Kronikk

Stedet for folk flest

  • Norsk Bibliotekforening
  • Forf>leder
  • <forf>anne Hustad <

Digitaliseringen skaper en uheldig informasjonskløft. Bibliotekene blir derfor stadig viktigere for å gjøre informasjon og teknologi tilgjengelig for folk flest.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fremtidens bibliotek. I en kronikk i Aftenposten i vår (29. april) ble det hevdet at alt en bibliotekbruker trenger i fremtiden, vil ligge bare "et tastetrykk unna". Dette avslører en misforståelse av bibliotekenes oppgaver, og en innsnevring av bibliotekenes betydning. "Samfunnsrolla for biblioteka ligg i skjæringspunktet mellom kulturpolitikk, utdanningspolitikk og ein politikk for å styrkja demokratiet". Sitatet fra Stortingsmelding 22 (1999-2000) uttrykker med få ord bibliotekenes hovedbegrunnelser.

Demokrati og ytringsfrihet.

Bibliotekene har som mål å legge til rette for at enkeltmennesket skal kunne delta aktivt i og påvirke samfunnet. Dette fordrer gratis tilgang til informasjon for alle. Noen mener at dette kan løses ved at alle får tilgang til Internett, men det vil alltid være noen som ikke har slik tilgang. Selv om andelen økes, vil det alltid være noen som ikke har. Selv med full dekning, vil ikke alle informasjonsbehov dekkes via Internett. Mye relevant informasjon vil fremdeles være i papirform eller i lukkede kilder — som koster penger og behøver adgangskontroll. Det er heller ikke slik at alle som har Internett hjemme, kan finne all relevant informasjon. Mange trenger hjelp til å finne frem.

Viktigere rolle.

Informasjonskompetanse er en av bibliotekenes kjernekompetanser, og er enda viktigere i den digitale tidsalder. Et demokrati skal favne alle uansett økonomi og situasjon ellers. Behov for steder med oppdatert datautstyr og kyndig veiledning i bruk av IKT og i informasjonssøking kan dekkes av bibliotekene, som slik vil få en enda viktigere rolle i å bidra til å redusere kløften mellom dem som har og dem som ikke har.

Kunnskapsutvikling.

Norge tar mål av seg å være en kunnskapsnasjon. I bibliotekene kan alle få oppdatert sine kunnskaper og tilegne seg nye. Bibliotekene er læringssenter og spiller en viktig rolle i "livslang læring" - et eksempel er videokonferanser som tilbyr direkte overføring av kurs og forelesninger til fjernstudenter. Et samfunn som etterspør bedre kvalitet i utdanning, bør satse på bibliotekene som her har en direkte målbar nytteverdi. Fag- og lærebøker i trykt og digital form må kjøpes, og elektroniske e-tidsskrifter må abonneres på. Bibliotekene tilbyr disse kvalitetssikrede kildene. Mye av det som ligger gratis på

Internett, er ikke kvalitetssikret, og aldri har det vært så enkelt å få tak i dårlig fagstoff som nå.

Utvikler leseferdighet.

Bibliotekene verden over spiller en viktig rolle i å utvikle leseferdigheter i hele befolkningen: Lesekampanjene varierer mye - land med stort innslag av analfabetisme bruker bibliotekene aktivt. I land som Østerrike og Norge diskuteres det om de nedslående resultater fra PISA-undersøkelsene har sammenheng med satsing på bibliotek: Begge sammenligner seg med Finlands gode resultater, og vi vet at Finland satser stort på bibliotek.

Kultur- og litteraturarena.

Bibliotekene har et helt spesielt ansvar for litteraturformidling. Innkjøpsordninger og mediebudsjetter gjør at bibliotekene kan tilby befolkningen det meste som er utgitt av norsk skjønnlitteratur, oversatt litteratur og sakprosa. Bibliotekenes formidling av bøker og andre kultur- uttrykk spiller også en stor rolle for utvikling av det norske språk.

Mangfoldig uttrykk.

Bibliotekene tilbyr innvandrere litteratur på eget morsmål, blant annet gjennom tilbud fra Det flerspråklige bibliotek. Å få lese litteratur på eget språk har stor egenverdi og positiv betydning for språkutviklingen. Bibliotekene presenterer et mangfold av kultur-uttrykk: Film, musikk, dans, drama og scenekunst. Lydbøker gir litteraturopplevelser til nye grupper. Litteratur- og kulturformidling er en av bibliotekenes kjerneoppgaver. Det er naivt å tro at om all litteratur blir digitalisert, så er formidling unødvendig. Det vil være en enda viktigere del av bibliotekets oppgaver i en digital tid.

Unik møteplass.

Bibliotekene er snart det eneste ikke-kommersielle møtestedet i lokalsamfunnet. De er åpne for alle som et torg der folk møtes - og de er en helt spesiell viktig flerkulturell arena. En ny undersøkelse viser mange og forskjellige aktiviteter i bibliotekene. De mange bibliotekarrangementene rundt omkring i landet vitner om vitalitet og kreativitet, og de blir godt besøkt. Bibliotekenes arrangementer er fullt ut på høyden med Litteraturhusets store og flotte aktiviteter - og bibliotekene finnes over hele landet.

Digitale tjenester.

Digitalisering gir bibliotekene nye muligheter til å nå enda flere med bedre og mer spesialiserte tjenester. Bibliotekene var tidlig ute med digitalisering både for rasjonalisering og for å tilby tjenester. Et eksempel er Stavanger biblioteks MoBibsom tilbyr søk i katalogen, reservering og fornying av lån via mobiltelefonen. Mens vi nå bruker datamaskin, mobiltelefon og mp3spillere for å få tilgang til tekst, lyd, bilder og film, vil sannsynligvis nye former oppstå, og bibliotekene må raskt tilby nye former og formater.

Nyskapende prosjekter.

Digitalisering gjør det mulig å tilby større dybde og bredde i litteraturen. Nasjonalbiblioteket har for eksempel store digitale samlinger, og planlegger utlån av musikk og lydbøker via nettet. Norsk digitalt bibliotek tilbyr allerede noen tjenester. BibliotekSvarer en tjeneste hvor bibliotekarer svarer via chat, tekstmelding eller e-post. Reaktorer et nettsamfunn hvor brukeren kan vise frem egne filmer, foto, animasjoner, musikk, tegneserier og illustrasjoner. Lesehulen formidler litteratur til barn gjennom tekst, lyd, bilde og spill. Flere prosjekter viser fremover til mer innhold og flere tjenester i Norsk digitalt bibliotek. Det er uhyre viktig å få penger til nyskapende prosjekter og til drift av disse på nasjonalt nivå.

For liten satsing.

Mange steder i verden utvikles nå helt nye biblioteker som møteplass, læringssenter, kulturformidlingsarena og informasjonstorg med påfølgende store besøkstall og aktivitet. Små klipp fra verden forteller om ny nasjonalbibliotekbygning i Sør-Afrika på 33 000 m² og New Yorks folkebiblioteker som aksjonerer med bokbuss i parkene for å formidle et stort utvalg digitale bøker. Våre naboland satser påfallende mye mer på bibliotek enn Norge: Helsingfors og København bruker det dobbelte pr. innbygger til folkebibliotek som Oslo. Det er nødvendig å stille spørsmålet: Hva har de forstått - og som vi ikke har?

Les mer om

  1. Kronikk