Også dyr har krav på rettferdighet

Martha Nussbaum setter ikke følelser og fornuft opp mot hverandre. Ofte er følelser fornuftige.

Filosofen Martha C. Nussbaum mottar Holbergprisen 9. juni.

Forskeren og formidleren Nussbaum innfrir Holbergprisens fremste formål, som er å anerkjenne fremragende forskning innenfor humanistiske, samfunnsvitenskapelige, juridiske eller teologiske fag. Samtidig skal prisen heve fagenes status i samfunnet, noe Nussbaum bidrar til ved å fremvise samfunnsverdien av historie, filosofi og rettsvitenskap.

Hun er professor i filosofi og jus ved Universitetet i Chicago og foreleser verden over, også i Norge. Samtidig deltar hun aktivt som samfunnsdebattant om temaer som spenner fra klimautfordringene til seksualisert vold.

Nussbaum har skrevet fagbøker om så ulike temaer som Aristoteles’ tekster, dyreetikk, hvordan måle livskvalitet og om seksuell trakassering. Hun utfordrer stadig våre fordommer, for eksempel om rettferdighetens grenser og forholdet mellom følelser og fornuft.

Et gjennomgangstema hos henne er at et rettferdig styresett for et samfunn og for kloden må beskytte oss alle der vi er sårbare. Slik rettferdighet kan ikke stoppe ved landegrensene.

For Nussbaum gjelder rettferdighet ikke bare mennesker imellom, men også dyr. Dette blir tema for Holberg-forelesningen hennes 8. juni.

Følelser er ofte fornuftige

Nussbaum setter ikke følelser og fornuft opp mot hverandre. Ofte er følelser fornuftige. Og våre reflekterte følelser og sympati med hverandres sårbarhet er viktige premisser for hva vi kan kreve av hverandre, og for hva slags samfunn vi bør ha.

Men ureflektert medfølelse er ikke nok, for den kan diskriminere og være nærsynt. Derfor er humaniora et viktig grunnlag for demokratiet.

Litteratur og historie lar oss leve oss inn i andres ve og vel. Slik ikke-vitenskapelig kunnskap og kritisk innlevelse trenger vi når vi skal bruke stemmeretten, ikke bare for egen fordel, men på vegne av oss alle.

Hun argumenterer også godt for at om vi skal finne gode løsninger, må vi forstå følelsene som driver politiske bevegelser på godt og ondt og som forårsaker diskriminering og trakassering. I kampen for global rettferdighet må vi ikke avvise verdien av opplevde politiske fellesskap og felles identiteter.

Ofte fordreier frykt de vurderingene og veivalgene vi og lederne våre tar. Vi finner syndebukker som vi kan angripe og skade, i stedet for å løse de faktiske problemene.

For å bekjempe seksualisert vold og trakassering må vi forstå stolthet, selvopptatthet og andre forvridde følelser, hevder hun. Og i jakten på bedre løsninger må vi forstå hvorfor sinne, hevn - og rettsapparatet - så ofte svikter.

Dette er temaet hun har valgt for Holberg-symposiet 8. juni, som omhandler frykt og sinne i det offentlige rom, som er en utfordring for de humanistiske fag.

Kriterier for livskvalitet

Nussbaum har stått sentralt i å utvikle kriterier for å måle og sammenligne livskvalitet som ikke bare ser på økonomiske levekår eller brutto nasjonalprodukt, men som også ivaretar hensynet til sårbarhet og følelser.

Det vi bør legge vekt på, hevder hun, er hvilke reelle grunnleggende mulighetsrom mennesker har, hva vi faktisk kan gjøre og være. Urettferdige samfunn skjevfordeler slike grunnleggende ‘capabilities’ på uforsvarlig vis –særlig når det gjelder kjønn, etnisitet, og klasse.

En viktig utfordring er spørsmålet om hvilke reelle muligheter som skal telle mest i ulike sammenhenger. Hun har selv foreslått at myndighetene må legge forholdene til rette for alles liv, helse, forestillingsevne og tankeevne, følelser, tilknytning, lek og kontroll over sitt miljø.

Andre vil argumentere for alternative kandidater på slike lister om hvorfor vi holder oss med en stat og andre myndigheter.

Ikke minst har Nussbaum vært opptatt av hvordan våre opplevde mulighetsrom blir bestemt av både arv og miljø, av både formelle rettigheter og ambisjoner.

Som Holberg sa, vi må ikke «tilskrive Naturen … det, som kommer af Vanen og Optugtelsen». Og hvis naturgitte mulighetsrom er viktig, insisterer altså Nussbaum på at også dyr har rettigheter.

I særstilling som formidler

Som formidler og offentlig intellektuell står Nussbaum i en særstilling.

Hun har bidratt til å oppklare og fremme gode argumenter om en rekke stridstemaer, og det i en prisverdig tilgjengelig form, det være seg om menneskerettigheter, kvinnekamp, utdanningspolitikk i USA og India – og nå også i Holberg-forelesningen hennes – om dyrs rettigheter.

Men Nussbaum har ikke deltatt i offentlige utvalg, dels fordi hun foretrekker å ytre seg skriftlig som akademiker, men også fordi USA kanskje er mer skeptisk til å ha forskere med i utredninger.

Likevel har hun stor innflytelse på amerikansk politikkutforming, også som lærer for fremtidens yrkesutøvere og ledere. Hun tar avstand fra at fremragende forskere unngår undervisning. Undervisning er en viktig del av samfunnsoppdraget, og studenter gir energi og motbør mot egne synspunkter, noe som bidrar til ny innsikt for forskere.

Empati med andres smerte

Nussbaum har dermed ikke bare skrevet om verdien av humanistiske fag og bred faglig dannelse, men vist verdien av disse i praksis.

Hun mener at utdanning må styrke evnen til å reflektere og argumentere klart og ryddig, for at morgendagens befolkning kan møte utfordringene både som innbyggere i sine stater og som ansvarlige medborgere på kloden, med bredt blikk på historiske og økonomiske forhold.

Til det kreves evne til empati med andres smerte og sårbarhet, så vel som mot og energi til å streve for noe bedre. Videre kreves det reflekterte forestillinger om hva slags verden vi vil ha, en med mer rettferdige institusjoner som ivaretar alles likeverd og mulighetsrom.

Slik bidrar filosofen Martha Nussbaum til å forme den offentlighet og de samfunn hun skriver for.

• Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.