Kronikk

Eldre blir utrygge når omsorgstjenester digitaliseres

  • Knut Ingar Westeren, professor, Ingvild Kjerkol og Kristel Linset, forskningsassistenter, Avdeling for samfunnsfag, Nord universitet

De med størst hjelpebehov er mest utsatt under en pandemi.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Eldre pleietrengende foretrekker ansikt-til-ansikt-kontakt eller vanlig telefon fremfor smarttelefoner, PC eller nettbrett i kommunikasjonen med helse- og omsorgstjenesten, skriver kronikkforfatterne. Foto: Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB

Så langt er det kommet mange synspunkter, men få forskningsbaserte resultater, om hvordan eldre ble påvirket av tiltak innført for å bekjempe koronapandemien. Derfor har vi undersøkt hvordan covid-19-restriksjoner påvirket eldres opplevelse av ensomhet, trygghet og sosial kontakt.

Helsetjenestene har vært ivrige på å ta i bruk videokonsultasjoner og nye digitale løsninger, men våre funn viser at disse nyvinningene også kan gjøre eldre mer utrygge. I krisesituasjoner stoler folk flest, inkludert eldre, på kommunikasjonsformer de kjenner og er trygge på. Det bør vi lære av når vi skal takle nye potensielle smitteutbrudd.

Isolasjon et alvorlig problem

Det er ikke tvil om at fysisk avstand har negative konsekvenser for psykisk helse. I en kronikk her i Aftenposten 10. oktober 2020 skriver lege og journalist Charlotte Lunde at de mentale helsekostnadene kan bli langt høyere enn de infeksjonsmedisinske.

WHO har tydelig advart om dette, og i en artikkel i The Lancet Public Health peker forfatterne Richard Armitage og Laura B. Nellums på at isolasjon av eldre er et alvorlig helseproblem. Dette fordi eldre ofte har nedsatte muligheter for kommunikasjon på grunn av kognitiv svikt og andre medisinske problemer.

I Norsk koronamonitor skriver Opinion 10. september at «24 prosent opplever nåværende livssituasjon og hverdag som psykisk belastende som følge av endringer i hverdagsrutiner knyttet til konsekvenser av koronautbruddet». Nasjonalforeningen for folkehelsen har gjennomført en spørreundersøkelse blant sine medlemmer og bedt dem dele sine erfaringer. Undersøkelsen viser en bekymringsfull situasjon for mennesker med demens under pandemien.

Eldre skeptiske til digitale løsninger

Vår forskning dreier seg om eldre mennesker som mottar pleie- og omsorgstilbud. I samarbeid med Stjørdal kommune etablerte vi et prosjekt og samlet inn data fra eldre som mottok pleie- og omsorgstjenester fra hjemmetjenesten i kommunen. Datainnsamlingen ble utført i juli 2020, en tid hvor Norge fortsatt opprettholdt relativt strenge smitteverntiltak for å håndtere pandemien.

Vi intervjuet i alt 38 brukere, like mange kvinner som menn, med en snittalder på 78 år. Vi har også intervjuet fagfolkene som utøver tjenestene. 30 ansatte i hjemmetjenesten, sykepleiere og helsefagarbeidere. Våre funn bekrefter dessverre at eldre viser stor skepsis til å gå over til digitale løsninger som et alternativ til enkel telefon i kontakten med hjemmetjenesten.

Foretrekker ansikt-til-ansikt

Våre resultater peker i retning av at smitteverntiltakene i helsetjenesten har klare negative konsekvenser, som utrygghet og en sterkere følelse av ensomhet. Derfor er det også avgjørende å finne kommunikasjonskanaler som eldre er kjent med og føler seg trygge på.

Resultatene av vår studie er klare på at ansikt-til-ansikt-kommunikasjon foretrekkes. I tillegg er eldre fortrolige med regelmessig samtale via telefon, mens mer omfattende bruk av telefon på bekostning av ansikt-til-ansikt-kontakt øker utrygghet og følelsen av at ting blir vanskelig.

