Kronikk

«Ring når han prøver å drepe deg» | Karina Standal

  • Karina Standal, Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Ifølge Global Rights har 85 prosent av afghanske kvinner opplevd fysisk, seksuell eller psykisk vold. Familien som institusjon står sterkt, og det er i prinsippet ingen alternativer til dens beskyttelse og lojalitet. Mohammad Ismail /Reuters

I Afghanistan er kvinners status så begrenset at selv et krisesenter oppfattes som angrep på landets verdier og menns selvskrevne kontroll.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kvinner som flykter fra vold i eget hjem er lakmustesten på kvinners rettssikkerhet og muligheter til fullverdig liv. Deres erfaringer forteller om noe mer enn enkeltskjebner – de forteller hvordan deres samfunn ser på kjønn og makt.

Som kjønnsforsker har jeg besøkt krisesentre i Afghanistan og Kirgisistan. I Kirgisistan har begge kjønn lovfestet like rettigheter, mens i Afghanistan, tross fremgang i jenters utdanning, har lovverket strammet inn kvinners frihet. I begge land opplever kvinner lite støtte i samfunnet når de opplever vold i familien.

De heldige rekker frem til et krisesenter

Vold mot kvinner er ikke ukjent i Afghanistan, og volden har mange former. Kvinner blir ofte gift med menn de ikke har valgt selv, og føder barn i tenårene.

Ifølge Global Rights har 85 prosent av afghanske kvinner opplevd fysisk, seksuell eller psykisk vold. Familien som institusjon står sterkt, og det er i prinsippet ingen alternativer til dens beskyttelse og lojalitet.

Men noen kvinner blir utsatt for så livstruende vold at de velger å flykte likevel. Hvis de er heldige, rekker de frem til et krisesenter.

Et annerledes te-besøk

Jeg stålsatte meg før besøket ved krisesenteret i Kabul. Senteret var et stort bolighus fullt av løpende barn og kosebamser, og beboerne bodde som en storfamilie uten menn. Som i et vanlig hjem ble jeg budt te og søtsaker, og vi satt på tepper på gulvet og pratet.

Å reise fra krisesenteret var ikke mulig, fordi kvinner som lever alene blir oppfattet som farlige for moralen i samfunnet.

Men praten var ikke om vanlige ting. En av de yngste kvinnene hadde blitt reddet av en snartenkt taxisjåfør. Hun satt i bilen med et familiemedlem som ønsket henne død på grunn av skammen hun hadde påført familien ved å gifte seg med en ung mann hun valgte selv. Tross sin unge alder hadde hun rukket å bli den første på krisesenteret som hadde født barn der.

Umulig å reise fra krisesenteret

En annen kvinne fortalte hvordan hun hadde blitt mishandlet av ektemannen og hans andre kone til hun ikke klarte mer. På spørsmål om hvordan det var å reise fra barna, svarte hun at hun var glad for å være i live. Disse tragediene dreide seg ikke bare om fortiden, men også hva som lå fremover.

Kvinnene var fortsatt fanget i et liv de ikke hadde valgt. Å reise fra krisesenteret var ikke mulig, fordi kvinner som lever alene blir oppfattet som farlige for moralen i samfunnet. Kvinner i Afghanistan skal ikke være uten en mannlig mahram, en slektning som kan beskytte deres gode rykte. Å dra tilbake til familien som hadde tapt sin ære, betydde en sannsynlig død.

Islamske verdier

Krisesentre har også fått oppmerksomhet i den offentlige afghanske debatten. Den populære TV-verten og politikeren Nasto Nadiri hevdet gjennom sitt TV-show at slike krisesentre (ofte støttet av utenlandske bistandsorganisasjoner) umiddelbart måtte opphøre fordi de underminerte landets Islamske verdier. Nadiri beskyldte også sentrene for å misbruke kvinnene til prostitusjon.

Å reise fra krisesenteret var ikke mulig, fordi kvinner som lever alene blir oppfattet som farlige for moralen i samfunnet.

Hamid Karzai førte en stadig mer konservativ religiøs linje i sitt presidentskap for å motvirke Talibans innflytelse, og i 2011 ble alle krisesentre underlagt afghanske myndigheter.

Tross hardt politisk press har heller ikke den sittende afghanske regjeringen endret på lovparagrafen § 398 som sikrer at en mann som dreper eller skader familiemedlemmer for å forsvare sin verdighet og respekt, ikke blir straffeforfulgt. Resultatet er at få kvinner rapporter eller flykter fra vold i hjemmet.

Likestilt «på papiret»

I Afghanistan er kvinners status så begrenset at selv et krisesenter oppfattes som angrep på landets verdier og menns selvskrevne kontroll.

