Kronikk

Kan Trump takke seg selv for gale meningsmålinger? | Ottar Hellevik

  • Ottar Hellevik, professor emeritus i statsvitenskap, Universitetet i Oslo

Donald Trump pekte også på meningsmålerne da han mer enn antydet at valgresultatet kunne bli forfalsket. Derfor kan han selv ha noe av skylden for at målingene bommet. Foto: Lucy Nicholson, Reuters

Donald Trump antydet at også meningsmålerne var korrupte. Dette kan ha ført til at velgerne hans nektet å svare dem og at de dermed selv bidro til at Trump fikk for dårlige målinger.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: LUCY NICHOLSON / X90050

Utfallet av presidentvalget i USA har sjokkert mennesker verden over. Mange har ikke kunnet forestille seg at en slik kandidat kunne få støtte av et flertall av velgerne. Men grunnen er selvsagt også at meningsmålerne hadde spådd at Hillary Clinton kom til å vinne. Hvorfor tok de feil?

Årets bom bare småtterier mot 1936

Det er ikke første gang dette skjer. Og årets bom er bare småtterier mot det som skjedde i 1936. Da spådde tidsskriftet Literary Digest, som hadde hatt stor suksess ved presidentvalgene fra 1916 og utover, at Roosevelt bare ville få 40 prosent av stemmene, mens han endte opp med 60.

Dette ble tidsskriftets undergang og starten på en strålende karrière som meningsmåler for George Gallup, som traff blink med under 2000 intervjuer mot tidsskriftets 2,5 millioner svar.

Utvalgene må være tilfeldig trukket

Stort antall hjelper altså ikke hvis utvalget ikke er trukket tilfeldig slik Gallup gjorde. Tidsskriftet brukte telefonkataloger og abonnementslister og fikk dermed en overrepresentasjon av høystatusvelgere som mislikte Roosevelts politikk.

Utvalg som ikke er trukket tilfeldig fra hele befolkningen brukes ikke lenger, med unntak av de tidligere innringingsmålingene i debattprogrammer som Holmgang på TV2 og Standpunkt på NRK. Da fikk en resultater som lå milevidt fra det vanlige meningsmålinger viste.

Gallup bommet selv stygt i 1948

Gallup har æren for å innføre vitenskapelige utvalgsmetoder i meningsmålingene. Det forhindret ikke at han selv bommet stygt i 1948, da han spådde at republikaneren Dewey ville slå Truman.

Så trygg var Gallup på dette resultatet, at da Truman vant, hevdet han at det måtte foreligge valgfusk. Andre mente at det heller var Gallup som hadde fusket, siden han og Dewey var venner.

Den faktiske forklaringen var imidlertid ganske sikkert at Gallups måling var foretatt så lenge før valget at den ikke fikk med seg en økning i oppslutningen om Truman i sluttfasen av valgkampen.

Les også

Alle meningsmålingene slo feil: Nå varsler mediene oppvask

Målinger etter stemmegivning de eneste sikre

Dette er et blitt et mindre problem etter at telefon og internett gjør at tiden som går mellom innsamling av svar og publisering av resultater, er drastisk kortet ned. Men siden en vet at en del velgere ikke bestemmer seg før på valgdagen, er reell endring fortsatt en mulig årsak til at spådommen bommer.

Det er egentlig bare ved valgdagsmålinger, der velgerne intervjues når de kommer ut av valglokalet, eller intervjuer der velgeren har forhåndsstemt, at muligheten for reell endring ikke foreligger.

Store endringer i innspurten kan gi bom

Når målingene før et valg bommer kraftig på resultatet, fører dette til kritiske utfall mot bransjen, som svarer med å sette ned faglige komiteer som undersøker årsakene til uoverensstemmelsen.

Da har gjerne konklusjonen vært at det har skjedd endringer i innspurten av valgkampen som meningsmålingene ikke har fanget opp.

Ved dette presidentvalget ble opinionen målt helt frem til valgdagen. Noen «siste minutts»-tendens for Trump ble ikke registrert, snarere det motsatte. Så forklaringen ligger denne gangen neppe her, men dette kan sammenligninger av de siste målingene før valget og valgdagsmålingene kanskje fortelle mer om.

Velgerne vil gjøre godt inntrykk på meningsmålerne

I meningsmålinger forekommer det noen ganger at svarene som gis ikke avspeiler respondentenes egentlige mening, fordi de er opptatt av å gjøre et godt inntrykk på intervjueren (såkalt intervjuereffekt).

