Abortloven behøver ikke endres | Kjell Å. Blix Salvesen, Kvinneklinikken

Hvis ønsket er å forby selvbestemt tvillingabort, slik statsminister Erna Solberg (H) har sagt, er det ikke nødvendig å endre abortloven, skriver Kjell Å. Blix Salvesen.

Dersom ønsket er å forby selvbestemt tvillingabort, er det ikke nødvendig å endre loven.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

KrFs veivalg har gitt abortloven ny aktualitet. Dette har skapt sterke protester og følelser på begge sider. Men hvis ønsket er å forby selvbestemt tvillingabort, slik statsminister Erna Solberg (H) har sagt, er det ikke nødvendig å endre abortloven.

To leger utfører alle fosterreduksjoner og tvillingaborter i Norge. Kronikkforfatter Kjell Å. Blix Salvesen er den ene.

12.733

I Norge kan gravide kvinner selv velge om de vil avbryte svangerskapet innen utgangen av svangerskapsuke 12. Rundt hvert femte påbegynte svangerskap avsluttes.

I fjor ble det utført 12.733 aborter. Åtte av ti svangerskapsavbrudd skjer før svangerskapsuke ni, og ni av ti svangerskapsavbrudd skjer ved hjelp av medisiner.

Tvillingaborter skiller seg fra andre selvbestemte aborter. Fosterreduksjon er ikke et svangerskapsavbrudd, men et inngrep i et svangerskap som utvikler seg videre.

Inngrepet skjer under ultralydveiledning. Det døde fosteret blir liggende i livmoren sammen med det fosteret som utvikler seg videre. Inngrepet innebærer risiko (5-10 prosent) for abort av begge tvillinger. I Norge utføres alle fosterreduksjoner hos oss ved Kvinneklinikken ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Ingen tvillingaborter før uke 12

Dagens praksis i Norge viser at ingen tvillingaborter utføres før uke 12.

Det er medisinsk faglige grunner til dette. Før uke 12 ligger livmoren dypt i det lille bekkenet. Risiko for komplikasjoner som infeksjon og abort er større jo tidligere inngrepet utføres.

Det er også viktig å gi gravide god veiledning om inngrepets art og mulige komplikasjoner, og vi tilstreber derfor alltid en samtale med ultralydundersøkelse en ukes tid før inngrepet. Derfor vil kvinner som begjærer selvbestemt tvillingabort før uke 12, i praksis alltid få inngrepet utført etter uke 12.

Svært få kvinner søker om tvillingabort. I perioden 2016 til 2018 ble det utført 38 fosterreduksjoner i Norge. Det var 13 trillinger/firlinger og 25 tvillinger. 12 av 25 tvillingaborter ble utført fordi det ble påvist alvorlig sykdom hos en av tvillingene. Tretten selvbestemte tvillingaborter ble utført, og alle ble utført mellom svangerskapsuke 12 og 13.

Unntaksbestemmelse

I gjeldende forskrift om svangerskapsavbrudd står det at svangerskapsavbrudd kan utsettes inntil én uke av medisinske grunner uten at nemndbehandling er nødvendig. Dette er en unntaksbestemmelse som ble innført lenge før fosterreduksjon var aktuelt.

Den rettferdiggjør ikke en systematisk praksis der selvbestemte tvillingaborter alltid utføres mellom svangerskapsuke 12 og 13. Man kan derfor spørre seg om dagens lovfortolkning reelt åpner for muligheten for selvbestemt tvillingabort.

KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad i Stortinget sammen med statsminister Erna Solberg.

Nemndbehandlede aborter

Ønsker en kvinne abort etter utgangen av svangerskapsuke 12, skal det behandles i abortnemnd. Omtrent fem prosent av alle aborter i Norge gjøres etter nemndbehandling, og i 2017 ble det utført 546 slike aborter.

En viktig årsak til abortbegjæring i nemnd er at omsorgen for et barn kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon (§ 2 a og b). Hvis fosteret har et alvorlig avvik, kan kvinner få utført abort inntil uke 22 (§ 2c).

Paragraf 2c er også oppe til diskusjon i forbindelse med Krfs veivalg, men de fleste politiske partier mener at denne muligheten er en viktig rettighet for kvinner som kommer i en slik vanskelig livssituasjon. Diskusjonen om abortlovens § 2c er ikke relevant for diskusjonen om selvbestemte tvillingaborter.

Tvillingaborter bør behandles i nemnd

Jeg mener at alle fosterreduksjoner bør behandles i nemnd, både selektive (sykdom hos ett foster) og uselektive (flerlinger der det ikke er påvist sykdom). Det fratar ikke norske gravide muligheten for tvillingabort, men de vil bli behandlet på lik linje med andre kvinner som begjærer abort etter uke 12.

Dersom tvillingsvangerskap setter kvinnen i en vanskelig livssituasjon, vil abortnemnda kunne innvilge en begjæring om abort. En slik praksis vil sidestille tvillinggravide med andre gravide uten at man må lage en særlov om tvillingabort. Abortloven må ikke endres, men forskriftene bør endres slik at dagens medisinsk faglige begrunnede praksis ikke må rettferdiggjøres av en unntaksbestemmelse.

Norge er i en særstilling

Norge er i dag det eneste landet i Europa som har lovfestet rett til selvbestemt tvillingabort. Utenlandske kvinner har samme rettighet som norske kvinner hvis de oppholder seg i Norge når de søker. Etter at Norge åpnet for selvbestemt tvillingabort i 2016, har Kvinneklinikken ved St. Olavs hospital fått 26 henvendelser fra kvinner i Danmark, Sverige, Polen, Tyskland, Italia, Irland og Nederland. Ingen av kvinnene oppholdt seg i Norge på tidspunktet for henvendelsen, og de ble derfor avvist.

Dersom det blir allment kjent at utenlandske kvinner har rett til å få inngrepet utført hvis de oppholder seg i Norge, kan det tenkes at det vil bli flere selvbestemte tvillingaborter. Hvis alle søknader om fosterreduksjon behandles av nemnd, vil dette i så fall bedre kunne reguleres.

Endring av dagens retningslinjer

Vi på Kvinneklinikken St. Olavs hospital ønsker oss råd fra politikerne om hvordan dagens lovverk kan forenes med medisinsk praksis. Dette kan for eksempel være nye retningslinjer for tvillingabort og fosterreduksjon. Nye retningslinjer vil utfordre prinsippet om selvbestemt fosterreduksjon før uke 12.

Vår erfaring er imidlertid at kvinner godtar at begjæringen om selvbestemt tvillingabort behandles i abortnemnd, når de hører de medisinsk faglige argumentene for hvorfor inngrepet bør utføres etter uke 12.

Vil dette være en innstramming av abortloven?

Personlig mener jeg at dette først og fremst er en nødvendig opprydding for å få samsvar mellom medisinsk praksis og lovverket. Men for Regjeringen kan dette være en viktig symbolsak. Fosteret får et sterkere rettsvern når en begjæring nemndbehandles, og Norge blir kvitt stempelet som annerledeslandet i Europa. Dette angår bare et fåtall kvinner, og de vil fortsatt ha mulighet til abort om tvillingsvangerskap setter kvinnen i en vanskelig livssituasjon.

Les også: