Refleksjoner fra arbeidet i Nobels tjeneste
Fredsprisen er kanskje den vanskeligste av nobelprisene å dele ut.
Noen kaller fredsprisen og de andre nobelprisene verdens viktigste priser. Andre nærmest idioterklærer dem, i særdeleshet ved uenighet om en utdeling. Idet vi to forlater Den Norske Nobelkomité ved årsskiftet, takknemlige og ydmyke etter spennende år, godt samarbeid og krevende diskusjoner, vil vi dele noen refleksjoner om hva vi har fått være med på.
Fredsprisen er kanskje den vanskeligste av nobelprisene å dele ut. Det er mange veier til fred og derfor stor uenighet om hva som fører dit. Mange tar utgangspunkt i hva de selv mener tjener freden når en konkret pris kommenteres. Bra er det, det bidrar til stadig bedre forståelse.
Nobelkomiteen må imidlertid ta utgangspunkt i Alfred Nobels testamente som sier at prisen skal gå til den eller de personer som har bidratt til folkenes forbrødring, reduksjon eller avskaffelse av stående armeer og avholdelse av fredskongresser. Disse kriteriene må settes inn i nåtidens virkelighet med dagens språk og tankegang.
Fredsprisen står ikke alene
I dagens verden er fredsavtaler som skaper en endelig fred, sjelden vare. Det samme gjelder avtaler som bidrar til omfattende nedrustning. Fredskongresser av den typen som var viktige på Alfred Nobels tid, avholdes ikke lenger. Permanente flernasjonale institusjoner som FN har avløst dem.
Det finnes mange personer og institusjoner som befinner seg i sentrum av krevende prosesser som kan lede til de målene Alfred Nobel satte opp i sitt testamente. Med hans ord om at prisene primært skal gis til dem som har bidratt til menneskehetens fremme «i det förlupna året» (i året som er gått), vil fredsprisen ikke sjelden bli gitt på tidspunkter der prosessene og kontroversene ikke er over. Da er det naturlig og riktig med kritisk debatt i ettertid.
Det er viktig å være klar over at Nobels fredspris ikke står alene i Alfred Nobels tankeverden. Han instituerte fem priser. Tre var primært naturvitenskapelige: fysikk-, kjemi- og medisinprisene. Alle disse, men kanskje særlig den sistnevnte, har også et klart humanitært aspekt. I tillegg kommer én kunstnerisk pris, litteraturprisen, og én politisk – og svært visjonær – pris: fredsprisen. Siden er den svenske riksbanks pris i økonomisk vitenskap til Alfred Nobels minne kommet til.
Vitenskap
De vitenskapelige prisene går til kjernen av et av vår tids største problemer: manglende respekt for vitenskapenes metoder og funn. Vi ser konspirasjonsteorier bre om seg og populistiske bevegelser trekke i tvil grunnleggende, naturvitenskapelig baserte anbefalinger. Slik tvil har riktignok sin basis i naturvitenskapene selv, som drives fremover av nettopp uenighet, skepsis, tvil og forkastelse av tidligere hypoteser. Men til grunn for denne fremdriften i vitenskapene ligger også respekt for de faktiske funn og de gyldige metoder.
Om det dreier seg om vaksiner eller klima, økonomisk utvikling eller naturmangfold, er poenget det samme: Vi må bruke vitenskapenes innsikter på måter som tjener menneskene og vårt omkringliggende miljø, og som ikke skaper tvil rundt fakta og gode vitenskapelige metoder.
Nobelprisene skal både premiere og oppmuntre god vitenskap. Som forvalter av selve gullstandarden for god vitenskap er det en sentral oppgave for nobelsystemet å bidra til at vitenskapelig redelighet, nøyaktighet og ordentlighet har det gjennomslag som vår tids utfordringer så sårt krever.
Ånd og mening
Samtidig kan ikke menneskelivet og dets verdi omregnes til rent naturvitenskapelige størrelser eller beskrives kun i naturvitenskapelige termer. Begreper som sjel, ånd og mening peker utover naturvitenskapene og mot eksistensens dypeste mysterier, slike som uttrykkes gjennom litteratur, filosofi, tro og undring.
Der noen setter opp en grunnleggende motsetning mellom det strengt naturvitenskapelige på den ene siden og det åpne og undrende på den andre, holder nobelprisen disse sammen i én idé. I det ligger det også en sterk etisk føring. Dersom dyp naturvitenskapelig innsikt brukes til hat, folkemord eller spredning av masseødeleggelsesvåpen, kan innsikten knapt beundres eller belønnes.
Kritikk
Lykkes nobelprisen alltid? Selvsagt ikke. Nobelpriser fra alle kategorier er gjennom årene – oftest i ettertid, noen ganger i samtid – blitt gjenstand for ramsalt kritikk. Mange prisvinnere har stått midt oppi uenigheter og heftig debatt som prisene ofte må forstås på bakgrunn av. Noen ganger vil ettertiden si at en pris ikke traff som den skulle, eller at en prisvinnende institusjon eller person ikke utviklet seg som håpet.
Men dersom vi tenker på nobelprisene, og ikke minst fredsprisen, som en lyskaster rettet mot noe eller noen som fortjener oppmerksomhet, ser vi tydeligere deres kraft og viktighet. Hvis falsk vitenskap, masseødeleggelsesvåpen, brutale kriger eller brudd på grunnleggende menneskerettigheter får florere i det stille, eller kanskje aktivt blir skjult, kan nobelprisen fungere som en av verdens sterkeste og mest anerkjente lyskastere. Slik kan vi gi oppmerksomhet til det og dem som virkelig behøver det. Det vil noen ganger være omstridt, andre ganger et vågestykke. Men det er en livsviktig oppgave.
Menneskehetens beste
Nobelprisene handler ikke først og fremst om komiteer, posisjoner eller prestisje. Nobelprisene handler om sterke prisvinnende institusjoner og personer som kan fremme menneskehetens beste, med naturvitenskapenes og åndsvitenskapenes idealer side om side.
Årets fredspris passer godt inn i dette. Idet verden trues av mer sosial uro og urettferdighet enn på lenge, i koronavirusets kjølvann, og idet krigførende parter kynisk bruker sult som våpen for å fremme sin sak, står Verdens matvareprogram for forbrødring, institusjonelt samarbeid og kamp mot sult som ødeleggende våpen. Det er nettopp den type idealer Nobel ga fredsprisens komitémedlemmer i oppdrag å tilgodese. I tillegg er Matvareprogrammets arbeid grunnleggende avhengig av vitenskapelig innsikt og forskning. Slik bæres Nobelprisens idé videre, mens komitémedlemmer kommer og går.
Thorbjørn Jagland har sittet i Nobelkomiteen fra 2009 til og med 2020 og var dens leder fra 2009 til og med 2014. Henrik Syse har sittet i Nobelkomiteen fra 2015 til og med 2020, og har vært dens nestleder fra 2017 til og med 2020. Jagland går ut av komiteen etter å ha sittet i den maksimale tiden for komitémedlemmer på 12 år, mens Syse går ut av komiteen etter denne perioden etter eget ønske, grunnet noen kolliderende forpliktelser i den kommende seksårsperioden.
