Kronikk

Tredjestaters støtte til et løsrevet Catalonia kan tolkes som en krenkelse av Spanias suverenitet | Jørgen S. Skjold og Malcolm Langford

  • Jørgen S. Skjold, stipendiat, Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo og Malcolm Langford, professor, Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo

Katalanere krever uavhengighet fra Spania. Emilio Morenatti / TT / NTB Scanpix

Har Catalonia en rett til løsrivelse? Her er et folkerettslig perspektiv.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I søndagens avstemning i Catalonia var spørsmålet om regionens borgere ønsket seg selvstendighet fra Spania eller ikke. Regionale myndigheter varsler en erklæring av uavhengighet tirsdag.

Saken reiser klart betente politiske spørsmål. Juridisk oppstår spørsmålet om Catalonia har en rett til å kreve løsrivelse.

Les også

De holder pusten før skjebnemøtet i parlamentet. En stor andel av Catalonias innbyggere er imot løsrivelse.

Internrettslig hevdes det av spanske myndigheter og spansk Høyesterett at avstemningen og et mulig fremstøt mot løsrivelse fra katalansk hold krenker Spanias konstitusjon.

Selv om man skulle ha sympati med Catalonias påstander og til tross for at spansk politi kan ha oversittet menneskerettighetene i sin fremferd, er det ingen grunn for utenforstående til å betvile den konklusjonen. Få konstitusjoner tillater unilateral løsrivelse.

Jørgen S. Skjold er stipendiat ved Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo. Viva Catalonia?

Malcolm Langford er professor ved Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo.

Gitt at spanske myndigheter motsetter seg løsrivelse oppstår spørsmålet om Catalonia, uavhengig av den internrettslige stillingen, kan påberope seg en rett til løsrivelse og, derigjennom, sikre en uavhengig katalansk stat unilateralt. Dette er et folkerettslig spørsmål og håndteringen av det i norske medier har vært upresis.

Folkeretten innehar ikke noe generelt forbud mot at en region eller et folk fremsetter en erklæring av uavhengighet fra en stat.

Den internasjonale domstolen i Haag har vært klar på det. Dette innebærer imidlertid ikke en rett til løsrivelse, slik Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen hevder i avisens leder 3. oktober.

Les også

4 spørsmål og svar om konflikten: Derfor er striden mellom Madrid og Barcelona eksplosiv

Fire forutsetninger for statsdannelse

Fremsettelse av en uavhengighetserklæring er kun en uttrykkelse av et ønske for fremtiden. Det vesentlige og adskilte spørsmålet er om det innholdet erklæringen foreskriver, dvs. statsdannelse, legitimt kan materialiseres.

Det er generelt antatt som gjeldende folkerett at en statsdannelse forutsetter:

  1. En befolkning
  2. Et definert territorium som er under befolkningens effektive kontroll
  3. Et indre styre
  4. Et eksternt styre

Det er trolig riktig å legge til grunn at et Catalonia, som hevder å være en selvstendig stat, vil kunne innfri samtlige av disse forventningene. Regionen har i dag et definert territorium, en befolkning som oppfatter seg som katalanske og et velutviklet regionalt styre som sannsynligvis vil ha de facto mulighet for å påta seg indre styring og for å knytte forbindelser med verdenssamfunnet.

Selv om disse forventningene til en stats form og funksjon møtes, må det i tillegg forutsettes at en statsdannelse ikke kan skje gjennom tilsidesettelse av grunnleggende folkerettslige normer.

Staters suverenitet og krav om respekt for denne er det mest grunnleggende prinsippet i folkeretten.

I kjernen av dette ligger kravet om respekt for territoriell integritet, herunder en rett for staten til å ikke gi slipp på deler av sitt territorium uten etter egen vilje. I dette ligger det en rett for Spania til å nekte Catalonia løsrivelse.

Normalt vil derfor en statsdannelse gjennom løsrivelse skje med samtykke, slik det eksempelvis skjedde mellom Tsjekkia og Slovakia i 1992 hvor en fredelig oppløsning ble vedtatt.

Rett til selvbestemmelse betyr ikke rett til løsrivelse

Kravet om respekt for territoriell integritet er imidlertid ikke absolutt i denne sammenhengen. Som påpekt av Frank Rossavik i Aftenposten 3. oktober, har folkeretten i løpet av det siste århundret kommet dit at den også anerkjenner et prinsipp om en rett til selvbestemmelse. FN-paktens art. 1 (2) og art. 55 viser til «the principle of equal rights and self-determination of peoples».

Les også

Utenrikskommentator Frank Rossavik: Spansk brutalitet setter fyr i katalansk nasjonalisme

Det er generelt akseptert at retten til selvbestemmelse gir områder som er underlagt koloni-styre en rett til å velge uavhengighet fremfor en fortsettelse av status quo ante der moderstaten motsetter seg det første. Algeries uavhengighet fra Frankrike er et av mange eksempler.

