Mysteriet Gange-Rolv. Var han Rollo? | Per Holck

Ny teknologi tas i bruk i jakten på svaret.

Vikingtiden regnes fra omkring midten av 700-tallet til den slutter med slaget ved Hastings i 1066. I løpet av disse tre hundre årene hadde nordboerne satt spor etter seg, ikke bare på Kontinentet, men også langt inn i Russland, i Midtøsten og langs den afrikanske middelhavskysten.

Norge var lenge et løst sammensatt samfunn av høvdingdømmer, og det var først gjennom Harald Hårfagres samling at han kunne kalle seg nordmennenes konge.

Ragnvald Mørejarl

En av hans beste venner het Ragnvald Eysteinsson og var jarl på Møre. Det var han som ifølge Snorre fikk skikk på kongens hår, som visstnok hverken hadde sett vann, kam eller saks på ti år.

Ragnvald hadde en sønn, Rolv, som var oppkalt etter sin morfar. Han var en villstyring og så stor at han ikke kunne sitte på en vanlig hest. Hestene den gang var forløperne til de små islandshestene og maktet kanskje ikke den svære kroppen. Uansett, Rolv foretrakk å bruke bena i stedet, noe som ga ham tilnavnet «Gange-Rolv» (ca. 860-ca. 928).

Han pådro seg kongens vrede da han brøt forbudet mot å gjøre strandhugg og herje i Viken, og Rolv ble lyst fredløs. Det hjalp ikke at moren hans, Ragnhild, gikk i forbønn for ham – noe som må ha vært forsmedelig for en barsk viking.

Gange-Rolvs vikinghær

Rolv dro til Hebridene og Skottland med alle dem som ville følge ham, før han kom til Neustria, som var karolingernes navn på den nordvestlige delen av Franker-riket. Her var man allerede vel kjent med vikingenes herjinger i området rundt den nedre del av Seinen.

Rundt 900 kom Rolv hit som leder for en vikinghær. De hadde først herjet hos anglerne, og nå slo de seg ned i kystområdene her. Vikingene inntok Rouen og Bayeux, men led et forsmedelig nederlag da de forsøkte å innta Paris og Chartres.

Gange-Rolvs Normandie

Frankerkongen het Charles 3. (879-929). Han er i ettertid blitt kalt «den enfoldige», men hans latinske tilnavn simplex kan like gjerne oversettes med «den likefremme, ærlige», som nok passer bedre, for han inngikk et forlik med høvdingen Gange-Rolv og folkene hans. De var villige til dette, siden de nå var den tapende part.

I et kapell i landsbyen St. Clair-sur-Epte nordvest for Paris møttes de ansikt til ansikt i året 911, og her foreslo kongen at vikingene kunne få beholde landet i nordvest mot at Gange-Rolv anerkjente ham som konge og ble hans jarl – nå kalt hertug – ved å sørge for å holde nye invasjoner på avstand og derved bevare freden i området. Det ble nå hetende Normandie – normannernes land: 30.000 kvadratkilometer sletteland rundt Seinens nedre løp og med Rouen som hovedstad.

Gange-Rolv omvendes

Åsatroen var på den tiden på vikende front, og møtet med kong Charles førte til at hedningen Gange-Rolv ble overtalt til å la seg døpe i den gallo-romanske katedralen i Rouen under navnet Robert. Han lot kirken gjenoppbygge, etter at vikinghærene hadde gjort sitt beste for å ødelegge den. Det var også her han ble begravet og i ettertid betegnet med sitt franske navn: Rollo(n).

Levningene av ham ble tatt opp etter at den opprinnelige graven var blitt ødelagt under første verdenskrig, og de ligger nå under graven til hertug Henrik den unge (1155–83) i korets nordre del. Rollos «grav» i korets sørside er bare en kenotaf (minnesmerke, red.anm.) Også Rollos sønn, William, med tilnavnet «Langsverd», som døde i 942, ligger begravet her.

Nå har det lenge vært diskutert om hvorvidt Gange-Rolv og Rollo var én og samme person og om han var norsk eller dansk. Danskene hevder naturlig nok det siste. Moderne analyser, så som aDNA (ancient DNA, red.anm.), strontium- og karbonisotoper etc., ville trolig ha kunnet avgjøre slike spørsmål i dag og gitt oss informasjon om slektskap, genetisk-geografisk opphav, kosthold og annet, noe man altså foreløpig ikke har fått anledning til i Rouen.

En skuffelse

En annen mulighet bød seg likevel våren 2016. Da skulle klosterkirken i fiskerlandsbyen Fécamp restaureres. Dette stedet, ikke langt fra Bayeux, har mye normannisk i sin historie. Både Rollos barnebarn, Normandie-hertugen Richard 1. (932-996), også kalt «den fryktløse», samt oldebarnet Richard 2. (978-1026), kalt «den gode», var født her, og i denne byen feiret Wilhelm Erobreren i 1067 seieren etter slaget ved Hastings.

Siden begge Richard-ene angivelig lå begravet her, ble det gitt klarsignal for å åpne dobbeltgraven. De to hadde opprinnelig ligget i hvert sitt blyskrin i kirkens kor, men var senere anbrakt sammen under en stor steinplate i søndre del av skipet. Den enorme kirken, som er en del av et benediktinerkloster og hviler på ruiner fra antikken, er en av de største bygningene i landsbyen.

Etter at steinplaten var fjernet, blyskrinene tatt opp og innholdet undersøkt, ble det først tatt prøver til radiokarbondatering, for å være sikker på «riktig» alder. Dette er en relativt rask og billig metode for bestemmelse av liggetiden på organisk materiale og har vært brukt av arkeologene siden 1950-årene.

Metoden går ut på å måle gjenværende mengde av den radioaktive karbonisotopen 14C som opptas i alle levende organismer. Når organismen dør, stanser opptaket, og mengden av 14C reduseres deretter gradvis, slik at det bare er halvparten igjen etter 5730 år (kalt halveringstid). På den måten kan alderen på for eksempel et gammelt skjelett beregnes.

Knoklene var for gamle

I dette tilfellet fikk forskerne seg en overraskelse. Det viste seg nemlig at knoklene til «Richard 1.» var fra 700-tallet – altså minst 200 år eldre enn hva de burde vært – mens «Richard 2.» syntes å ha levd rundt 300 f.Kr.! Med andre ord: Ingen av dem var den man trodde.

Det er klart at resultatet var en skuffelse, ikke minst for byens turistnæring, og forskerne ble ikke populære etter dette. Vi kan i ettertid bare gjette hvordan det kan ha skjedd.

Benrestene har trolig kommet til kirken allerede på 1200-tallet, i en tid hvor man neppe tok dokumentasjonen så nøye eller gjorde nærmere undersøkelser av hvor levningene egentlig kom fra. Dette viser likevel hvor viktig radiokarbondatering er, før større og langt mer tidkrevende og kostbare undersøkelser iverksettes, nettopp for å unngå feil identitet slik som her.

Per Holck er anatom og rettsantropolog og deltager i et pågående internasjonalt prosjekt som forsøker å kartlegge vikingenes/normannernes utbredelse i Europa. Han var med på åpningen av de antatte gravene til Gange-Rolvs barnebarn og oldebarn.

• Interessert i å lese mer om vikingtiden? Her er noen forslag: