Kronikk

Kronikk: Menneskerettigheter kun for gode tider, Solberg? | Karin Andersen (SV)

  • Karin Andersen
Vi må skape lovlige måter for flyktninger å søke asyl på, slik at familier ikke må utsette seg for faren for å lide drukningsdøden i Middelhavet, skriver artikkelforfatteren.

I dag (mandag 14. mars) skal alle Regjeringens «flyktningministere» redegjøre for situasjonen. Da forventer Stortinget et klart og tydelig svar.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forslaget til flyktningavtale mellom Tyrkia og EU kan være et steg i riktig retning, men en avtale kan også sette asylretten til siden. Det gir grunn til bekymring.

Når Europa er på glid til å forhandle bort menneskerettighetene, må Norge stå fast på menneskerettighetene og våre internasjonale forpliktelser om å beskytte folk på flukt. Hvordan vil du sørge for det, Solberg?

Nå må Europa sørge for en rettferdig fordelingsmekanisme av flyktninger som trenger beskyttelse, og ikke bryte menneskerettighetene når det gjelder retten til asyl. I tillegg mangler det viktigste og modigste forslaget som kan løse situasjonen. Nemlig at vi skaper lovlige måter for flyktninger å søke asyl på, slik at familier ikke må utsette seg for faren for å lide drukningsdøden i Middelhavet.

Krise i Tyrkia

Krigen i Syria har snart vart lengre enn andre verdenskrig. Syria er satt flere tiår— om ikke hundreår – tilbake, og snart er halve befolkningen på flukt. Slik er situasjonen også for mange eritreere, irakere og afghanere, og så er det mange som rett og slett flykter for å få et bedre liv. Det er forståelig, men gir ikke rett til asyl.

Tyrkia har til nå tatt imot rundt 2,7 millioner flyktninger fra krigen i Syria. Det kom til sammenligning mer enn en million mennesker til hele Europa i 2015. 840.000 av disse kom sjøveien til Hellas gjennom nettopp Tyrkia. Landet har vist evne til å møte de store utfordringene. Vi må anerkjenne den innsatsen Tyrkia gjør – og har gjort – i det som har vært en akutt situasjon.

Forhandlinger om avtale

Det pågår nå forhandlinger mellom EU og Tyrkia om hvordan flyktningkrisen skal håndteres. Det er bra at flere land har foreslått konkrete løsninger inn i forhandlingene. Vi må tørre å tenke nytt for å møte den akutte situasjonen i Sør-Europa og Middelhavet. Ingen tjener på at hvert enkelt europeisk land murer seg inne, både bokstavelig ved hjelp av gjerder, eller ved å innføre et regelverk som har den samme virkningen.

Hellas er på bristepunktet. I tillegg til et stort antall flyktninger er landet i økonomisk krise. Det er bra at EU vil ta imot flere flyktninger og dermed avlaste Hellas. Det er nødvendig med en solidarisk fordelingsmekanisme i Europa.

Forslaget om å sende tilbake alle flyktninger som befinner seg på greske øyer, for deretter å motta og fordele i EU et tilsvarende antall syriske flyktninger fra Tyrkia, er likevel ikke en løsning. Man avverger ikke en humanitær katastrofe ved å sette menneskerettighetene til side. Reglene for flyktninger er skapt for å brukes når det røyner på, vi kan ikke sette dem til side med en gang det blir vanskelig.

Bare flyktninger fra Syria

Alt tyder på at det å returnere alle asylsøkerne som befinner seg på greske øyer til Tyrkia uten asylbehandling vil sette asylretten i Europa til side. FN, Europarådet og en rekke internasjonale organisasjoner har advart mot dette de siste dagene.

Forslaget vil dessuten fjerne asylretten for alle andre grupper i Tyrkia enn syrere, ettersom forslaget er at EU kun skal ta imot syrere. Andre flyktninger med beskyttelsesbehov vil derfor fortsatt tvinges over havet, men flukten vil bli farligere ettersom de også må passe seg for ikke å bli tatt.

Det er beskyttelsesbehovet til den enkelte flyktning som må være grunnlaget for opphold, ikke nasjonalitet eller gruppetilhørighet.

Tallenes tale viser tydelig at Tyrkia har større oppgaver på sitt bord enn det Europa har. Nå er det Europas tur til å svare med å ta større ansvar for å lette forholdene i Tyrkia. Det er et stort paradoks at tross den store belastningen så har Tyrkia levert bedre enn sine europeiske naboer når det kommer til å ivareta flyktninger. Det er ikke Europa, eller EU med 28 medlemsland og 1 million flyktninger og migranter i 2015, som skal be Tyrkia med sine 2,7 millioner flyktninger om bistand til å håndtere situasjonen.

Hva gjør Norge?

Representanter for Regjeringen har ved flere anledninger sagt at «Norge har tatt initiativ til en mer rettferdig ansvarsfordeling i Europa». SV har stilt spørsmålet: Hva er det Norge konkret har tatt initiativ til og hva er våre posisjoner? Er forslaget til avtale noe Norge støtter, og har Regjeringen vurdert om dette strider med menneskerettighetene?

Dette er en av Norges viktigste saker, likevel er det svært uklart hvor regjeringen står og hva de konkret forhandler om. Derfor ba SV Statsministeren komme til Stortinget for å redegjøre for disse spørsmålene. Resultatet var et uklart svarbrev fra Statsministeren.

Heller ikke i debatten om Børge Brendes utenrikspolitiske redegjørelse på fredag ble vi noe klokere. I dag (mandag 14. mars) skal alle Regjeringens «flyktningministere» redegjøre for flyktningsituasjonen i europautvalget på Stortinget. Da forventer vi et klart og tydelig svar.

Veien videre

SV mener at det viktigste forslaget mangler i forhandlingene med Tyrkia. At det er nødvendig å opprette lovlige måter å søke asyl på uten å måtte ty til at menneskesmuglere skal frakte deg over havet. Det kan for eksempel være mulig å søke på utenriksstasjon. Det må sikres trygge flyktningeruter, og mer hjelp i nærområdene.

Det er mange som nå flykter til Europa som ikke har et beskyttelsesbehov og som ikke vil få opphold. De risikerer livet og ofte svært mye penger på en drøm som ikke finnes og er med på å opprettholde en industri for menneskesmugling. En industri som paradoksalt nok også er med på å sikre at de som nå har et beskyttelsesbehov i det hele tatt får mulighet til å søke om asyl.

De økonomiske migrantene må gjennom store informasjonskampanjer få informasjon om at det ikke er noen vits å ta seg til Europa – deres drøm vil ikke kunne oppfylles her. Dette må kombineres med gode grensekontroller og registrering av biometri som sørger for at vi vet hvem det er som er i landet. Det må ikke hindre de som kommer i å søke asyl, men hindre misbruk av identiteter og gi flyktningen en sikkerhet for at identiteten ikke kan diskuteres eller endres.

Så lenge hovedmålet i Europa – og i Norge – er å hindre flyktninger fra å komme hit, vil forslaget feile før det er prøvd. Da vil vi miste asylretten for folk på flukt, samtidig som enda flere blir fanget i det allerede overbelastede Tyrkia. «Festning Europa» går dermed fra å være et bilde, til å bli virkelighet.

Twitter: SV_Karin


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Lyst til å skrive ? Les denne først:

  1. Les også

    Seks tips til en Aftenposten-debattant

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Menneskerettigheter
  3. Flyktninger