Danielsen Lie har ingen omsorg for dem som foretrekker andre rusmidler enn alkohol | Sterri og Standal

Det handler ikke bare om å redusere skade eller prestere bedre.

I Aftenposten 9. januar kliner kjendislege Anders Danielsen Lie til i beste Mammon-stil: «Noen driver en kampanje for å gjøre enkelte rusmidler til stuerene legemidler.»

Danielsen Lie er redd for en fremtid hvor rusmidler brukes til å løse problemer som følger med det å være et menneske. En slik utvikling mener han vi er ansvarlig for å presse frem ved å være «cheerleadere for den rusliberale skravleklassen».

Det skyldes blant annet at en av oss har tatt til orde for å ta i bruk prestasjonsfremmende medikamenter som ritalin og modafinil for å prestere bedre i studie- og arbeidssammenheng.

Det skyldes også at vi har omtalt en del lovende forskning på blant andre virkestoffene i ecstasy og fleinsopp i positive ordelag. Kanskje skyldes det også vårt engasjement for en tryggere ruspolitikk. Men det meste av Danielsen Lies lange essay må tilskrives hans imponerende evne til å drive fri assosiasjon, og hans noe mindre imponerende evne til å tillegge oss meninger vi ikke har.

Feil om sammenblanding

Danielsen Lie trekker frem et nyttig skille mellom 1) avkriminalisering (han ser ut til å mene regulert omsetning av flere rusmidler) med sikte på å redusere skadevirkningene som følger med kriminaliseringen, 2) en friere tilgang på rusmidler som kan gi meningsfulle, morsomme eller euforiske opplevelser (men som selvfølgelig også har skadevirkninger knyttet til seg), og 3) bruk av rusmidler i helsevesenet.

Her er den eneste uenigheten vi har med Lie at han anklager oss for å blande disse sammen.

At MDMA og fleinsopp kan brukes i terapi er selvfølgelig ikke i seg selv et argument for å legalisere det. Og motsatt: At MDMA og fleinsopp bør legaliseres er ikke et argument for å bruke det som legemiddel. Det har vi heller aldri hevdet.

Forbudet er dødelig

Det som primært har drevet vårt ruspolitiske engasjement har vært den dødelige ruspolitikken.

Det er liten tvil om at det mest skadelige med de fleste ulovlige rusmidler som forbrukes i dag, stammer fra det faktum at de er forbudt.

I tillegg ødelegges liv og stater under vekten av narkotikakriminaliteten. Det er derfor gledelig å se at Danielsen Lie nå støtter en fornuftig regulering av disse stoffene. Da er vi enige om det viktigste.

Kunstig skille mellom legemidler og rusmidler

Der vi skiller lag er om noen av de rusmidlene som i dag er ulovlige også kan spille en positiv virkning i menneskers liv, om det er i helsevesenet, som del av behandling, eller ved rekreasjonell bruk, slik mange har glede av alkohol i dag.

Der Danielsen Lie opererer med et kunstig skille mellom legemidler og rusmidler, er vi opptatt av hva som virker.

Skillet mellom rusmidler og legemidler er først og fremst juridisk definert. Flere legemidler som brukes i dag gir rusvirkning. Og det at noe er et rusmiddel bør ikke gjøre det uegnet som legemiddel.

Vi møter derfor studiene som viser at disse rusmidlene viser gode resultater som del av terapi for en del lidelser som vi i dag sliter med å behandle med forsiktig optimisme.

Positive resultater

Mange krigsveteraner og andre som lider av posttraumatisk stressyndrom responderer dårlig på den behandlingen vi har. Men bruk av MDMA, virkestoffet i ecstasy, i sammenheng med terapi, har vist svært positive resultater for denne gruppen.

Psilocybin, virkestoffet i fleinsopp, er blitt brukt i terapi med oppløftende resultater for deprimerte som har prøvd «alt annet uten virkning», samt for angst i forbindelse med sykdom og til å bli kvitt tung avhengighet.

Plantemedisin som iboga og ayahuasca blir brukt til det samme.

Cannabis kan også brukes i behandling av blant annet nervesmerter og spasmer, og er allerede godkjent som legemiddel til begrensede formål i Norge.

En skulle forvente at Danielsen Lie møtte disse studiene med den samme åpenheten som han møter forskning på andre medikamenter.

Spesielt med tanke på at bruken av MDMA og en del psykedeliske stoffer i terapi ser ut til å kunne ha positive virkninger ved bare noen få gangers bruk.

Snarere enn å måtte ta ritalin hver dag for å konsentrere seg bedre, kan folk bli kvitt rusmisbruk, posttraumatisk stressyndrom og alvorlig depresjon ved bare et par gangers bruk av disse stoffene i terapeutisk setting.

Riktignok er studiene få, og utvalgene små, i de studiene som er foretatt. Vi vet ennå ikke om funnene fra den gryende mengden studier kan generaliseres, men vi vil fortsette å dele resultater fra denne forskningen i håp om en mer informert debatt og friere forskning om disse temaene. Det trengs.

Aggressiv ruskonservatisme

Det mangeårige forbudet mot andre rusmidler enn alkohol og tobakk og den aggressive ruskonservatismen som er blitt fremført av blant annet interesseorganisasjoner på feltet, har nemlig ikke bare stått i veien for forskningen, men gjør også at allmuen er betydelig feilinformert om rusmidlenes virkninger.

Forskning.nos svært tendensiøse heksejakt på forskerparet Pål Ørjan Johansen og Teri Krebs viser at det fortsatt er risikofylt å forske på rusmidler, så lenge konklusjonene ikke passer inn i paradigmet om at narkotika alltid er farlig.

Vi deler Danielsen Lies bekymring for uvettig medikalisering. Den utstrakte bruken av opiatet oxycodone som smertestillende i USA, bør være tilstrekkelig til å rette en alvorlig pekefinger mot både stat, legemiddelindustri og den enkelte lege.

Det er en av flere grunner til at vi foretrekker regulert omsetning av flere av disse rusmidlene fremfor at alt på død og liv skal innom helsevesenet.

Vårt grunnsyn er å være positivt innstilt til at ny teknologi tas i bruk om den kan gjøre våre liv bedre, også når den kommer i pilleform. Vi tar ikke lett på skadevirkningene, men vi avfeier ikke kategorisk tanken på at noen av disse kan brukes til det beste for mennesker.

Rusmidler kan brukes til så mangt

Det handler ikke bare om å redusere skade eller prestere bedre. Rusmidler spiller en gledesspredende rolle i manges liv.

Danielsen Lie har ingen omsorg for dem som foretrekker andre rusmidler enn alkohol. Her foretar Danielsen Lie en klassisk feilmanøver i våre øyne. Bare fordi gevinstene er diffuse, små og personlige, betyr det ikke at vi har rett til å se bort fra dem når vi utformer lover og regler.

Twitter: @akselsterri og @bstandal

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter