Kronikk

Kan Hans Nielsen Hauge fortsatt inspirere oss?

  • Kjell Magne Bondevik
    Kjell Magne Bondevik
    Leder av hovedkomiteen for Hauge-jubileet

Det berømte bildet «Haugianerne» malte Adolph Tidemand i 1852. Her er Hans Nielsen Hauge portrettert mens han forkynner, noe som var forbudt for en lekmann. Foto: Nasjonalmuseet

Hauge lærte folk å tenke selv og ikke bare stole blindt på prester og andre autoriteter.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

3. april er det 250 år siden lekpredikant og samfunnsbygger Hans Nielsen Hauge ble født. Dette markeres med jubileumsfeiring over hele landet. Hvorfor kan denne mannen fortsatt inspirere oss i dag?

Et historisk opprør

Da Hans Nielsen Hauge sto opp mot embetsstaten i 1796, forsaket han kjærligheten, egen helse og risikerte sågar sitt eget liv. Opprørere før ham hadde endt sitt liv i cellen.

Men bondegutten fra Fredrikstad kunne ikke lenger tie om presters og embetsmenns maktmisbruk. Etter at han hadde hatt en sterk, personlig åndsopplevelse 5. april 1796, satte han i gang et arbeid som vokste til en betydelig bevegelse. Den ble starten på det moderne Norge.

Hauge tok et voldsomt oppgjør med datidens standssamfunn, og i praksis kongen i København. Myndighetenes reaksjoner lot ikke vente på seg. Han var inn og ut av arresten ti ganger.

I 1804 ble han arrestert på ordre fra kanselliet i København. Fengselsoppholdet knekket ham fysisk og psykisk, samtidig som bøkene hans ble beslaglagt, eiendommene inndradd og vennesamfunnene forfulgt og splittet.

Da han ble løslatt i 1811, hadde fengslingen tappet ham for kreftene. Men etter sin død i 1824 etterlot han seg dype spor som har hatt stor betydning for dagens samfunn.

Revolusjonerende ideer

De fleste forbinder med rette Hans Nielsen Hauge med utviklingen av den kristne lekmannsbevegelsen i Norge. Han innførte en praktisk orientert form for kristendom. «La gjerningene lyse», sa han.

Norge var et fattig land, arbeidsledigheten var høy, og mange døde av pest og sult. Hauge lærte folk hvordan de kunne forsørge seg selv gjennom bedre arbeidsmetoder og ved å skape nye bedrifter. Han ble selv en av samtidens største gründere, med virksomheter fra Kristiansand i sør til Troms i nord.

Kvinner fikk ledende stillinger når de var de best egnede. Han fremholdt at industrien ikke skulle drive rovdrift på naturens ressurser og innførte gjenbruk ved å benytte utbrukte tekstiler i produksjonen av papir.

Revolusjonerende tanker helt opp til vår tid. Bevegelsen han startet, har hatt store ringvirkninger i norsk arbeidsliv.

Reagerte på maktmisbruk

Hans Nielsen Hauge vokste opp på slutten av 1700-tallet som en fattig, ulærd bondesønn i et skarpt klassedelt samfunn med utbredt fattigdom og et eneveldig diktatur.

Det var en tid med store samfunnsforandringer. Den industrielle revolusjon åpnet nye muligheter. Den amerikanske og den franske revolusjon varslet mer demokratiske styreformer.

Opplysningstiden spredte kunnskaper til folk. Bondeopprør over hele Europa, også i Norge, viste at folk ville ha forandring. Hauge orienterte seg i hva som skjedde i samtiden. Han reagerte sterkt på hvordan borgerne og statskirkens prester misbrukte sin makt og gjorde seg rike på fattigfolks bekostning.

Sporene etter Hauge

Den 5. april 1796 fikk han sin personlige åndsopplevelse i åkeren på hjemgården Hauge. Med dette tok Hauge steget inn i norgeshistorien.

I årene 1797–1804 reiste han rundt i hele landet. Han samtalte med dem han traff, forkynte Guds ord og kom med praktiske tips om hvordan folk kunne komme seg ut av fattigdom og nød.

De som misbrukte makt, oppfattet ham med god grunn som en trussel. Han lærte av sine forgjengere og valgte en klar ikkevoldslinje. Det gjorde det vanskelig å finne noe å dømme ham for. Men til slutt fikk maktapparatet nok og arresterte ham.

Da Hauge ble en fri mann igjen i 1814, var ikke bare han en annen. Også staten var en annen. Det var det borgerlige diktaturet i den dansk-norske enevoldstaten som hadde arrestert ham. Han ble en fri mann igjen i det unge norske borgerlige demokratiet med Grunnloven fra 1814 som vernet ytringsfriheten.

Han vant til slutt og har hatt en uvurderlig betydning for dannelsen av det moderne Norge.

Hauge lærte folk å tenke selv og ikke bare stole blindt på prester og andre autoriteter. Da historikeren Berge Furre besøkte Hauges Minde på Rolvsøy på 1990-tallet, og sto i Hauges åker, sa han: «Her begynte det moderne Norge.»

Hauge som inspirator

Hauge-jubileet er tematisk tuftet på fire av Hauges virksomheter. Samfunnsperspektivet, gründervirksomheten, opprøreren og det åndelige utgangspunktet.

I en tid da mange er «seg selv nok», kan vi la oss inspirere av en som var forut sin tid med å etablere velferdsordninger og løfte frem kvinner i ledelse. Han lærte sine medgründere at overskudd ikke skal i egne lommer, men skape ny vekst. Han viste hva en person kan utrette: Se bare på for eksempel Greta Thunberg i dag. Og hans åndelige utgangspunkt må heller ikke glemmes.

Jubileets mål er at dette kan inspirere dagens nordmenn til refleksjon, debatt og å ville utgjøre en forskjell. Jeg håper du vil delta i jubileet!

Kilde: haugesminde.no

  • I intervjuet med Bjørn Stærk i forbindelse med hans bok fra 2016 Å sette verden i brann omtaler han Hans Nielsen Hauge som «Norges mest nyskapende og energiske mann».
Les også

Ateisten Bjørn Stærk har gjort Jesus til kvinne

  • Artiklene under fra 2005 omhandler også blant andre Hans Nielsen Hauge:
  1. Les også

    Norsk kyrkjestrid - ein varig tilstand

  2. Les også

    Gründere med samfunnsansvar

Les mer om

  1. Hans Nielsen Hauge
  2. Kjell Magne Bondevik
  3. Kronikk