Kronikk

Kan koronaen bli et vendepunkt også for antibiotikaresistens?

  • Erik Martiniussen
    Journalist og forfatter av boken Krigen mot bakteriene
  • Sigurd Høye
    Leder, Antibiotikasenteret for primærmedisin

Antibiotikaresistente bakterier i laboratoriet på Veterinærinstituttet i Oslo. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Bruken av antibiotika i Norge stuper.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bruken av bakteriedrepende antibiotika stuper i Norge. Det viser tall fra Apotekforeningen. Salget av antibiotika har vært lavest i de periodene der folk har måttet sitte hjemme. I april og mai falt forbruket med hele 25 prosent, før det gikk noe opp igjen i sommer.

Unødvendig bruk av antibiotika fører som kjent til utvikling og spredning av resistente bakterier. Kan koronakrisen nå lære oss å redusere bruken av antibiotika?

En større helsekrise enn korona

Antibiotikaresistens kan bli en større helsekrise enn korona. For mot resistente bakterier finnes det ingen vaksiner, og heller ikke immunitet. Skulle antibiotikumet slutte å virke, vil helt vanlige infeksjoner bli langt vanskeligere å behandle.

Og resistente bakterier er på fremmarsj: På verdensbasis dør nå 700.000 mennesker av resistente bakterier hvert år. Det er beregnet at antallet dødsfall kan øke til 10 millioner i året innen 2050 (The Review on Antimicrobial Resistance, 2014).

Operasjoner, transplantasjoner og kreftbehandling kan bli langt mer risikable å gjennomføre. Mye av moderne og avansert behandling er avhengig av at antibiotika virker.

Til venstre: Erik Martiniussen, forfatter av boken «Krigen mot bakteriene» (Forlaget Press 2020). Sigurd Høye, leder for Antibiotikasenteret for primærmedisin.

Hvorfor oppstår resistente bakterier?

Hovedforklaringen er unødvendig høy bruk av antibiotika. Og mye av bruken er nettopp unødvendig.

På verdensbasis går over halvparten av antibiotikumet i primærhelsetjenesten til lette luftveisinfeksjoner, som halsbetennelse, ørebetennelse og bihulebetennelser. Dette er infeksjoner som ofte kan behandles uten antibiotika.

Eksempelvis vil en ørebetennelse oftest gå over av seg selv etter tre, fire dager. Nesedråper og smertestillende er beste medisin.

Halsbetennelse er ubehagelig når det står på, men er du ellers frisk, vil kroppen oftest kunne behandle også den av seg selv. I slike tilfeller er helsepersonell derfor anbefalt å avvente sykdomsbildet, før de forskriver antibiotika.

Likevel deler legene fortsatt ut for mye antibiotika, ofte fordi de opplever at pasientene krever det.

Les også

Antibiotikaresistens er en enda mer alvorlig og langvarig pandemi enn covid-19

Vi er ikke flinkest i klassen

Norske leger er tilbakeholdne med antibiotika – men vi er ikke flinkest i klassen. Før koronapandemien delte norske leger ut betydelig mer antibiotika enn sine svenske kolleger, og opp mot 30 prosent mer enn sine kolleger i Nederland.

Det har derfor vært et uttalt mål å redusere bruken i Norge, helst ned til Nederlands nivå. Men fra 2018 til 2019 gikk likevel bruken i primærhelsetjenesten opp igjen med 2 prosent.

Det skarpe fallet i antibiotikabruk denne våren viser likevel at det er mulig å kutte bruken ytterligere – også i Norge. Strenge smitteverntiltak og mindre sykdom kan være en forklaring på det skarpe fallet. Men en annen forklaring er antagelig også at færre går til legen med lette luftveisinfeksjoner. Flere avventer sykdomsbildet før de går til legen og får antibiotika.

Les også

Moderne medisin slik vi kjenner den, kan bli historie. Ikke om 100 år. Ikke om en generasjon. I vår egen levetid.

