En høst med lite nedbør og tidlig frost kan gi svært høye strømpriser til vinteren
Økt kraftutbygging vil gi lavere strømpriser.
Strømprisen i Sør-Norge setter for tiden rekorder. Vi har aldri hatt så høye priser i andre kvartal som i år. Mye tyder på at vi går mot en vinter med høye priser i Sør-Norge. I Midt-Norge og i Nord-Norge er prisene mer normale.
Bare tilbake i fjor var strømprisene rekordlave, og vi opplevde for første gang negative priser i Norge. Men verden endrer seg raskt. Vi har nå lavere fyllingsgrad i magasinene enn normalt for årstiden. Det gjelder særlig på Vestlandet, der sommeren og høsten hittil har vært uvanlig tørr. Økt produksjon av vindkraft i Nord-Europa eller en regnfull og mild høst vil kunne dempe prisene.
En høst med lite nedbør og tidlig frost vil derimot kunne gi svært høye priser til vinteren.
Situasjonen er en påminnelse om at kraftsystemet vårt er værbasert. Strømprisene varierer med vær og vind. Vi tenker ofte på vind- og solkraft som væravhengig kraft. Men også vannkraften er væravhengig.
Situasjonen er også en påminnelse om at vi er knyttet til Norden og resten av Europa med kraftforbindelser og regelverk. Høye kull-, gass- og CO2-priser internasjonalt bidrar til høyere strømpriser hos oss.
Kunne vi ha unngått perioder med høye strømpriser?
Vi kunne ha bygd færre utenlandskabler, og slik skjermet oss mer fra utviklingen internasjonalt. I perioder ville vi nok da hatt lavere strømpriser. Men i enkelte perioder ville vi også hatt høyere priser. Selv i år med netto eksport importerer Norge billig kraft fra utlandet i perioder.
Med få eller ingen kabler til utlandet måtte vi bygd ut mye mer kraft her hjemme for å være sikre på at vi hadde nok kraft for enhver situasjon. Mye av det hadde neppe vært lønnsomme investeringer, og noen måtte tatt regningen.
Alternativt kunne myndighetene ha tvunget kraftselskapene til å holde igjen mer vann, slik at vi alltid var sikre på å være selvberget. Resultatet hadde blitt en mindre effektiv utnyttelse av våre kraftressurser. I perioder hadde vi nok også hatt høyere strømpriser.
Kraftforbindelser er slik vesentlige for en god utnyttelse av våre kraftressurser og for vår forsyningssikkerhet. Særlig gjelder det i nedbørsfattige perioder, slik vi opplever nå.
Vi kunne ha bestemt strømprisene politisk
Frem til tidlig 1990-tall bestemte Stortinget strømprisene i Norge. Det er rimelig å tenke seg at strømprisen i så fall hadde vært lavere nå. Men vi hadde ikke hatt mer vann i magasinene av den grunn. Med politisk bestemte lave priser ville fort forbruket vært høyere, og vi kunne ha vært i en enda mer krevende situasjon.
Én god ting med markedspriser er at de gir beskjed om knapphet. Det gir et motiv for å sette i gang ny produksjon og holde tilbake unødvendig forbruk. Det bidrar i seg selv til å avhjelpe situasjonen.
Høye kull-, gass- og CO2-priser internasjonalt bidrar til høyere strømpriser hos oss
Vårt markedsbaserte kraftsystem med gode forbindelser til inn- og utland har vist seg robust gjennom flere tiår. Mange i Norge er avhengige av strøm for oppvarming av bolig gjennom vinteren og har begrenset mulighet til å endre forbruket.
Politikken har da en viktig oppgave med å sørge for at folks utgifter ikke øker for mye i perioder med høye strømpriser, særlig for husholdninger med lave inntekter.
Kunne vi ha brukt mindre kraft?
Vi har et stort potensial for energieffektivisering i Norge. Som NVE nylig har påpekt, er potensialet 10–15 TWh bare i bygg. Mye av dette er i næringsbygg og er trolig lønnsomme investeringer. De høye strømprisene bør øke oppmerksomheten om energieffektivisering.
Deler av det høye kraftforbruket skyldes også politisk bestemte mål om økt elektrifisering. De høye strømprisene minner oss om at det følger med en kostnad for resten av samfunnet.
Kunne vi ha bygget ut mer kraft?
De siste årene har vi hatt den mest intense utbyggingen av ny kraft i Norge på flere tiår. NVE har tildelt hundrevis av konsesjoner til små vannkraftverk og flere titalls konsesjoner til vindkraft.
Med de siste årenes intense vindkraftmotstand in mente er det lite realistisk å tenke seg at vi i denne perioden skulle ha bygd ut enda mer kraft i Norge.
De siste par årene har vi ikke tildelt noen nye vindkraftkonsesjoner,
og det ligger ikke an til nye utbygginger på flere år.
Det grønne skiftet og valgene foran oss
I et værbasert kraftsystem vil strømprisene variere. Vi vil få perioder med høye priser og perioder med lave priser, slik som i fjor.
Men den store energiomleggingen i Europa påvirker prisene mer varig. Varig høyere CO2-priser øker verdien av vår fornybare kraft og de samlede inntektene til landet. Klimatiltak blir lønnsomme uten å belaste offentlige budsjetter. Men høye strømpriser øker også utgiftene til folk og næringsliv.
Da er vi ved kjernen i de mer langsiktige valgene som ligger foran oss: De neste tiårene forventes en sterk vekst i kraftforbruket, både i Norge og i landene rundt oss. Mye gjelder planer om ny næringsvirksomhet. Økt etterspørsel gir økte priser.
Økt kraftutbygging vil derimot bidra til lavere strømpriser og legge til rette for en slik utvikling. Norge har fra naturens side et stort potensial for å bygge ut mer lønnsom og utslippsfri vind- og vannkraft. Samtidig har vi fantastiske naturverdier og et sterkt naturengasjement blant folk.
Kraftmarkedet har en rekke fine egenskaper. Disse bør vi ta vare på, for de bidrar til verdiskaping og en effektiv utnyttelse av kraftressursene våre. Men de viktigste valgene i energipolitikken må vi gjøre selv.
