Samiske reinsdyrfamilier er ikke urfolket på Fosen

Sjøsamene har en mye lengre historie i Norge enn de fåtallige, nyere reindriftsfamiliene de kommer i skyggen av.

I den pågående intensive offentlige diskurs om samefolkets rettigheter som følger av deres status som urfolk, antas det allment som en sannhet at samene er et urfolk i Norge.

Det er uheldig fordi det faglig sett ikke er hevet over diskusjon. Det er en grunnleggende metodologisk sannhet at begreper og definisjoner ikke kan være sanne eller usanne, men kan saklig bare drøftes ut fra fruktbarhet som faglige analyseverktøy. Begreper kan imidlertid også formes som redskaper i den politiske diskurs om maktutøvelse og fordeling av ressurser. Begrepsdannelsen tjener da interesser som står sentralt meningsutøvelsen. Ingen begreper er derfor selvsagt sanne og udiskutable.

Begreper har en historie

Forestillingen om urfolk springer ut av den europeiske ekspansjon fra slutten av senmiddelalderen og møtet med fremmede kulturer med ulike samfunnskonstruksjoner, jeger-sankere, nomader, stammefolk, enkle bondesamfunn og sivilisasjoner (med byer og handel). Møtet mellom europeisk kultur og rettsforståelse førte til opplysningstidens utvikling av tanken om allmenne og umistelige menneskerettigheter.

Av det fulgte koblingen til at alle menneskene som bodde i områder som europeerne koloniserte, også måtte ha menneskerettigheter, falle inn under allment lovverk og ha subjektiv rettsstatus. Det måtte bl.a. legge begrensninger på hvordan de kunne behandles, på tilegnelse og bruk av deres landområder osv.

På engelsk oppsto urfolkbegrepet «aborigin» (fra latin «ab origine») som betyr «fra begynnelsen av». Ordet er først registrert i 1547 og fikk med tiden betydningen «innfødte», i kontrast til europeiske nybyggere (kolonister), som i Australia og på New Zealand. Begrepet urfolk er et godt alternativ.

Det genetiske slektskapet

Nyere språkforskning viser at samisk språk oppsto i det historiske Karelen, området mellom Hvitesjøen og Finskebukta en gang omkring 500 fvt. Det stemmer med moderne genetisk forskning, som viser at samer har mest genetisk slektskap med kareler, finner og estlendere.

De står også nær folk i det nordvestlige Sibir-området, som nentser og samojeder (et uheldig russiskspråklig navn som insinuerer kannibalisme).

Det fremkommer også, især av Y-kromosomet, at samefolket har tilknytning til uralske folk, i likhet med andre uralsktalende. I dette perspektivet er samefolkets nære historiske opprinnelse i Karelen og Sør-Finland. Vi taler om ursamisk språk og kulturutvikling.

Eldste spor av samisk kultur

I Norge er det eldste sporet av samisk kultur fra de første århundrer av vår tidsregning. Det stemmer greit med en langsom historisk spredning av ursamiske kulturbærere fra Karelen til Norge som omvandrende jeger- og sankerfolk.

Da hadde det bodd mennesker i Norge i over 10.000 år helt opp til kysten av Finnmark. Det norske folk er urfolk i Norge i den opprinnelige og basale betydningen av begrepet, ab origine, aboriginer, med stor margin.

Det har imidlertid også blitt utviklet en annen og, som det kan synes, tilpasset definisjon av begrepet urfolk. Nemlig folk med klar språklig og kulturell identitet som var etablert i et område eller land, før det ble utviklet statlige strukturer, før rikssamlingen. Det er klart at samefolkets historie i Norge oppfyller dette begrepet, men med historiefaglig sett knapp tidsmargin.

Det innebærer ikke at samefolket har en urfolkstatus som er sterkere eller bedre enn det norsk-etniske folket har, men at de med denne nyere begrepsdannelsen kan inkluderes som urfolk i Norge. Det er da i motsetning til alle senere innvandrere med en særskilt etnisk identitet og kulturform. Bruken av denne begrepsdannelsen synes å være begrenset, men er ikke usaklig.

Sjøsamer

Samenes opprinnelige driftsform er jegere og sankere. Det innebærer at de var få og trengte store områder, og at de i stort omfang møtte norske kulturbærere og deres driftsformer. I Nord-Norge var den norske befolkningen fast bosatte fiskerbønder, som kombinerte fiskeri med husdyrhold, gjerne med tamrein i noen områder, supplert med jakt og sanking i nærområdet. Mange samer tok etter dette mønsteret og etablerte bosetning ved kysten. De ble kalt sjøsamer.

Kjøpmannen Ottar, «som levde lengst nord av alle nordmenn», reiste på slutten av 800-tallet på kjøpmannsferd helt til England. Der ble han utspurt av Alfred den Store av Wessex. Ottar fortalte blant annet at han hadde mange hundre tamreiner.

Naturlig nok var det norske bosettere med en normal driftsform med stor vekt på husdyrbruk som tok reinsdyr i bruk som husdyr. Disse områdene var dårlig egnet for tradisjonelle husdyr, men hadde egnede reinbeiteområder.

I dagens diskurs om samefolkets rettigheter knyttes samefolkets (mulige) status som urfolk tett sammen med nomadisk reinsdyrdrift som en opprinnelig samisk driftsform. Det er ikke riktig. Nomadisk samisk reinsdyrdrift er ikke registrert i Norge før 1600-tallet.

De norske innbyggerne på Fosen er urfolket på Fosen

Utviklingen av samisk reinsdyrdrift hører hjemme i en historiefaglig sammenheng som ikke forholder seg til samefolkets urfolkstatus og dens tilknytning til nomadisk reinsdyrdrift (og gjelder relativt få familier).

Sjøsamene er en demografisk og økonomisk dominerende del av samefolket med en mye lengre historie i Norge enn de fåtallige, nyere reindriftsfamiliene som de kommer i skyggen av.

I den nye bygdeboken for Fosen fra 2005 «Fosens historie: fra istid til 1730» fremgår det som ventet at mennesker har levd der siden steinalderen og vært bosatt på Fosen siden yngre steinalder og flere tusen år før samenes tidligste forfedre, kom til Norge. Det fremgår av en rask gjennomgang av bindene for Trøndelag av Oluf Rygh, «Norske Gaardnavne». En rekke gårdsnavn i Fosen-området går tilbake til yngre steinalder og bronsealderen.

Det er ikke riktig at samiske reinsdyrfamilier er urfolk på Fosen og har drevet nomadisk reinsdyrdrift i området fra tiden før rikssamlingen. De norske innbyggerne på Fosen er i prinsippet urfolket på Fosen.