Kronikk

Oljefondets etikk er svekket

Vil Siv Jensen leve opp til egne uttalelser, og sikre at det ikke investeres i selskaper som bryter menneskerettighetene eller ødelegger miljøet?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Et av engasjementene Oljefondet har fått kritikk for, er eierandelen på 0,9 prosent i gruveselskapet Posco. Det hevdes at prosjektet vil ramme livsgrunnlaget for mer enn 20.000 mennesker. Her aksjonerer innbyggere i landsbyen Gobindpur mot prosjektet. REUTERS

«Vi kan ikke leve med disse skandaleavsløringene. Aller mest reagerer jeg på at Norge kjemper for menneskerettighetene samtidig som vi gjennom Oljefondets investeringer bryter de samme menneskerettighetene. Jeg er opptatt av avkastning, men vi må ikke glemme å ivareta våre folkerettslige forpliktelser.»

Dette sa vår nye finansminister Siv Jensen (Frp) til Dagbladet 16. juni 2002, som leder av finanskomiteen i Stortinget. Deretter inngikk Frp og SV det historiske forliket som førte frem til Stortingets enstemmige vedtak om etiske retningslinjer for Oljefondet.

Først i verden

At våre og fremtidige generasjoners sparepenger skal investeres slik at de bidrar til å fremme en global, bærekraftig utvikling og verne om menneskerettighetene, var en viktig seier for norsk sivilsamfunn som hadde arbeidet for dette målet i flere år. Oljefondet var verdens første offentlige fond som innførte etiske retningslinjer.

I årene som er gått har vi fulgt nøye med på utviklingen av de etiske retningslinjene og hvordan disse følges opp i praksis. En ny rapport viser nå at den etiske forvaltningen er blitt svekket.

Etiske hensyn foran de finansielle

De etiske retningslinjene fra 2004 hadde to hovedpoeng. Det første var at forvaltningen av Oljefondet hadde en etisk forpliktelse overfor fremtidige generasjoner av nordmenn, slik at også deres velferd kan finansieres.

Det andre hovedpoenget i retningslinjene var at forvaltningen skulle ta hensyn til dem som berøres av virksomhetene som Oljefondet har investert i. Fondet skulle «ikke foreta investeringer som utgjør en uakseptabel risiko for at fondet medvirker til uetiske handlinger eller unnlatelse som for eksempel krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter, grov korrupsjon eller alvorlige miljøødeleggelser.»

Med andre ord: Det Stortinget ble enig om for ti år siden, er at det skal være en etisk grense for hva vi skal tjene penger på. I visse tilfeller skal altså de etiske hensyn veie tyngre enn finansielle. Hvor står vi nå, ti år etter?

Hvor skal grensene gå?

I tiden frem mot vedtaket om de etiske retningslinjene for fondet, mente motstanderne at retningslinjene nesten var umulige å innføre. I dag dreier ikke debatten seg lenger om hvorvidt vi skal ha visse etiske grenser for investeringene av oljeformuen vår. Men den dreier seg fortsatt om hvor grensene skal gå.

Vi har sett på endringene i det etiske rammeverket for Oljefondets investeringer. I 2010 og 2011 kom det nye retningslinjer og mandat for Etikkrådet og Norges Bank. Vår nye rapport Endringer i den etiske forvaltningen av Statens pensjonsfond utland viser at det etiske grunnlaget er svekket, sammenlignet med utgangspunktet.

Mekanismen for såkalt uttrekking er et sentralt verktøy i den etiske forvaltningen. Den innebærer at fondet selger seg ut av selskaper som er ansvarlige for uetiske handlinger eller produkter. Dette omfatter for eksempel produkter som atomvåpen, klasebomber eller tobakk – eller handlinger som representerer alvorlige brudd på menneskerettigheter.

Finansdepartementet tyngre inn

Rapporten finner at uttrekksmekanismen er svekket. Finansdepartementet har gitt seg selv en mer omfattende rolle i vurderingen av uttrekkssaker, noe som kan forklare at tidsbruken på sluttbehandlingen av Etikkrådets tilrådninger nå er uforholdsmessig lang.

