Kan «The Queen’s Gambit» føre kvinner til sjakktoppen?
Netflix-serien The Queen’s Gambit løfter hovedpersonen dit ingen kvinne før har vært: til tronen i sjakkverdenen. Kan den hjelpe å endre kjønnsbalansen i en sørgelig kvinnetom sjakkelite?
Jeg har oppdaget gleden ved sjakk. Nylig slo jeg tvillingbroren min, en slu og erfaren sjakk-ulv, for første gang. Jeg tror at jeg kan bli like god som ham, dersom jeg investerer like mye tid. Broren min er enig.
Det er ikke en selvfølgelig oppfatning. Det er ikke bare færre kvinner enn menn som spiller konkurransesjakk. De er også gjennomsnittlig dårligere. Det er ingen kvinner blant verdens 80 beste sjakkspillere.
Hvorfor? Har mannehjernen et større sjakkpotensial enn kvinnehjernen?
Polgár-søstrene
Nei, mener broren min og viser til Polgár-søstrene, Susan, Sofia og Judit. Alle tre har vært i den internasjonale sjakkeliten. Den yngste, Judit, nådde lengst. Hun ble stormester som 15-åring, da den yngste noensinne.
På sitt beste var hun nummer åtte på verdensrankingen og vant partier mot navn som Anand, Kasparov og Karpov.
Polgár-søstrene var del av et vitenskapelig eksperiment fra fødselen av. Pappa László Polgár var forsker. Han ville bevise at «geniet» er mer et resultat av tidlig læring og innsats, enn av arv.
Han fant en kvinne, Klara Alberger, som var villig til å være partner i eksperimentet. De var overbevist om at kvinner har de samme forutsetninger for intellektuell suksess som menn.
Derfor lærte de døtrene å spille sjakk. Sjakk-ratingen viser hvor god en spiller er. Dette byr på en mulighet for objektiv måling av intellektuelle prestasjoner.
Nerd eller dedikert?
Judit ble sett på som den som hadde minst talent. Men hun var totalt dedikert og jobbet ekstremt hardt. Hun var mer nerd enn søstrene.
Nerd er et ord med negative konnotasjoner. I vår felles forestillingsverden er ikke nerder akkurat kjent for å være vakre, og de rammes av fordommer om overbitt, tannregulering og ustelt hår. Men ikke bare det. De er også dårlige på det sosiale.
Kanskje er disse forestillingene en slags hevnaksjon fra oss som ikke makter å jobbe like hardt og fokusert?
Den nøytrale betydningen av begrepet er en person som har en ekstraordinær dedikasjon og dermed har skaffet seg ekstraordinære kunnskaper om ett eller flere interessefelt.
Ifølge denne betydningen kan nerdene se forskjellige ut og faktisk også være sosiale.
Nerdejenta er spennende stoff for Hollywood, eller rettere sagt hennes forvandling.
Filmene har fått egen merkelapp: The nerd total make over. Bort med brillene, frem med krølletangen, sminkeskrinet og ut på shopping. En svane åpenbarer seg, og mennene faller som fluer.
Moralen er: For kvinner er det ikke nok å være glup. Vår suksess og sosiale aksept er først og fremst avhengig av at vi er vakre.
Våre forstillinger styrer hva vi ønsker å være. Jenter vil ikke være nerder.
«Drop dead gorgeous»
The Queen’s Gambit avviker fra dette skjemaet. Beth Harmon er fra starten både vakker og dypt dedikert til sjakk.
«The Queen’s Gambit has the best beauty looks you will see on TV this year», vurderer en nettside. Alt var gjort for at hun skulle se «drop dead gorgeous ut», forteller leder for sminketeamet.
Et Google-søk på «Beth Harmon chess» gir over én million resultater. Søk på «Beth Harmon beauty» gir syv millioner. En typisk overskrift: How to get the Beth Harmon look.
Den omhyggelige sminken tar tid. Frisyren er satt gjennom natten med hårruller. Men dette er ikke et aspekt serien dveler ved. Beth Harmon bare «woke up like this». (Uttrykket er et populærkulturelt fenomen der kvinner tar selfie like etter at de våkner. Meningen er å vise naturlig skjønnhet, men mange jukser og tar sminke på seg, red.anm.).
Men slik funker det ikke. Jeg vet hva det krever. Jeg har vært der, som en gjenstand for «total makeover» med en velmenende venninne som konsulent.
Det tømte lommeboken, tærte på tiden og stjal oppmerksomhet. Etter at jeg ga opp intensjonene om å fremstå som «deilig», er det blitt enklere å konsentrere seg om det jeg vil: Å lage god film. Jeg er forhåpentlig en nerd!
Mindre troverdig sjakkmester
Karakteren Beth Harmon er «alt annet enn en nerd», heter det i en anmeldelse i New York Times. Fordi hun er vakker. Jeg kan være enig, men ikke i begrunnelsen.
Hun er ikke nerd fordi hun – slik hun fremstår – utvilsomt må bruke tid på utseendet sitt. Det gjør henne i mine øyne mindre troverdig som sjakkmester.
Jeg så Carlsen tape for Wesley So. Verdensmesteren skar grimaser, sank bak bordet, halvt ute av bildet og var ikke særlig opptatt av hvordan han så ut.
En jente med grimaser
Når Judit Polgár blir spurt om hvorfor hun er den eneste kvinnen som har vært inne blant de ti beste i sjakkeliten, peker hun på hva små jenter får høre fra første stund: «Du har så fint hår» og «du har så vakre øyne». Tilbakemeldingene handler om alt annet enn ferdigheter.
Når Beth Harmon får større oppmerksomhet for sitt utseende enn for sjakken, bekreftes det nok en gang at det ikke er tilstrekkelig å være dyktig. I boken serien er basert på, blir det gjort et poeng av at hovedpersonen ikke er fysisk attraktiv.
Hun er ute i kulden på alle vis. Å beskjeftige seg med å mestre sjakk er hennes eneste kilde til glede og selvrespekt. Hun gjennomgår ingen «makeover», men når hun slår igjennom i sjakkeliten, oppleves hun som mer tiltrekkende.
Bokversjonen av Beth oppnår det samme som en mann. Når du viser deg som en som mestrer, når du blir mester, er du attraktiv.
Dette er hva jeg tror: Først når det er like akseptert å være nerd for ei jente som for en gutt, får vi den første kvinnen på sjakktronen.
Kanskje trenger vi en oppfølger der Beth blir slått av ei jente som synker ned bak bordet, og skjærer grimaser når stillingen er kritisk?