I Kirgisistan derimot er kvinner likestilt «på papiret», takket være landets historiske bakgrunn som en del av Sovjet. De har også mer utdanning og deltar i stor grad i arbeidsmarkedet til forskjell fra sine afghanske søstre.

Likevel er Kirgisistan et samfunn hvor menn sitter med makten innenfor familien, næringslivet og det offentlige.

Kidnappes og presses til ekteskap

Vold mot kvinner er utbredt, og 28 prosent av kvinnene har ifølge myndighetene opplevd fysisk, seksuell eller psykisk vold. Til sammenligning er antallet kvinner som anmelder slik vold, svært lav.

  • Fulle krisesentre: Unge kvinner på rømmen fra familien i Afghanistan

De senere årene har også såkalt «bride-napping» blitt «vanlig» på landsbygda. Det vil si at unge menn kidnapper jenta de ønsker å gifte seg med og holder henne fanget til hun sier ja. For jenta er det vanskelig å nekte, og det er ikke sikkert familien ønsker henne hjem igjen. Noen av disse jentene ender opp på et av de få krisesentrene i landet.

I akutt livsfare

Krisesentre i Kirgisistan er underprioritert og drives gjennom bistand eller frivillige organisasjoner. Forholdene kan være kummerlige og overfylte.

Krisesenteret jeg besøkte i Bisjkek var et av de få og veldrevne. Vi ble tatt imot av damen som drev krisesenteret. Hun hadde mye på hjertet og fortalte om sterke møter med familier som trengte terapi fordi døtre nektet å gifte seg med sin kidnapper og kvinner som levde i akutt livsfare fra psykotiske ektemenn.

Brøt seg inn på krisesenteret

En tidligere beboer var gift med en svært voldelig mann av høy militær rang. Han brøt seg inn på krisesenteret bevæpnet. Den hemmelige adressen betydde lite for en som var riktig posisjonert i det offentlige makthierarkiet.

Kvinnen skulle få hemmelig identitet i nabolandet, men hennes ektemann fikk sine kolleger til å stoppe henne ved grensen.

Politiet reagerer bare på drapsforsøk

Human Rights Watch har laget rapporten «Ring når han forsøker å drepe deg», som bekrefter den kirgisiske statens ansvarsfraskrivelse for voldsutsatte kvinner.

Overskriften illustrerer en kvinnes møte med det lokale politiet da hun søkte hjelp. De stilte to korte spørsmål: «Hadde han kniv? Forsøkte han å drepe deg?». Da hun svarte nei, fikk hun beskjed om å ringe tilbake når han prøvde å drepe henne, for de hadde viktigere ting å gjøre.

Det som skjer innenfor hjemmet var en privatsak med mindre det endte med drap.

Hjemmets fire vegger

Hvorfor er det slik at kvinner som er utsatt for vold i familien, ikke får den beskyttelsen de trenger i to så forskjellige land som Afghanistan og Kirgisistan?

Vold mot kvinner i hjemmet er et globalt problem, og kvinner mange steder i verden møter lignende utfordringer. Som antydet henger dette sammen med kjønnsrelasjoner og ideen om hjemmets fire vegger hvor familien har et samhold og nærhet utenfor statens kontroll.

Hele familien mister ære

Tradisjonelt i patriarkalske samfunn er mannen blitt ansett som forsørger, og hus og landeiendommer har stått i hans navn, mens kvinnen ansvar har vært ulønnet omsorg for familien. Kvinner har derved vært bundet til familien på en annen måte enn menn.

Denne familiestrukturen har også hegnet om kvinner i form av kontroll for å sikre den patrilineære arverekkefølgen. Dette betyr at «brudd» på kontrollen gjør at hele familien mister ære. Synliggjøring av vold i familien kan sees som å true familien som en samfunnsbærende institusjon. Eksemplene fra Kirgisistan og Afghanistan forteller om konsekvensene av det.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kirgisistan
  2. Afghanistan
  3. Vold
  4. Krisesenter
  5. Kjønn
  6. Human Rights Watch

Relevante artikler

  1. NORGE

    Ekspert om norsk sharialov-tolkning: – Det er forkastelig og dobbeltmoralsk

  2. KRONIKK

    Kronikk: Er det blitt mindre vold i de såkalte «norske» hjem?

  3. VERDEN

    Ektemannen kappet av nesen hennes. Nå er 28-åringen skilt og kjemper for å få bo med sønnen.

  4. KRONIKK

    Vil fred i Afghanistan bety et nytt islamistisk styre?

  5. NORGE

    Flere byer får gratis kennelplass for voldsutsatte dyr

  6. DEBATT

    En mann skal ha kontroll på «sine» kvinner, men også han kan være utsatt for kontroll