Videre viser vi i rapporten at prinsippet om investorers medvirkningsansvar synes å være svekket. Graver-utvalget, som i sin tid utarbeidet Oljefondets etiske retningslinjer, la til grunn at investor har et medansvar for normbrudd som utføres av et selskap man investerer i. Enhver investering etablerer en relasjon mellom investor og selskapet, der formålet er å få avkastning. Avkastningen skal imidlertid ikke skje på bekostning av ødelagte menneskeliv eller miljøødeleggelser.

I rapporten påpeker vi også at forholdsvis mye av det etiske arbeidet, og da særlig Norges Banks eierskapsarbeid, preges av hemmelighold og manglende åpenhet. Dette er med på å svekke troverdigheten og legitimiteten til fondet som en etisk forvalter overfor en bredere offentlighet.

Plikt til å handle

Hvor går veien videre for en etisk forvaltning av fondet? Vi ønsker en ny debatt om det grunnleggende etiske rammeverket for forvaltningen av Oljefondet. Vi foreslår at det etiske arbeidet styrkes på følgende måte:

For det første har Oljefondet et medansvar for uetisk adferd i selskapene fondet investerer i, og bør derfor også ha en handlingsplikt. Videre viser vi i rapporten at prinsippet om investorers medvirkningsansvar synes å være svekket. Stortinget bør tydeliggjøre at fondet har plikt til å reagere når de får informasjon om at selskaper de har investert i løper risiko for grove menneskerettighetsbrudd eller miljøødeleggelser.

For det andre må Oljefondet samarbeide med andre investorer for å øke sin påvirkningskraft og sammen ta tak for å fremme menneskerettighetene og bidra til en bærekraftig utvikling. FN har utviklet egne retningslinjer for menneskerettigheter og næringsliv. Det er viktig at Oljefondet raskest mulig innfører disse i forvaltningen.

For det tredje må Oljefondet pålegges langt større åpenhet om sin kontakt med selskapene de har investert i. Dette er viktig for å ha en demokratisk prosess rundt utformingen av det aktive eierskapet i forvaltningen av våre felles sparepenger. De svenske offentlige pensjonsfondene (Ap-fondene) viser at dette er mulig.

Hva gjør Jensen?

Det er på tide å styrke det etiske rammeverket for forvaltningen av fondet. Finansminister Siv Jensen reagerte for ti år siden på at Norge kjemper for menneskerettighetene samtidig som vi gjennom Oljefondets investeringer bryter de samme menneskerettighetene. Vil Jensen nå leve opp til det hun sa den gang og sikre at det ikke investeres i selskaper som bryter menneskerettighetene eller ødelegger miljøet?


Kronikkforfattere:

John Peder Egenæs , generalsekretær, Amnesty International Norge Dag Hareide , daglig leder, Regnskogfondet Liv Tørres , generalsekretær, Norsk Folkehjelp Arild Skedsmo , fagsjef, WWF Arild Hermstad , leder, Framtiden i våre hender Jonas Ådnøy Holmqvist , daglig leder, FIVAS Erik Hagen , daglig leder, Støttekomiteen for Vest-Sahara Kristin Kjæret , daglig leder, FIAN Ingrid Aas Borge, leder , Changemaker Audun Aagre , daglig leder, Den norske Burmakomité Andrew Preston , daglig leder ForUM

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Mens Saudi-Arabia har drept tusenvis av sivile i Jemen, har Oljefondet doblet sine investeringer i landet

  2. NORGE

    Etikkrådet vurderer om Oljefondet må trekke seg ut av omstridt rørledning

  3. ØKONOMI

    Utvalg foreslår flere grep: Slik vil de skjerpe Oljefondets etikk

  4. ØKONOMI

    Oljefondet har investert 6,7 milliarder kroner i selskaper som eier omstridt oljerørledning i USA

  5. VERDEN

    Oljefondet investerer 1 milliard i overvåkingsselskap USA ønsker å straffe

  6. VERDEN

    Det er gode penger å tjene på interneringsleirene i Kina. Også for det norske Oljefondet.