Kronikk

Kronikk: Seks anbefalinger for Regjeringskvartalet

  • Alexandria Algard
  • Caroline Støvring
  • Erik Fenstad Langdalen
  • Ole Gustavsen
Regjeringskvartalet under endring, med Høyblokken og Y-blokken sett fra Deichmanske bibliotek i fjor sommer.

Regjeringskvartalet er Statens viktigste byggeprosjekt det kommende tiår, og berører nasjonens identitet, demokratiske prinsipper og viktige kulturminner.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Oslo sentrum står foran store endringer, og det skal gjøres enorme investeringer. Planleggingsprosessen må i langt sterkere grad synliggjøre flere ulike alternativer før man sluttfører reguleringen. Vi etterlyser et høyere ambisjonsnivå ved utviklingen av dette sentrale byområdet.

Det optimale sluttresultatet for hovedstaden, Regjeringen og landet er ikke noe man kun kan regulere seg frem til. Det optimale sluttresultatet krever at det tilrettelegges for et reelt handlingsrom der alternativer synliggjøres og blir gjenstand for meningsbrytninger før man treffer overordnede valg. I dag er ikke dette tilfelle.

Her er seks råd fra et bredt fagmiljø til kommunal— og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) og byråd for byutvikling i Oslo, Hanna Elise Marcussen (MDG) for videre prosess:

1. Tenk nytt og helhetlig

Konseptvalgutredningen, Parallelloppdrag våren 2015 og Statsbyggs anbefaling av oktober 2015 bør forstås som en utredning av kvartalets overordnede rammer for utvikling. Sentrale og vesentlige premisser for Regjeringskvartalets utvikling er blitt endret senere – som direkte konsekvens, og som et ledd i planleggingen. Dette gjelder særlig en mulig senkning/flytting av Ring 1, sikkerhetsdifferensiering, og ikke minst er behovet for nye kontorlokaler vesentlig redusert ved at man blant annet tar i bruk eksisterende bygninger i større grad.

Når så sentrale premisser er endret, så bør også prosessene justeres. Hvordan kan og bør kvartalet se ut? Hvordan er sammenhengen med byen for øvrig? Hvordan bør eksisterende bygningsstrukturer innpasses? Vi behøver å se flere ulike, helhetlige konseptforslag som viser hvordan de nye premissene kan løses på en god måte.

2. Avhold en masterplankonkurranse

Det har fra departementets side hele tiden vært forutsatt at en eller flere arkitektkonkurranser vil inngå i prosjektets utvikling. Valg av riktig konkurranseform, og ikke minst riktig tidspunkt, er helt avgjørende for å oppnå et godt resultat. Tiden er inne nå.

A: Statsbygg bør lage et konkurranseprogram i samråd med NALs (Norske Arkitekters Landsforbunds) konkurransekomité, Plan- og bygningsetaten og Riksantikvaren.

B: Det bør gjennomføres konkurranser på to nivåer: 1) en masterplankonkurranse for kvartalets representative områder, og deretter 2) konkurranse om enkeltbygg.

C: Konkurransen om kvartalets masterplan bør være en åpen konkurranse.

Konkurransen om de nordiske ambassadene i Berlin er et relevant forbilde.

En masterplankonkurranse bør synliggjøre kvartalets overordnede arkitektoniske grep og historiske forankring, samt regjeringskvartalets ikonografiske identitet, representativitet, plassrom og tilknytning til byen. Konkurransen bør være åpen og inkluderende. Dette er beste virkemiddel for å belyse flere ulike muligheter samtidig, og innebærer derved også større sannsynlighet for å oppnå best resultat.

Konkurransen om de nordiske ambassadene i Berlin er et relevant forbilde. Berger & Parkkinen vant arkitektkonkurransen om anleggets masterplan, underjordiske anlegg og fellesbygningen. Hvert lands ambassadebygg ble så designet av arkitekter fra de respektive landene gjennom separate konkurranser.

Den åpne konkurransen om den Norske Opera er ellers et godt forbilde hva gjelder en prosess som skapte et bredt folkelig engasjement, ga en tverrpolitisk forankring og ikke minst et ikonisk sluttresultat som mange føler eierskap til.

3. Synliggjør mulighetene ved gjenbruk og transformasjon

En arkitektkonkurranse bør åpne for studier av gjenbruk og transformasjon av Y- og H-blokken. Her ligger et potensial for nyskaping som til nå ikke er belyst. Transformasjon og ombygging er sentrale temaer for vår samtid og kan resultere i interessante og tidløse prosjekter. Det muliggjør en videreutvikling av viktige kulturminner og innebærer samtidig en stor miljøgevinst som følge av gjenbruk og redusert miljøfarlig avfall.

4. Avvent en statlig regulering

En rekke spørsmål er uavklarte og krever offentlig ordskifte.

Evalueringskomiteen for parallelloppdragene advarte mot at den statlige reguleringsprosessen skulle bli en intern oppgave for statsforvaltningen. En rekke spørsmål er uavklarte og krever offentlig ordskifte. Det er essensielt at en statlig regulering ikke låser kvartalets muligheter før de er belyst. Våre anbefalinger:

A: Primært: Avvent den statlige reguleringen til kvartalets overordnede arkitektur er tilstrekkelig belyst gjennom en masterplankonkurranse.

B: Alternativt, dersom dette er absolutt nødvendig: Gjennomfør en statlig regulering som er så romslig og fleksibel at en masterplankonkurranse kan avholdes i etterkant av en statlig regulering. Dette tilsier en statlig regulering som angir en svært grov avgrensning av konkurranseområder.

5. Lytt til faginstansene

Plan- og bygningsetaten er kommunens planfaglige instans. Riksantikvaren er statens rådgiver ved kulturminnespørsmål og øverste kulturminnemyndighet. Vi ser med bekymring at rådene fra disse sentrale faglige instansene ikke er tilstrekkelig inkludert i planprosessen til nå. Vi anbefaler et tettere samarbeid med disse instansene og mellom stat og kommune på politisk og administrativt nivå.

6. Tilstreb tverrpolitisk forankring og kollektivt eierskap

Regjeringskvartalets utvikling er et så viktig og langsiktig prosjekt at beslutninger bør forankres tverrpolitisk, både nasjonalt og kommunalt. Et viktig virkemiddel er en reell arkitektkonkurranse som inkluderer og engasjerer et bredt fagmiljø, politikere, og byens og landets borgere.

Les mer på aftenposen.no om nytt Regjeringskvartal:

Her går starten for det nye Regjeringskvartalet

Disse vil være med å forme regjeringskvartalet

Kritikk fra Oslo plan- og bygningsetat

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Arkitektur
  3. Byplanlegging
  4. Regjeringskvartalet