire års alder. Morsmelk er rik på laktose, og tåles derfor av alle tidlig i livet. Men senere mister de fleste evnen til å nyttiggjøre seg laktose og får plager av å drikke ren melk. Det er etnisk norske (og andre nordeuropeere) som er avvikerne og vanligvis tåler melk gjennom hele livet.

Både glutenfri-, laktosefri- og andre fri-for-dietter er kostbare, vanskelige og upraktiske. Derfor er det beste vi kan gjøre for samfunnet vårt og for den enkelte å etterstrebe normalkost for de aller fleste. Ernæringsmessig riktig også.

Husk at menneskeheten har lært gjennom årtusener hva vi trenger for at barn skal utvikles til å bli friske voksne, og for at voksne mennesker skal vedlikeholde en sunn kropp. Vi må ikke tulle for mye med maten. Det kan få uheldige konsekvenser.

I tillegg er det sånn at det å unngå visse matvarer «for sikkerhets skyld» hos en allergidisponert person, kan medføre at denne personen blir allergisk.

Konklusjonen er at det å være menneske medfører en rekke plager og diverse symptomer gjennom hele livet. Det meste er ikke allergi, men god kunnskap og en god doktor – ikke bloggere eller synsere – vil kunne hjelpe med riktig diagnose og dermed riktige tiltak.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Matintoleranse og allergier
  2. Kosthold
  3. Forskning

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Hvor stor økonomisk risiko bør staten ta på kontinentalsokkelen?

  2. KRONIKK

    Norsk urskog er i ferd med å forsvinne

  3. KRONIKK

    Putins historiefortolkning av andre verdenskrig har en slagside

  4. KRONIKK

    Liberalismen angripes også innenfra

  5. KRONIKK

    Slutten på Europas amerikanske drøm

  6. KRONIKK

    Derfor er ungdom på Oslo øst flinkest på smittevern