Kronikk

En nasjonal dekkoperasjon

  • Jørgen Haugan
    Jørgen Haugan
    Dr. philos., nordisk litteratur
Det blir kontroversielt når kongehuset, kulturministeren, Norges største forlag og topper i den akademiske verden, altså Norge som nasjon feirer en stor dikter som samtidig er landsforræder, nazist og antisemitt, skriver Jørgen Haugan.

Hamsun-jubileet handler ikke om Knut Hamsun, men om nasjonens og Gyldendals interesser.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

JØRGEN HAUGAN DELTAR I NETTDEBATTEN UNDER SAKEN NÅ

Protester. Feiringen av Hamsun er blitt en nasjonal statsoppgave. Det har ført til protester fra holocaustsentre ute i den store verden, bl.a. Simon Wiesenthal-senteret. Raoul Wallenberg-stiftelsen har beklaget seg direkte i et brev til kongehuset for dets støtte til en nazist.

En ung nasjon.

Man kan ikke forstå Hamsun-dyrkelsen, hvis man ikke ser den utenfra, som et produkt av en ung nasjon, som helt siden 1814 har gjort dikterne til moralske forbilder – fra Wergeland til Bjørnson.

Rehabilitering.

I forbindelse med Norges selvstendighet i 1905 døde «de fire store», Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie og etterlot et savn av en etterfølger. Hamsun var den mest kjente, men han hadde et blakket rykte. Han ble først rehabilitert ved tildelingen av Nobelprisen for Markens Grøde i 1920. At Hamsun samtidig utga den nihilistiske Konerne ved Vandposten, som dementerer hele «Markensgrøderiet», tok man lett på. Nå hadde man jo fått «den femte store» med Hamsun på Nørholm i forlengelse av Bjørnson på Aulestad. Gyldendals direktør Harald Grieg så i Hamsun en videreføring av litteraturens nasjonsbyggende oppgave.

At det kom kritikk i 1930-årene fra Hans Heiberg og dikteren Alf Larsen som hevdet at Hamsun var «nazismen på forhånd», druknet i de nasjonale jubelropene.

Kampanje fra Gyldendal.

Etter Hamsuns død i 1952 startet Gyldendal en kampanje for å gjenreise Hamsun som den femte store. Først ute var forlagets hovedkonsulent, Sigurd Hoel, som dristig erklærte: «I hele Knut Hamsuns digtning fins, så vidt jeg vet, ikke en eneste antisemittisk uttalelse.» Videre påsto han at nazismen bare var en «stripe» i mannen, så man kunne trygt underkaste seg «den trolldomsmakten som Hamsuns digtning har øvd på generasjon efter generasjon av ungdom». Deretter kom styreformannen i forlaget, professor Francis Bull, med foredraget «Hamsun på ny», hvor det nye består i, at man skal lukke øynene for det ideologiske i verkene og la seg beruse av stilen.

Bortforklaringer.

Dermed innledes den sterke norske tradisjonen hvor Hamsuns politiske holdninger konsekvent bortforklares.

Kritikk fra utlandet.

Det er fra utlandet kritikken kommer. I boken Det reaktionære oprør. Om fascismen i Hamsuns forfatterskab (Giersing m.fl., 1975) tas tråden opp fra Leo Löwenthals ideologikritikk av Hamsun fra 1937, og det holdes oppgjør med Arild Haaland og Sten Sparre Nilsons bortforklaringer.

Mer blest vakte Allen Simpsons Knut Hamsun’s Anti-Semitism (Edda, 1977). Det er en fremragende artikkel som overbevisende dokumenterer antisemittisme både i Hamsuns bøker og i hans offentlige uttalelser. Allen Simpson påviser klart hvordan norske forskere bortforklarer Hamsuns antisemittiske holdninger. Artikkelen fremkalte vrede svar fra norske apologeter som Sten Sparre Nilson, Lars Roar Langslet, Atle Kittang.

«Hamsuns antisemittisme er forlengst dokumentert»

Bortforklaringer.

I Luft, vind, ingenting (1984) tar Atle Kittang avstand fra den ideologikritiske lesning og hevder dristig at Hamsun er en ironiker som ikke selv står inne for de ideologiske strukturene i bøkene.

