Kronikk

Arbeidets mening

  • Anders Skaiå

Sykefravær og fremmedgjørelse øker ved savn av meningsfylt arbeid. Hva gir vårt arbeid mening, og hva er til hinder for å oppnå det? Finner vi svaret, kan vi samtidig løse sykefraværets problem, skriver sosiolog ANDERS SKAIÅ.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

O VE SLETTAhar en viktig kronikk i Aftenposten ved inngangen til et nytt år. Han skriver: "Sykefravær og fremmedgjørelse hjemsøker mange arbeidsplasser. Likevel kan ingen med jobb overse at arbeidet er en sentral del av livet. Hver enkelt av oss kan øke sin livskvalitet ved å oppsøke utfordringer i vårt arbeide. Ved å søke mesterskapet og den mest helstøpte utførelse oppnår vi innhold og mening, i tillegg til personlig stolthet."Alle ønsker et meningsfylt arbeid. Problemstillingen er imidlertid hva som gir oss et meningsfylt arbeid og hva som kan være til hinder for å gi oss det. Hvis enkeltmennesket finner svaret på de to problemstillingene, kan vi være nær ved å løse sykefraværsproblematikken. For det er bare det enkelte menneske som kan finne ut hva som gir et meningsfylt arbeid.I Knut Hamsuns "Markens Grøde" sier Hamsun om Isak på Sellanrå at ". . . han elsket sit kald å gå meget og bære meget, som om det ikke å ha en bør på ryggen vare en lat tilværelse og ikke noget for ham". Hamsun uttrykker her at arbeidsgleden er selve livsgleden.Professor Bjørg Aase Sørensen sier at arbeidsgleden er en grunnleggende følelse av å være til. Når arbeidet flyter takket være vår personlige medvirkning, opplever vi arbeidsglede, sier hun. Det er en følelse av mestring og voksende tro på egne ressurser. Det er noe annet enn å være fornøyd med lønn, ferieordninger og kantinetilbudet. Ifølge Sørensen er "arbeidsglede" nærmest en naturkraft på linje med vann, olje og tømmer.H VA VIL DET SIå ha et meningsfylt arbeid? Høy lønn? At jeg har en viss kontroll med arbeidsoppgavene? At arbeidet er til nytte for noen? Gode arbeidskolleger? Et godt faglig og sosialt arbeidsmiljø? Utfordringer? Alt dette pluss en del til? Kan hende. Listen over hva som gir et meningsfylt arbeid kan bli uendelig lang.Hva vil det si å ha et meningsløst arbeid? Det omvendte? Mange uttaler at de som arbeider med mennesker i sluttfasen av livet eller med humanitært arbeid, opplever stor mening med arbeidet. Det er arbeid som også tilfører mennesker stor mening i selve tilværelsen. Unge mennesker strømmer til Røde Kors for å drive sosialt, frivillig arbeid. Hos Oslo Røde Kors står unge mennesker nærmest i kø for å jobbe frivillig. Ubetalt. Flere hundre er i gang som frivillige og har forpliktet seg til å jobbe minst fire timer i uken.Se også for eksempel hva en hjelpearbeider skriver til foreldrene sine fra humanitært arbeid i Somalia i mars 1982: "Arbeidet er forferdelig slitsomt, men jeg blir vanvittig lykkelig over å være lege, og endelig innser jeg at alt det som har fått meg til å brumme i syv år, er godt for noe . . . det jeg opplever her, er fantastisk. Jeg lærer å leve på ny . . . " Mennesker har muligens behov for å hjelpe andre for å få mening i eget liv. Av og til kan man imidlertid undres over om andres lidelse kan bli vår mening.Er Leger uten grenser, Kirkens Nødhjelp, Mor Teresa og hjelpearbeidere som stiller opp for innvandrere og andre vår tids siste privilegerte? Den tidligere leder for Leger uten grenser antyder det: "Utover de store diskusjonene om en ny eller sammenlappet økonomisk verdensorden, om de mektiges kynisme eller moralens universalisme, utover sin frykt og sine frustrasjoner vet de (humanitære arbeidere) at det valget de har gjort plasserer dem blant den moderne tids siste privilegerte, nemlig de som har kunnet gi livet sitt en mening." Når man bruker sin tid på frivillig arbeid, føler man at man er nyttig når noen trenger det, og så blir man til gjengjeld glad av det selv.S TADIG FLEREstår frem med sine overbelastningshistorier og forteller at de lengter etter å gjøre noe virkelig meningsfylt i det arbeidet de har. "Før ventet folk til de var godt over 40 med å møte veggen og lete etter meningen med livet. Den nye, superkjappe generasjonen hopper av karrièren allerede før de er 30," skriver Hilde