Påvirker bakterieflora i tarmen

Dette kjenner vi igjen fra tidligere studier som er gjort her til lands. En undersøkelse fra 2018 viste at det brukes mer antibiotika i områder der folk går ofte til lege. Tilsvarende er bruken av antibiotika lavere i områder der folk ikke bruker legen like mye – uavhengig av hvor syke de er.

Fordelene ved å redusere antibiotikabruken er mange. Ikke bare reduserer vi antallet resistente bakterier. Unødvendig bruk av antibiotika er heller ikke bra for helsen.

Årsaken er at antibiotika påvirker normalfloraen vår, altså de gode bakteriene vi har i tarmen. Å drepe disse gode bakteriene kan svekke immunforsvaret på kort sikt.

For noen år siden undersøkte en gruppe britiske forskere (Little P. m.fl., 1997) flere hundre pasienter som alle hadde henvendt seg til primærhelsetjenesten med lette luftveisinfeksjoner og halsbetennelse. De sammenlignet tilbakefallsprosenten for dem som hadde fått tildelt antibiotika av legen sin, med tilbakefallsprosenten for dem som ikke hadde fått det. Da fant de faktisk at tilbakefallsprosenten var høyere for dem som fikk utskrevet antibiotika.

Flere av dem som hadde brukt medisiner for å bli friske, ble altså raskere syke igjen. Det var heller ikke noen høyere andel av andre komplikasjoner hos dem som ikke tok antibiotika.

Les også

Antibiotikaresistens sprer seg. Forskere har funnet en metode for å varsle når det skjer.

Må brukes med fornuft

Selv om det fortsatt forskrives for mye antibiotika i Norge, må det understrekes at norske leger er bedre enn mange av sine europeiske kolleger. Franske leger skriver eksempelvis ut dobbelt så mye antibiotika som hva vi gjør her i Norge.

Antibiotikasenteret for primærmedisin jobber aktivt for å redusere unødvendig bruk av antibiotika her til lands. Senteret gjennomfører omfattende kvalitetsforbedringskurs i antibiotikabehandling som er svært populært blant fastlegene. Dette synes å ha effekt.

Selv om det fortsatt deles ut for mye antibiotika i Norge, er bruken langt lavere enn den var for ti år siden. Men fortsatt kan det altså gjøres mer.

Å kutte unødvendig bruk av antibiotika er avgjørende for å redusere spredningen av resistente bakterier. Men det kan også være bra for den enkelte. Samtidig er det viktig å bevare antibiotikumet til dem som virkelig trenger det.

Helsetjenesten er helt avhengig av antibiotika, og resistente bakterier gjør jobben langt vanskeligere. Derfor skal vi ta vare på hverandre, ikke bare i koronaens tid, men også når koronaen er over. Antibiotika skal brukes med fornuft. Lytt til legen, og ikke bruk antibiotika om du ikke virkelig trenger det.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
  1. Les også

    Derfor tar koronaviruset så mange liv i Italia | Erik Martiniussen

  2. Les også

    Antibiotikaresistens kan gjøre moderne medisin ubrukelig. Og det vil være vår egen skyld. | Ingeborg Senneset

Les mer om

  1. Antibiotika
  2. Antibiotikaresistens
  3. Smittevern
  4. Medisin

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Det finnes én ting vi burde snakket om hver eneste dag. En skrekkfilm vi stadig ser traileren på.

  2. KRONIKK

    Slik bremset norsksomalierne i Oslo koronaspredningen

  3. KRONIKK

    Fem falske kontoer utga seg for å være meg. Hvorfor bruker ikke sosiale medier sikker elektronisk ID?

  4. KRONIKK

    Barn av foreldre med lav utdanning, tar selv lav utdanning. Det er et problem.

  5. KRONIKK

    Oslo-skolen er en førerløs farkost. Vi er alvorlig bekymret.

  6. KRONIKK

    Dødeligheten blant smittede i Norge har sunket kraftig. Vi kan ikke sammenlignes med Belgia.