Det er likevel klart at en rett til selvbestemmelse ikke i alle tilfeller kan innebære en rett til løsrivelse for grupper eller regioner som finner det fristende. Det er her Rossavik tilsynelatende går for langt når det hevdes at Catalonia på dette grunnlaget kan ha en rett til løsrivelse fra Spania.

Catalonia er ikke utsatt for grove overgrep

Hvorvidt unilateral løsrivelse er mulig utenfor den koloniale konteksten er uklart og kontroversielt. Det er imidlertid ingen uenighet om at vekten av suverenitetsprinsippet setter terskelen svært høyt. Det må sies å være en prinsipiell presumpsjon i favør av respekt for moderstatens territorielle suverenitet.

Kun i de mest graverende tilfellene av grove overgrep som f.eks. etnisk rensning, folkemord eller systematiske og varige forbrytelser mot menneskeheten, vil en adgang for den rammede befolkningen til å kreve løsrivelse fremstå argumenterbart som en slags nødrettsmekanisme mot den uholdbare tilstanden.

Les også

Høyrepopulister omfavner kampen for løsrivelse. Det er ikke alle i Catalonia like glade for.

Et eksempel er Bangladeshs løsrivelse fra Pakistan i 1971. Kosovos uavhengighetserklæring i 2008 er et annet eksempel, men selv i dette tilfellet – grunngitt i varig og grov vold mot en etnisk gruppe - har det vært stor uenighet om eksistensen av en rettslig adgang til løsrivelse.

Interessant nok har Spania vært blant statene som har ansett Kosovos løsrivelse folkerettsstridig.

I dette bildet er det åpenbart ikke grunnlag i gjeldende folkerett for å si at Catalonia har en rett til løsrivelse fra Spania og unilateral opprettelse av en uavhengig katalansk stat.

Regionen er ikke utsatt for grove overgrep, men nyter tvert imot en fredelig tilværelse innad i Spania og holder i tillegg en særegen grad av indre autonomi.

Til syvende og sist vil det gjerne være den faktiske anerkjennelsen fra andre stater som avgjør om en aspirerende stat synker eller flyter. Dette er et paradoks siden anerkjennelse normalt ikke tilkjennes rettslig betydning for spørsmål om statsdannelse. I løsrivelsessaker kan det likevel hevdes at anerkjennelse får en konstituerende virkning i praksis.

Støtte til løsrivelse kan tolkes som krenkelse

Der bred anerkjennelse uteblir, vil veien til en normal statstilværelse være lang. Abkhasia hevder å være en egen stat, men har ikke lyktes med å få anerkjennelse fra andre enn Russland og et knippe av mindre stater. Man kan forestille seg at Kosovo ville stå i en tilsvarende svak stilling dersom anerkjennelsen fra 111 FN-medlemmer tenkes bort.

Selv om stater i utgangspunktet er fri til å gi sin anerkjennelse til andre stater, er det ikke gitt at det å gi anerkjennelse til en utbryterstat alltid vil være ansvarsfritt etter folkeretten.

Les også

Storbedrifter forlater Catalonia i frykt for løsrivelse fra Spania.

Les også

Elisabeth Holvik: Catalonia – nok en folkelig protest mot globalisering

Stater er pliktig til å avstå fra innblanding i en annen stats interne forhold og fra å krenke andre staters territorielle integritet. Dersom en stat anerkjenner en illegitim utbryter (prematurt) vil det være mulig å tolke det som en oversittelse av disse pliktene.

En tredjestats forhastede anerkjennelse av et katalansk forsøk på unilateral statsdannelse vil derfor være mulig å tolke som en selvstendig krenkelse av Spanias suverenitet.

De politiske og rettslige realitetene taler ikke til fordel for bred anerkjennelse av en unilateralt opprettet katalansk stat.

Unilateral løsrivelse vil være folkerettsstridig og bidra til stor usikkerhet for Catalonia, Spania og Europa. Det påhviler Norge og andre stater med nære forbindelser til regionen å fremme moderasjon og forhandlinger mot en løsning som begge parter kan leve med.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Kampen for løsrivelse kan ende i mindre selvstyre. Her er fire scenarioer for Catalonia etter folkeavstemningen.

Les mer om

  1. Catalonia
  2. Folkeretten
  3. Kronikk

Relevante artikler

  1. VITEN

    «Fire juridiske kniper for Europas separatister»

  2. KOMMENTAR

    Spansk brutalitet setter fyr i katalansk nasjonalisme

  3. VERDEN

    Demonstrerer for spansk enhet

  4. VERDEN

    Flere rasende protester ventes i Barcelona i kveld

  5. VERDEN

    De er bekymret for planer om løsrivelse. En stor andel av Catalonias innbyggere vil forbli en del av Spania.

  6. DEBATT

    Catalonias krav om selvstendighet bør avvises | Olav Fagelund Knudsen