Lundgaard i Aftenposten for et par år siden og forteller om hendelser fra virkeligheten: To økonomer på 25 år forteller at livet besto av tre ting: Jobb, søvn, mat. Det eneste som telte, var å ha suksess og tjene penger. De forteller at det var som å dø litt som menneske. Arbeidsgleden forsvant. Det ble bare for mye, og så orket de ikke mer mas. De hoppet av sammen, forlot finansverdenen og satset på foto, sin felles lidenskapelige hobby."Jeg ser det som et verdivalg. Du tilbringer så mye tid på jobb at hvis du ikke finner glede der, utvikler deg, lærer noe, blir du et kjedelig menneske. Hva er lykke? I hvert fall ikke 700 000 i året," sier de.En mann på 27 forteller at han var strategikonsulent. Hele teknologibransjen lå foran en kjempeopptur, og han ville bevise mye, var veldig faglig ambisiøs: "Jeg ble rett og slett syk, utbrent. Jobbet for mye, opplevde et brutt forhold som jeg ikke tok meg tid til å bearbeide. Klarte ikke sette grenser."Han kollapset. Men i ettertid er han glad for det som skjedde: "Det var grusomt, men det gjorde meg rikere. Jeg ble tvunget til å ta noen grunnleggende valg. Nå vil det være utenkelig for meg å gå med på at jobben er alt og at man skal gjøre alt for arbeidsgiver. Norge er et så rikt land at det burde være mulig å tenke livskvalitet i arbeidslivet."M ANGE FLERE ARBEIDSTAGEREvil ha en tidligere oppvåkning og spørre etter mening. Da er det ikke i det materielle vi leter lenger, men etter mening i livet. Stadig flere blir utbrent og uføretrygdet nesten før de har begynt arbeidslivet. Det harde arbeidslivets krav gjør oss syke, utbrente, tvinger oss i kne nærmest på startlinjen. Det er den økonomiske friheten og dens ublide produkter som gis ansikt.Og det kliniske kollektiv favner om slike skjebner med stor iver, og blir en stadig sterkere stemme når fortellingene om dagens arbeidsliv skal sys sammen og tilføres sosial og moralsk makt. Det dypere, eksistensielle frihetsperspektivet glemmes. Det gir oss ikke de spørsmålene vi vil ha, de som dreier seg om individets uomgjengelige frihet til å fortolke tidens krav og velge sin egen væremåte.Materialisme, den åndelige tomhet, vår åndløse og rotløse tilværelse gjør at vi lever som i et fangenskap, et liv uten mening. Mennesket er grepet av en lengsel, en lengsel etter noe vi ikke riktig vet hva er. Men vi vet at det vi lengter etter eksisterer, det er bare det at vi ikke har ord for å uttrykke det.Lettere psykiske lidelser er så utbredt at de kan regnes som en av de store folkesykdommene. Psykolog Karen Kollien Nygaard sier: "Det dreier seg om tap av mening, rett og slett: Mange av mine pasienter er såkalt ressurssterke mennesker som har nådd alle målene de har satt seg. De har partner, hus og barn og karrière. Så sitter de der og spør: Hva nå? Var dette alt?"G RUNNLAGETfor arbeidsglede og et meningsfylt arbeid er en følelse av sammenheng og helhet, sier psykolog Sissel Gran og viser til sosiologen Aron Antonovsky, som hevder at sammenheng forutsetter tilstedeværelsen av minst tre elementer: Forståelighet, overkommelighet og mening.Overført til arbeidslivet kan vi kanskje formulere det slik: For at arbeidet skal oppfattes som meningsfylt, må arbeidsoppgavene mine inneholde de samme tre elementene: Vi må forstå hvilke oppgaver vi skal utføre, vi må forstå oss selv og grunnlaget for våre egne reaksjoner, og vi må forstå våre kolleger og hvorfor de handler som de gjør. Samtidig må vi oppleve at vi ikke drukner i arbeid. Mister vi oversikten, blir vi forvirret.En arbeidsplass hvor man gjennom arbeidet får brukt sin kompetanse og gis anledning til å realisere sammenheng, vil ha mindre sykefravær enn arbeidsplasser uten sammenheng. Er sammenhengen på plass, kan vi jobbe veldig hardt og mye i perioder. Når vi har så høyt sykefravær, kan den viktigste årsaken være at arbeidstager opplever mangel på helhet og sammenheng på arbeidsplassen.Den svenske forfatteren Kristina Lugn sa en gang: "Det plager meg at det er lettere å si hva som er meningen med en vaskemaskin enn hva det er for meg." Hvis flere kjenner seg igjen i denne formuleringen, er det ikke til å undres over at sykefraværet er høyt.

Les også

    Les mer om

    1. Kronikk