Vinnere og tapere etter abortdommen i USA

Det er nå opp til hver enkelt delstat å avgjøre hvilke abortrettigheter kvinner skal ha.

Frykten er at konservative delstater vil være sultne på flere seire i USAs verdikamper.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

For mange kvinner rykker kampen om abortrettigheter tilbake til start.

Fredagens dom i USAs høyesterett er uten sidestykke: Aldri før har høyesterett reversert sin egen avgjørelse for å eliminere en anerkjent grunnlovsbasert rettighet som beskytter personlige handlinger. Et halvt århundres abortrettighet er nå underkjent, og i føderalstaten USA blir det nå opp til hver enkelt av de 50 delstatene å avgjøre hvilke abortrettigheter kvinner skal ha.

Utformer selv politikk

USAs føderale høyesterett har vokst fra forventningen om å være, i Alexander Hamiltons ord i 1788, «den minst farlige» statsmakten, der utpekte dommere i starten sluttet etter kort tid for mer spennende oppgaver, til i dag å bli en mektig vetospiller som selv utformer politikk, og der håpefulle jurister nærmest er villige til å selge sin egen bestemor for å bli uavsettelige og kappekledde politikere.

Høyesteretts politiske rolle springer for det første ut av prøvingsretten hvor domstolen siden 1803 har prøvd Kongressens og delstatenes lovgivning mot grunnloven. For det andre er dagens dommerne utpekt for å videreføre presidentens juridiske og politiske ideologi. Og for det tredje bestemmer dommerne selv hvilke saker de vil avgjøre.

Sendte en nødrakett

Politicos avsløring i mai av utkastet til Dobbs v. Jackson-saken om å annullere høyesteretts Rove v. Wade-vedtak fra 1973 om fri abort, var en lekkasje enten fra en liberaler som ville sende opp en nødrakett for å mobilisere mot det kommende politiske jordskjelvet eller fra en konservativ som ville sementere det fremvoksende flertallet bak utkastet.

Avsløringen var også en bredside mot en institusjon som sliter med å holde fasaden.

Som Hamilton også pekte på, en høyesterett har ingen maktmidler til å iverksette egne avgjørelser. Den er avhengig av samarbeid med andre institusjoner og av generell tillit i befolkningen.

En domstol kan bygge tillit ved å vise omverdenen at den bygger sine avgjørelser på lover og prejudikater for å komme frem til upersonlige avgjørelser. En domstol kan bygge tillit og autoritet ved å vise symboler som kapper, vektskåler og tempelaktige bygninger. Og en domstol kan bygge tillit ved at dommerne ligner på den befolkningen for øvrig: å bli representert av noen som ligner en selv gir en følelse av å være inkludert i beslutningsprosessen.

Uskreven rett til privatliv

Politicos avsløring laget større sprekker i denne fasaden, og USA fikk innblikk i en domstol som driver politikk på et område der Kongressen har abdisert. I kontrast til andre siviliserte land der den lovgivende forsamlingen har avgjort abort-spørsmålet, har abortstriden i USA siden 1970-tallet vært utkjempet mellom organisasjoner som gjorde domstolene til kamparena.

I den amerikanske «common law»-tradisjonen er det dommeren som lager vei gjennom paragraf-tomme landskap og etablerer rettsregler med lovers kraft og tyngde. Senere avgjørelser danner rettslige byggverk gjennom stein på stein.

Med Roe-avgjørelsen i 1973 etablerte høyesterett retten til fri abort basert på en forståelse av at den mektige grunnloven faktisk inneholdt en uskreven rett til privatliv. Retten til å avslutte et svangerskap var dermed en privat rettighet som grunnloven skulle beskytte mot statlig inngripen.

Dommeren blir viktig fordi ingen grunnlov tolker seg selv. I 1982 etablerte derfor konservative og liberalister organisasjonen Federalist Society med mål om å reversere den liberale tolkningen av grunnloven der en dommer angivelig bare sitter og oppdager nye rettigheter.

Sentralt for Federalist Society var å dyrke frem konservative dommere. Besto dommeren gjennom årenes løp ideologiske tester i lavere domstoler, havnet de som brikker på kortlisten til høyesterett.

Heller en bajas

I dette strategiske spillet var Donald Trump en tulling, men en nyttig sådan. Da Trump mot de fleste solemerker sikret seg partiets nominasjon som presidentkandidat, var valget i 2016 for de verdikonservative enkelt: heller en bajas som lovet å nominere konservative dommere, enn den liberale og gudløse demokraten Hillary Clinton som fornærmet religiøse velgere som en gjeng av begredeligheter.

I dette strategiske spillet var Donald Trump en tulling, men en nyttig sådan

Med flaks og kynisme fikk USA under Trump installert hele tre nye konservative dommere som bikket det pålitelige ideologiske flertallet i høyesterett over det magiske vippepunktet på fem dommere. I mellomtiden hadde konservative delstater vedtatt lover som utfordret Roe-avgjørelsen fra 1973, og de banket stadig hardere på Høyesteretts dør.

Dobbs v. Jackson-saken fra Mississippi var en slik utfordring. Situasjonen var tydelig: Høyesterett måtte enten slå ned abortlover i delstatene som brøt med Roe-dommen, eller så måtte Høyesterett bestemme at den snart 50 år gamle Roe-dommen var et grunnlovsmessig falsum. Faller Roe, faller fri abort som law of the land i USA.

I det lekkede utkastet Politico rapporterte i mai, var den konservative dommeren Samuel Alito tydelig på at andre sivile friheter som var basert på retten til privatliv og den 14. grunnlovsendringen om likhet for loven, for eksempel rett til likekjønnede ekteskap, ikke trengte å falle dersom Roe falt. Men når Roe nå har falt, er frykten at konservative delstater vil være sultne på flere seire i verdikampene i USA.

En avskiltet grunnlovstolkning

Dommen i høyesterett fredag var delt og med skarp dissens. Spillet blir ikke mer politisk enn dette: Organisasjoner utkjemper verdibaserte konflikter i høyesterett, og dommerbrikkene følger sin ideologiske overbevisning i en avgjørelse som produserer vinnere og tapere med store konsekvenser for mange.

Spillet blir heller ikke mer tilfeldig enn dette: Hadde Hillary Clinton vunnet valget i 2016 og hadde dommeren Ruth Bader Ginsburg levd noen måneder lenger høsten 2020, ville Trumps dommere isteden gått til en demokratisk president. Da ville den nå avskiltede grunnlovstolkningen av Roe levd videre.

Vinnerne i dommen er den konservative bevegelsen ledet av The Federalist Society og Det republikanske partiet, som brukte konservative dommere som murbrekkere inn i en domstol for å få gjennom sin polariserende agenda.

Taperen i denne avgjørelsen er høyesterett, hvis tilkjempede rettspolitiske fasade er blitt enda mer ødelagt av partipolitiske konflikter.