Kronikk

Å be moderate muslimer ta avstand fra ekstremisme er en avsporing

  • Sveinung Sandberg
    Sveinung Sandberg
    Professor i kriminologi, Universitetet i Oslo
Masseskytingen i Oslo 25. juni gjenreiser også debatten om forholdet mellom psykiatri og ideologi, skriver Sveinung Sandberg.

Det er andre årsaker til radikalisering vi heller burde diskutere.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) insisterer på å opprettholde fokuset i talen han holdt ved årets 22. juli-markering (Aftenposten 28. juli) – hvor han ansvarliggjorde moderate muslimer etter masseskytingen i Oslo.

I forhold til ekstremistisk vold er dette hverken riktig beskrivelse av problemet eller løsningen på det. Det er andre årsaker til radikalisering vi heller burde diskutere.

Angrepet 25. juni aktualiserer de senere års terrorforskning om forholdet mellom ekstremisme og kriminelle miljø. Det er for tidlig å konkludere. Likevel peker gjerningsmannens bakgrunn og nettverket det ser ut som han var en del av, mot et mønster kjent fra en rekke andre terrorangrep i Europa det siste tiåret. Angrepet gjenreiser også debatten om forholdet mellom psykiatri og ideologi.

Fra kriminalitet til ekstremisme

Det siste tiåret har tidligere eller aktive kriminelle vært involvert i jihadistiske terroraksjoner, for eksempel i Toulouse, Paris og København. De utgjorde også en stor del av IS’ fremmedkrigere.

Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hadde 68 prosent av mennene som reiste fra Norge til Syria som fremmedkrigere, tidligere dommer for annen kriminalitet (som regel vold og narkotika). Hvordan kan vi forklare denne sammenhengen?

De siste fem årene har jeg ledet prosjektet «Radikalisering og Motstand». En viktig del av dette prosjektet har vært å se etter hvilke grunner marginaliserte og kriminaliserte personer har til å trekkes mot politisk og religiøs ekstremisme. Forskningen på feltet peker mot noen hovedårsaker. Den viktigste er en sterk følelse av urettferdighet, ofte knyttet til utenforskap, stigmatisering, rasisme og opplevd islam-hets. Dette forklarer likevel ikke hvorfor tidligere volds- og narkotikadømte peker seg ut blant utøverne, så her må vi se etter andre årsaker.

Spenning, drama, samhold og moralsk retning

Terror og deltagelse i radikaliserte nettverk trekker til seg personer som søker spenning og drama – gjerne til det ekstreme. Det er en måte å få utløp for adrenalin og spenning. Dette sammenfaller på mange måter med de som trekkes mot kriminalitet. I tillegg har de erfaring med å unngå politi og en volds- og våpenkompetanse som er ettertraktet i ekstremistiske organisasjoner. Dessuten kan ideologi være en måte å gi volden de trekkes mot en mer «moralsk» retning. Til slutt tilbyr også radikale miljøer mulighet for tett samhold, mening og bekreftelse som mange savner.

Sammenhengene mellom kriminell gatekultur og ekstremisme er mange. Vi finner i forskningen vår at propaganda appellerer til voldsorienterte og spenningssøkende unge vestlige menn. Det er helt spesielle former for voldelig maskulinitet som dominerer.

Sammenhengene mellom vestlig gatekultur og ekstremisme er så sterk at den har produsert en egen musikksjanger – jihadi rap.

Det er likevel ikke slik at unge spenningssøkende og voldsforherligende menn, med flere lovbrudd bak seg, automatisk dras mot politisk og religiøs ekstremisme.

Det er også et tydelig funn at Islam som regel trekker kriminelle i lovlydige retninger heller enn mot ekstremistisk vold.

Ekstremisme kan ses som lite maskulint

Sammen med forskerne Sébastien Tutenges og Marius Linge, har jeg sett på hvordan unge kriminelle muslimer også avviser og gjør motstand mot ekstremisme.

Basert på etnografi og dybdeintervjuer med 54 personer knyttet til den kriminelle gatekulturen i Oslo peker vi på hvordan angrep på sivile eller uskyldige lett kan ses som feigt og umandig i miljøer hvor respekt og maskulinitet som regel knyttes til vold mot jevnbyrdige.

Puritansk og hedonistisk livsstil står også steilt mot hverandre. Det er også et tydelig funn at Islam som regel trekker kriminelle i lovlydige retninger heller enn mot ekstremistisk vold.

Det er viktig å spille på lag med personer med bakgrunn i gatekulturen som motarbeider radikalisering.

Det finnes en rekke møtepunkt mellom kriminelle og ekstremistisk miljøer – og kulturene veves stadig tettere sammen. I individuelle livsløp kan dette enten lede til radikalisering eller til motstand mot radikalisering. Det er viktig å spille på lag med personer med bakgrunn i gatekulturen som motarbeider radikalisering. For politiet og andre som arbeider mot ekstremisme, er det også viktig å forstå hvordan kriminelle og ekstremistiske miljø kan forsterke og styrke hverandre. «The crime-terror nexus» kalles dette i den internasjonale forskningslitteraturen.

Psykiske problemer og rusbruk

Psykisk helse er en annen viktig faktor som må med i forståelsen av terror og ekstremisme. Det har lenge vært kjent at dette er en nøkkelfaktor for å forstå skoleskytninger og lignende hendelser.

I større grad er psykisk helse også blitt sett på som en faktor i soloterrorisme. Debatten har ofte skilt mellom forklaringer som legger vekt på ideologi eller psykiatri. Men etter det siste tiårets utvikling er det gode argumenter for at det heller bør snakkes om koblingene mellom ekstremistiske ideer og mentale problemer. Dette gjelder alle former for politisk og religiøs ekstremisme.

Igjen spiller kriminelle miljøer en spesiell rolle. Disse tiltrekker seg personer med traumer og psykologiske problemer, og rusbruken i miljøene forsterker ofte disse vanskelighetene. Dermed får man en farlig miks av ekstrem ideologi, psykiske problemer, voldelig kompetanse og marginalisering, som kan lede mennesker mot ekstreme miljø – og i verste fall mot terror og politisk vold.

En forenkling av ekstremistisk vold

Det er for tidlig å si noe om hvordan bakgrunnen, miljøene rundt og den psykiske helsen til gjerningsmannen påvirket angrepet i Oslo i sommer. Det er likevel gode grunner til å ta opp sammenhengene mellom kriminalitet og terror – samt å gå bort fra enkle skiller mellom ideologisk og psykiatri i forståelsen av ekstremistisk vold.

Støre gjør rett i å oppfordre moderate muslimer til å ta et oppgjør med generelle holdninger til det skeive miljøet.

Å knytte det til terrorangrepet i Oslo i sommer er derimot en avsporing i forståelsen av ekstremistisk vold. Dessverre bidrar slike koblinger til den gjensidige mistilliten mellom muslimske miljø og myndighetene som hindrer arbeidet mot radikalisering.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    SPORT
    Publisert:

    Jakten på ungdomskilden

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5