Følelser i skvis

Samfunnet blir stadig mer komplekst, motsetningsfylt og omskiftelig. Samtidig blir vi mer sårbare i vårt individuelle liv.

Følelseslivet vårt er kommet stadig mer i skvis de senere årene. Hva betyr det, og hvorfor er det blitt slik? Og ikke minst – hva kan vi gjøre med det?

Dette er viktige spørsmål å stoppe opp ved nettopp i dag – på Emotion Awareness Day.

2. juni er nemlig dagen vi blir oppfordret til å feire følelsene våre, for at vi skal bli mer bevisste på vårt emosjonelle liv. Og det trengs – mer enn noen gang.

Nettopp på grunn av den skvisen det moderne menneskets følelsesliv står i, ved at vi på den ene siden har gitt følelsene altfor mye spillerom i det offentlige liv, mens vi på den andre aldri har hatt større behov for å fokusere på følelsene i vårt personlige liv.

Intimitetstyranniet

For mer enn 40 år siden publiserte sosiologen Richard Sennet boken The fall of public man, hvor han påpekte at skillet mellom det offentlige og private er blitt stadig mer uklart de siste par århundrene. Siden den gang er det han kalte intimitetstyranniet, blitt stadig mer fremtredende i vår kultur.

Dette er særlig knyttet til endrede medietrender (tydeligst til uttrykk i utbredelsen av reality-TV) og kanskje enda mer til fremveksten av internett, og etter hvert sosiale medier. Sistnevnte er spesielt viktig fordi vi på Facebook, Instagram, Twitter, Snapchat, Tiktok og lignende fora hele tiden speiler hverandre og søker hverandres anerkjennelse og beundring.

Vi utsettes for det den franske filosofen og historikeren René Girard omtaler som mimetisk begjær. Hva gjør dette begjæret og den sosiale etterapingen som foregår på nettet, faktisk med oss? Det gir kommentator i Morgenbladet, Lena Lindgren et svært tankevekkende innblikk i. I boken Ekko. Et essay om algoritmer og begjær tar hun utgangspunkt i nettopp Girards såkalte mimetiske teori for å forklare hvordan den digitale teknologien og økonomien preger oss både som individer og samfunn.

Les også

Nora (17): «På Tiktok legger folk ut videoer av hvor mange kalorier de spiser. Det er en skummel trend.»

Fanget i ekkokamre

For vi lever i en tid hvor sterke kulturelle, teknologiske og økonomiske krefter hele tiden prøver å forme følelsene våre. Og de lykkes i stor grad.

For hvordan vi lever livet vårt, og hva vi er opptatt av, er ikke først og fremst styrt av rasjonelle preferanser og valg, men av hvilke følelser som blir aktivert til enhver tid.

Følelser som vi i neste omgang prøver å rasjonalisere, slik at vi tror at vi har tenkt oss lenge og grundig om, og at vi handler i overensstemmelse med vår egen overbevisning og våre dyptfølte verdier.

For ingen vil innrømme at vi egentlig bare mimer etter andre, etter dem vi speiler oss i for å føle tilhørighet og anerkjennelse.

Og fordi vi ikke forstår eller vedkjenner oss kreftene som påvirker oss, er det også lett å bli fanget av dem. I ekkokamre som lammer den kritiske fornuften og forsterker de uheldige følelsene, enten det er frykt, klandrende sinne, tilkortkommenhet, fremmedgjøring, misunnelse, ydmykelse eller hevnbehov, eller mer narsissistiske og grandiose følelser.

Sårbare individuelle liv

Og ut av dette vokser det gjerne frem polariserte holdninger, krenkelseskulturer, falske nyheter, parallelle virkeligheter og konspirasjonsteorier. Aldri har vel verden sett mer av dette enn i vår moderne tid.

Samtidig som vi, paradoksalt nok, lever i en tid hvor forskningsbasert kunnskap og etterrettelig informasjon er allestedsnærværende og lettere tilgjengelig enn noensinne.

Parallelt med at samfunnet blir stadig mer komplekst, motsetningsfullt og omskiftelig, blir vi også mer sårbare i våre individuelle liv. Det kommer til uttrykk på ulike måter – i mange tilfeller som folkehelseutfordringer og samfunnsproblemer.

De ulike uttrykksformene har alle til felles at det handler om dårlig regulerte følelser: At vi ikke har tilstrekkelig kontakt med følelsene, eller at de kommer til uttrykk på måter som er skadelig for oss selv og andre. Det gjelder for eksempel spiseforstyrrelser, selvskading og mer generelle psykiske problemer og lidelser, og rusmisbruk og ulike typer avhengighetstilstander.

For ikke å snakke om vold i nære relasjoner og voldsadferd i andre sammenhenger. Også på slike områder har det vært en urovekkende utvikling de senere årene, til tross for at vi bruker stadig mer ressurser på ulike typer tiltak og hjelpetilbud for å motvirke disse problemene.

Løsningen på skvisen

Det er sammensatte årsaker til slike helsemessige og sosiale problemer. Likevel vil det å bli mer oppmerksom på vonde eller vanskelige følelser som ofte ligger under, kunne bidra til at man blir bedre til å gjenkjenne og forstå disse følelsene. Og derigjennom også bedre til å forstå hva man egentlig trenger, og til å uttrykke følelsene og behovene på mer hensiktsmessige måter.

Løsningen på skvisen som det moderne følelseslivet er fanget i, innebærer altså å gi både mer og mindre rom for følelsene.

Men kan vi snakke mer om følelser samtidig som vi lar følelsene bli mindre styrende for den offentlige diskurs? Og kan vi fokusere mer på dem i våre personlige liv, samtidig som vi prøver å begrense dem i det offentlige rom?

Ja, antagelig. Men det fordrer at vi anerkjenner denne spenningen og klarer å ha en nyansert dialog om hvordan vi bør forholde oss til egne og andres følelser, både i privatlivet og i det offentlig liv.

Og at vi blir mer bevisste på hva som former følelsene våre.

Forhåpentlig starten

For å lykkes med det trenger vi først og fremst å bli minnet om hvilken viktig rolle følelsene våre har, på alle områder i livet.

Derfor er Emotion Awarenes Day et veldig betimelig initiativ. Oppfordringen til å feire følelsene på denne dagen kommer for øvrig fra International Society for Emotion Focused Therapy – en forening bestående av fagfolk og fagmiljøer som vektlegger emosjonenes rolle innen psykoterapeutisk arbeid.

Og i år har man altså for første gang invitert til en egen følelsenes dag for alle og enhver, i mer enn 30 land. Forhåpentlig er dette starten på en årlig tradisjon som vil bidra til at vi alle etter hvert kan bli litt bedre til å romme det moderne følelseslivets spenninger.

• Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.