Dette er påvist for sosialt sensitive spørsmål, som for eksempel aksept av ulike former for lovbrudd.

Når Fremskrittspartiet alltid gjør det dårligere i meningsmålinger enn i valg, kan da grunnen være at respondentene er redd at et slikt partivalg er noe en intervjuer kan mislike?

Det er ikke nødvendigvis en helt urealistisk tanke, fordi partiet er faktisk dårlig likt av mange velgere. Kanskje er det mange Frp-velgere blant de respondentene som oppgir at de stemte, men ikke hva – men dette kan også være velgere som ikke vil medgi at de ikke har stemt.

Men Trump-velgerne skammer seg ikke

I det amerikanske presidentvalget er det tvilsomt om dette er forklaringen på den feilaktige spådommen.

For det første er det brukt ulike metoder, der noen er internettundersøkelser der det ikke er intervjuer inne i bildet. Her vil en sammenligning med telefonundersøkelsene være interessant.

For det andre er det usikkert om Trump-velgere faktisk selv opplever dette som et sosialt lite akseptabelt partivalg. Begeistringen blant tilhengerne hans tyder ikke nettopp på det.

Tror utvalgsskjevhet forklarer gale meningsmålinger

Da står vi tilbake med den forklaringen jeg tror er den viktigste, nemlig utvalgsskjevhet.

Svarprosentene i meningsmålinger har de siste årene stadig sunket. For telefonundersøkelser har den både i USA og Norge falt til rundt 10 prosent.

I seg selv er ikke dette nødvendigvis så problematisk som mange tror. Jeg har selv analysert resultatene i Norsk Monitor, der det nå bare er fire prosent av det opprinnelige utvalget som fullfører både telefonintervju og selvutfyllingsskjema.

Når en sammenligner med befolkningsstatistikk eller med intervjuundersøkelser med langt høyere svarprosent, er samsvaret i de fleste tilfeller likevel godt. Dette viser at bortfallet i stor grad må være tilfeldig.

Les også

To sene meningsmålinger viser ja-flertall i Brexit-avstemning

Trump sådde motvilje mot meningsmålerne

Problemet oppstår når det en vil måle, er noe som påvirker svarvilligheten. Denne muligheten kan absolutt være til stede når det gjelder partivalg.

Velgere som ser med mistro på politikere og andre autoriteter, som støtter partier som har kamp mot «The Establishment» som fanesak, kan tenkes å se på meningsmålerne som en del av dette «establishment».

Trump hevdet ikke bare at den politiske eliten var korrupt og kunne tenkes å ville forfalske valgresultatet, også meningsmålerne ble utsatt for lignende kritikk.

Forklarer både Frp, Brexit og Trump

En slik skepsis mot meningsmålinger kan tenkes å være forklaringen på at Frp gjør det så dårlig i norske meningsmålinger, at motstanden mot EU-medlemskap ikke ble fanget opp av britiske målinger før Brexit-avstemningen, og at støtten til Trump ble undervurdert i de amerikanske målingene.

I så tilfelle har vi det paradoksale resultatet at Trumps utfall mot meningsmålerne kan ha påvirket tilhengerne hans slik at han fikk for dårlig resultat i disse målingene.

Ottar Hellevik er professor emeritus i statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Han har utgitt boken Mål og mening. Om feiltolking av meningsmålinger (2011), der mange av eksemplene i kronikken blir nærmere diskutert.


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Les mer om

  1. USA-valget 2016
  2. Meningsmålinger
  3. USA-valg 2016
  4. Donald Trump

USA-valget 2016

  1. KRONIKK

    Kronikk: «Ivanka Trump vil bli USAs første kvinnelige president. Kanskje er hun det allerede.»

  2. KOMMENTAR

    Bøllete, hårsår, selvopptatt, inkompetent og med tvilsom impulskontroll — og i rute til å bli gjenvalgt

  3. VERDEN

    New York varsler kamp mot Trumps vraking av utslippskutt

  4. VERDEN

    Seks journalister anholdt i USA etter anti-Trump-demonstrasjon - risikerer ti års fengsel

  5. KRONIKK

    Høyresiden i Europa er i sterk fremvekst. Men for liberalt innstilte borgerlige er ikke det særlig gjevt.

  6. ØKONOMI

    Finansmannen om Trump på VIP-middag i Davos: Han er en bedrager. Og vil mislykkes.