Jon Langdal utfordret for ti år siden Kittang og den norske Hamsun-forskningen med artikkelen: «Hvordan trylle bort det ubehagelige?» (Agora 1999). Her blir Kittang beskrevet som en vitenskapelig tryllekunstner som trekker hvite kaniner opp av hatten for å bortforklare de politiske realitetene. Senere har Ståle Dingstad tatt opp tråden fra Allen Simpson og Jon Langdal i sin doktoravhandling, Hamsuns strategier (2003). Her blir det argumentert overbevisende for at Hamsun både var nazist og antisemitt. Det mener også anerkjente forskere som Robert Ferguson og Walter Baumgartner.

Hamsun-adel.

Den kittangske tenkemåte har lenge preget det norske akademiske system og skapt en Hamsun-adel som dominerer de ulike Hamsun-selskaper, hvor andre synspunkter lett blir stemplet som kjetterske. Hamsun-selskaper blir sponset av Gyldendal. Den akademiske Hamsun-forskning er følgelig tett forbundet med Norges største forlag og sterke kapitalinteresser, men også kraftige nasjonsbyggende interesser. Dette kom ikke minst til uttrykk i Ingar Sletten Kolloens store Hamsun-biografi, hvor premissen er at Hamsun er en stor nasjonal oppgave og derfor fortjener en tobindsbiografi og en millionsatsing.

Den «gode» nazist.

Kolloen er ikke i tvil om at Hamsun var nazist, men til spørsmålet om Hamsun var antisemitt, sier han som Kittang at emnet er «flertydig». Det har vært en sentral oppgave å vise denne «flertydighet», sier han. Kolloen plasserer seg dermed som kulminasjonen på den norske tradisjonen.

I hele etterkrigstiden har man villet redde Hamsun ved å hevde at hans nazisme var bedre enn andres, fordi han ikke var antisemitt, men en såkalt «god» nazist. Dette har vært en hovedhjørnestein i den apologetiske (bortforklarende) forskning, og gjentas i Kollens verk. Utsagnet står i en bok som avspeiler Gyldendals ambisiøse prosjekt om å levere en bunnsolid skildring av Hamsun. Kolloen har hatt et helt team av vitenskapsfolk bak seg. Likevel får denne tvil om Hamsuns antisemittisme lov til å stå. Det er pinlig for Gyldendal.

Dekkoperasjon.

Omvendt kan man si: Hvis Kolloen hadde konkludert med at Hamsun var antisemitt, kunne man da tenke seg den feiring dikteren nå har fått – med kongelig støtte? Hamsuns antisemittisme er forlengst dokumentert. Det handler derfor ikke lenger om Hamsun, men om Gyldendal og nasjonsbyggende interesser. Kolloen later til å være involvert i en nasjonal dekkoperasjon, hvor det handler om å redde Hamsun fra Hamsun, slik at ikke virkelighetens Hamsun, men det nasjonale drømmebildet Hamsun kan bli skikkelig feiret. Drømmebildet er båret av en stor kjærlighet til dikteren, og det vet enhver at kjærlighet gjør blind.

Den akademiske verden.

Det blir kontroversielt når kongehuset, kulturministeren, Norges største forlag og topper i den akademiske verden, altså Norge som nasjon feirer en stor dikter som samtidig er landsforræder, nazist og antisemitt. Det blir helt parodisk når Norge samtidig har formannsposten i ITF, en sammenslutning av 26 land som samarbeider om å fremme kunnskap om holocaust. Norge er blitt anklaget for holocaust-fornektelse. Anklagen er kommet som et sjokk.

Kollektiv ubevissthet.

Noe kunne tyde på at den unge nasjonen ikke har gjort sin hjemmelekse i Hamsun ordentlig. Den norske presse har hurtig avvist kritikken fra Wiesenthal-senteret. Her kan man da visst tale om en kollektiv ubevissthet!

Kanskje skulle Norge settes under kulturell administrasjon av EU med tanke på den blindhet som Hamsun-feiringen røper.

Les mer om

  1. Kronikk