Resultatene viser tydelig at videobaserte medier, for eksempel smarttelefoner, nettbrett og PC ikke er ønskelige som alternativ til vanlig talebasert telefon. Pleiepersonalets synspunkter støtter også opp om dette.

Dårligere kvalitet på hjemmebesøk

Når vi ser nærmere på svarene brukerne gir, finner vi at eldre følte at de fikk dårligere kvalitet på hjemmebesøk og opplevde mer ensomhet. Dette igjen bidro til å redusere det mest fundamentale i følelseshierarkiet, nemlig trygghetsfølelsen. Føler du deg ikke trygg, er det vanskelig å sette pris på eventuelle positive sider ved ny teknologi.

Det synes å være slik at jo mer pleietrengende den eldre er, jo større er problemet med trygghet. Vi har gjort undersøkelser både for brukere og tjenesteytere, og disse gruppene har synspunkter som går i samme retning.

Vi er nå kommet til oktober, og Norge har fortsatt god kontroll på smitten i samfunnet, sammenlignet med en del andre land. Lokal oppblomstring av smitte kan igjen bety strengere restriksjoner for eldre pleietrengende. Med den kunnskap vi har om eldres opplevelse av ensomhet og isolasjon, vil det være mulig å forebygge noen av de negative virkningene av strengere smittevern og restriksjoner.

Økt ensomhet

Alternativer til vanlig telefon, som bruk av nettbrett eller videokonsultasjon, tror vi vil kreve betydelige ressurser til brukerveiledning. Vi finner at pandemien tar bort noe av fokuset på den enkeltes helsesituasjon og dermed reduserer livskvaliteten. Det er rimelig å anta at kommunene har viet dette oppmerksomhet, men det er viktig å huske at økt ensomhet kan føre til ytterligere psykiske belastninger for eldre. Dessuten fant vi at jo mer pleietrengende den eldre er, jo større er problemet med opplevelsen av utrygghet.

At koronapandemien har forverret livskvaliteten for eldre som trenger hjelp fra helsetjenesten, er ingen overraskelse. De med størst hjelpebehov er mest utsatt under en pandemi.

Økte kostnader

Det er grunn til å tro at de negative konsekvensene av smitteverntiltakene også fører til økte kostnader for spesialisthelsetjenesten. De negative konsekvensene kan reduseres ved at kommunene tidlig tar et større ansvar. For å redusere veksten i spesialisthelsetjenesten må man øke bevilgningene til kommunesektoren. Dette er både god samfunnsøkonomi og vil bidra til bedre livskvalitet.

I tillegg kan man sørge for at finansieringsordningene er fleksible nok til at helsepersonell kan bruke vanlig telefon og ansikt-til-ansikt-kontakt fremfor videokonsultasjon og andre digitale virkemidler når det trengs. Det viktigste må være at sårbare eldre får den hjelpen de trenger på en måte som gjør at de føler seg trygge.

  1. Les også

    Mange av de mest sårbare sto igjen uten tilbud da pandemien rammet

  2. Les også

    Hvem skal få koronavaksinen først? Det er avhengig av effekten.

  3. Les også

    Korona: Er det på tide å frykte isolasjon mer enn infeksjon?

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Eldreomsorg
  4. Digitalisering
  5. Kronikk

Koronaviruset

  1. NORGE

    Direkteblogg om korona

  2. KOMMENTAR

    Serveringsbransjen frykter konkursras – med god grunn

  3. NORGE

    Slik svikter Norges overvåking av pandemien. Viktige data kommer ikke inn.

  4. NORGE

    Skulle besøke sin døende far. Kjempet mot klokken for å unngå karantenehotell

  5. KRONIKK

    Norsk krigshistorie kaster lys over hvorfor så få nordmenn dør av covid-19

  6. OSLOBY

    Hver fjerde nye smittede i Oslo er i skolealder. Nå ser Raymond Johansen på enkelte skoler med lupe.