Kronikk

Jevnlig testing er bedre enn stengte skoler

  • Line Vold
    Avdelingsdirektør, leder for utbruddsgruppen, FHI
  • Joakim Øverbø
    Lege, utbruddsgruppen FHI
  • Siri L. Feruglio
    Overlege, utbruddsgruppen FHI
  • Trude M. Arnesen
    Overlege, utbruddsgruppen FHI
Hurtigtesten gir svar 15–20 minutter etter at prøven er tatt. Ved å gjenta testingen regelmessig vil de aller fleste smittede oppdages med antigentestene, skriver debattantene fra Folkehelseinstituttet.

Dessverre har debatten rundt jevnlig testing vært preget av flere misforståelser som vi ønsker å klargjøre.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jevnlig testing er, etter vår vurdering, et mer effektivt – og mindre inngripende – smittereduserende tiltak enn stengte skoler eller skoledrift på rødt nivå. Jevnlig testing kan derfor bidra til en mer normal hverdag for landets elever og studenter i områder med høy risiko for smitte.

For jevnlig testing anbefaler vi bruk av antigen-hurtigtester. Den store fordelen med disse testene er at de raskt fanger opp smittede som skiller ut så store mengder virus at de er smittsomme.

Dessverre har debatten rundt jevnlig testing vært preget av flere misforståelser som vi ønsker å klargjøre.

Ulike testmetoder til ulike formål

Formålet med testing vil være avgjørende for hvilke tester som kan og bør brukes. Ved jevnlig testing er målet å redusere smitten og bryte smittekjeder ved å oppdage, isolere og smittespore rundt smittede personer som ellers ville blitt oppdaget senere eller ikke i det hele tatt.

Når man diskuterer tiltaket og testmetoder, er det derfor viktig å ha fokus på hensikten med testingen (reduksjon i smitte) istedenfor på sammenligning av antigentestenes og PCR-testens evne til å fange opp lave virusmengder, som har mindre betydning her.

Ved jevnlig testing tar man prøven selv, enkelt og smertefritt fra fremre nese (neseboret). Svartiden er 15–20 minutter, så man får rask avklaring.

Antigentestene er rimelige, og testingen belaster ikke høyspesialiserte mikrobiologiske laboratorier. Når man tar høyde for både testenes nøyaktighet og svartid, kommer PCR og antigentestene noenlunde likt ut i deres evne til å redusere smitte innad i en gruppe som testes jevnlig.

Faren for falske positive

Antigentestene har litt dårligere evne til korrekt å skille friske fra syke (de har lavere spesifisitet) enn PCR.

Det betyr at man kan risikere at noen tester blir positive selv om personen ikke er smittet.

Risikoen for dette ved de tester som brukes i Norge i dag, er lav. Basert på prosjekter i Oslo og Bergen samt erfaringer fra andre land, regner FHI med at spesifisiteten er over 99,96 prosent.

Det vil si at man kan forvente under fire falske positive tester pr. 10.000 friske personer som testes. Alle som tester positivt med antigentest, skal ta en PCR-test for å bekrefte funnet.

Det betyr at de få som eventuelt får et falsk positivt svar, raskt vil få korrigert dette.

Faren for falske negative

Ved jevnlig testing er hovedformålet å redusere smitten. Dette gjør at testens evne til å fange opp smittede personer i perioden frem til de ikke lenger er smittsomme, er mest interessant.

I den aller mest smittsomme perioden (som varer 2–3 dager) vil antigentestene fange opp over 90 prosent og PCR over 98 prosent.

Virusmengden faller så til man på dag ti ikke lenger regnes som smittsom.

I perioden fra virusmengden begynner å øke til man ikke lenger er smittsom, vil antigentestene sannsynligvis fange opp over 80 prosent av smittede. PCR vil fortsette å kunne oppdage små mengder virusrester i ytterligere to-tre uker.

I denne perioden vil antigentestestene fange opp langt færre enn PCR, men da er man ikke smittsom, slik at dette får liten betydning.

Når man tester personer som hverken har symptomer eller nylig kjent nærkontakt med smittet person, vil derfor antigentestene være mindre følsomme (ofte rundt 50 prosent sensitive) enn PCR. I den perioden som er av betydning for strategiens formål, er de over 80 prosent sensitive.

Ved å gjenta testingen regelmessig vil de aller fleste smittede oppdages med antigentestene.

Effekten av tiltaket

La oss se på hva forventet effekt av jevnlig testing vil være ved å bruke det samme grunnlaget som Per Henrik Zahl har i sitt innlegg i Aftenposten 28. april.

Han har tatt utgangspunkt i en situasjon med svært høy smitte, som vi heldigvis knapt har sett i Norge til nå. Han tar utgangspunkt i en tenkt smitteøkning blant 500.000 av landets elever som gjør at hele 1 prosent smittes hver 14. dag.

Ved så høy forekomst anbefaler vi test to ganger i uken. I løpet av 14 dager ville 5000 ha blitt smittet, av dem ville cirka 4750 (95 prosent) blitt oppdaget, hvorav cirka 3750 (75 prosent) ville blitt oppdaget før slutten av den mest smittsomme fasen (gjennom fire tester pr. elev).

Dette ville faktisk vært en betydelig gevinst, særlig når man tar i betraktning at i denne aldersgruppen vil sannsynligvis under 50 prosent av smittede testes på grunn av symptomer. I dette eksempelet ville man altså ved jevnlig testing funnet 2375 smittede som sannsynligvis ikke ville blitt oppdaget dersom man kun hadde symptombasert testing.

Vi kan ikke teste oss ut av pandemien

I Aftenposten 18. april og 5. mai argumenterte en gruppe på seks leger mot bruken av jevnlig testing. Vi er enige med forfatterne i at vi ikke kan teste oss ut av pandemien. Veien ut er vaksine.

Vi er også skeptiske til utbredt massetesting i befolkningen, og vi er enige i at man må ha god kommunikasjon rundt faren for falsk trygghet ved negativt prøvesvar.

Derimot virker det underlig for oss at forfatterne, i den situasjonen vi er i nå, mener at det å finne flere smittede personer vil være uheldig. Målrettet testing, isolering, smittesporing og karantene (TISK), som de fleste vurderer som en svært vellykket strategi i Norge, har nettopp hatt som mål å oppdage smittede personer og dermed bryte smittekjeder så tidlig som mulig.

Vi enige med forfatterne i at jevnlig testing etter hvert vil bli mindre viktig fordi flere da vil være vaksinert.

Jevnlig testing bør avsluttes når risikoen for smitteutbrudd er lav, eller de som anbefales vaksine, har fått tilbud om det.


Les innleggene debattantene viser til:

Les også

  1. Per Henrik Zahl: Massetesting i skolen reduserer ikke smitten

  2. Seks leger: Massetesting i skolen – når mørketall blir lyse

  3. Seks leger: Når massene skal testes, må vi ha is i magen

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Skole
  3. Folkehelseinstituttet