Kronikk

Hvordan få Putin dømt?

  • Joakim Øren
    Joakim Øren
    Tidligere aktor ved FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia i Haag
Det er på nåværende tidspunkt lite som tyder på at regimet i Russland er i ferd med å falle, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser Vladimir Putin i Moskva i 2022.

Det vil være vanskelig å stille Vladimir Putin til ansvar for krigshandlinger begått i Ukraina.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Rapportene og bildene fra Butsja og andre steder i Ukraina viser at russiske styrker med stor sannsynlighet har begått krigsforbrytelser mot sivile. Krav om at de øverste politiske og militære myndighetspersonene i Russland må holdes strafferettslig ansvarlig har kommet fra en rekke hold. Blant annet fra flere statsledere. Kravet omfatter også president Vladimir Putin.

Betydelige praktiske utfordringer

Men å få dømt et lands øverste myndighetspersoner i en internasjonal straffedomstol byr på betydelige praktiske utfordringer. Det bør både norske og andre lands politiske myndigheter være klar over når de i tiden fremover skal drøfte denne problemstillingen.

Én ting er hvilken domstol som dette i tilfellet har jurisdiksjon til å pådømme krigsforbrytelser begått i Ukraina (det lar jeg ligge her). Et annet spørsmål er hvordan Putin eller andre russiske myndighetspersoner rent praktisk skal bli fremstilt for en internasjonal straffedomstol. Frivillighet kan vel utelukkes.

At det sittende russiske regimet vil utlevere noen til en slik domstol, er like usannsynlig. Hva må så til for å stille russiske myndighetspersoner ansvarlig for krigsforbrytelser i Ukraina?

Kontroversielt og politisk vanskelig

For å illustrere problemstillingen kan man se til FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY). Det ble opprettet av FNs sikkerhetsråd i 1993 med mandat om å etterforske og pådømme krigsforbrytelser som ble begått under konfliktene på Balkan på 1990-tallet.

Selv om «alle» var av den oppfatning at serbiske myndigheter var ansvarlige for mange av krigsforbrytelsene, fikk domstolen og dens etterforskere ikke tilgang til hverken mistenkte, vitner eller dokumenter som befant seg i Serbia, så lenge Slobodan Milosevic-regimet satt med makten.

Det er på ingen måte gitt at et nytt regime vil gå med på å utlevere personer fra det tidligere regimet til en internasjonal straffedomstol

Først etter at regimet falt høsten 2000, begynte Serbia å samarbeide med domstolen. Men ikke uten betydelig forutgående press. Det nye regimet ønsket å tilnærme seg EU og Vesten. Ett av vilkårene for at dette kunne skje var at landet samarbeidet fullt ut med ICTY. Det måtte altså et regimeskifte til før Milosevic og de andre øverste serbiske ansvarlige ble utlevert.

Uavhengig av utfallet av krigen i Ukraina, er det på nåværende tidspunkt lite som tyder på at regimet i Russland er i ferd med å falle. Og selv om Putin på et tidspunkt likevel skulle bli tvunget til å gå av, er det på ingen måte gitt at et nytt regime vil gå med på å utlevere personer fra det tidligere regimet til en internasjonal straffedomstol.

Det er kontroversielt og politisk vanskelig, noe også erfaringene fra Serbia og ikke minst Sudan har vist.

Beviskjeden er lang

Selv om Putin eller andre russiske myndighetspersoner skulle bli tiltalt og fremstilt for en internasjonal straffedomstol en gang i fremtiden, er det grunn til å minne om at det å strafferettslig bevise at et statsoverhode kan holdes personlig ansvarlig for krigsforbrytelser, er utfordrende.

Beviskjeden er lang. Aktoratet må først bevise hva som faktisk skjedde på bakken. Det må deretter avgjøre hvem eller hvilken militær enhet som begikk forbrytelsen. Men for å holde øverste leder strafferettslig ansvarlig, må det samtidig bevises at vedkommende har gitt ordre eller på andre måter godkjent slike handlinger. Det kan også være at lederen har fått informasjon om at slike forbrytelser fant sted, men uten å foreta seg noe for å straffe de ansvarlige eller på annen måte sørge for at slike forbrytelser ikke gjentar seg.

Det kan fortsatt være vanskelig å bevise hva en øverste statsleder faktisk mottar av informasjon og hva han foretar seg under en konflikt. Det til tross for at en domstol skulle ha fått tilgang til dokumenter og vitner i Russland.

Det har jeg selv erfaring med fra ICTY. En av sakene jeg aktorerte i, var mot seks serbiske myndighetspersoner og omhandlet konflikten i Kosovo. På tiltalebenken satt blant annet den serbiske presidenten Milan Milutinovic, en visestatsminister og en forsvarssjef.

Det kan fortsatt være vanskelig å bevise hva en øverste statsleder faktisk mottar av informasjon

Tiltalen omfattet en lang rekke drap og tvangsdeportasjon av om lag 800.000 kosovoalbanere. Fem av de tiltalte ble idømt fengselsstraffer på mellom 14 og 22 år. Men presidenten ble frikjent. Det ble han blant annet fordi det var vanskelig å fastslå hvilken informasjon han mottok om konflikten, og hva han faktisk gjorde eller ikke gjorde i så henseende.

Vi vil heller aldri få vite om Milosevic ville blitt dømt for noen av krigsforbrytelsene som ble begått i Kroatia, Bosnia eller Kosovo. Han døde i fengsel før rettsaken mot ham var fullført.

Bør være forberdt på alle mulige scenarioer

Det vil rent praktisk være vanskelig å stille Putin eller andre russiske myndighetspersoner strafferettslig til ansvar for handlinger begått i Ukraina. Det er likevel viktig at krigsforbrytelser i Ukraina blir etterforsket. Bevis må samles inn med tanke på mulige fremtidige rettsprosesser.

Hva som vil skje i Russland i tiden etter krigen i Ukraina er avsluttet, kan ingen forutse. Man bør være forberedt på alle mulige scenarioer. Det er positivt at flere land og internasjonale organisasjoner stiller ressurser til rådighet for dette formålet.

Vestlige etterretningstjenester ser i større grad enn tidligere ut til å være villige til å dele informasjon om hva som skjer i de øverste russiske beslutningsorgan. Dette gir samlet sett håp om at det internasjonale samfunnet står klar til å straffe de ansvarlige for krigsforbrytelser begått i Ukraina når de politiske forholdene tillater det.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Til mine russiske lesere og venner: Denne krigen er en løgn

  2. Hvorfor snakker ikke journalistene med russere?

  3. En oppskrift på folkemord i Ukraina

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Krigen i Ukraina
  3. Vladimir Putin
  4. Krigsforbrytelser
  5. Domstol
  6. Russland