Kronikk

Geologi som premissleverandør i samfunnsutviklingen

  • Thorbjørn Kaland
    Thorbjørn Kaland
    Geolog, fakultet for ingeniør- og naturvitskap, Høgskulen på Vestlandet

I den tragiske skredulykken på Gjerdrum så vi et skremmende eksempel på at leire, avsatt på en tørrlagt havbunn blir ustabil, når sjøvannet vaskes ut med ferskvann, skriver geolog Thorbjørn Kaland. Foto: Jan T. Espedal

Hvordan kan man sikre at arealene man planlegger, ikke utsettes for geofarer?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvordan kan vi forutse og hindre jordskred og andre geofarer?
Hvordan kan vi injisere CO2 tilbake i oljereservoarene?
Hvor mye vil havet stige hvis isen på Antarktis og Grønland smelter ut?
Hvor finner vi viktige utvinnbare mineraler på havbunnen?

Geologene arbeider løpende med å finne disse svarene som har så stor betydning for vår fremtid og eksistens.

I neste uke samles geologer fra Norge og utlandet til den årlige geologiske vinterkonferansen, som denne gangen blir et digitalt arrangement. Her vil geologer fra en lang rekke fagdisipliner setter hverandre i stevne, presentere siste nytt innen forskning, diskutere resultater, metoder og teknologiske nyvinninger.

Målet er å fremskaffe mer viten om jordkloden, dens oppbygging og de prosesser som gjør vår helt unike planet levedyktig.

Verdens befolkningsvekst vil sammen med ressursknappheten gi verdens ledere en rekke utfordringer i arbeidet for et godt liv for hele befolkningen. Her er mange kryssende interesser, paradokser og utfordringer. Disse utfordringene tar geologene.

Skremmende eksempel

Paradoksene vi står overfor, er mange. Sterke krefter vil avvikle norsk oljeindustri. Norge trenger ikke olje, da vi har fornybar energi i bøtter og spann, og en voksende el-bilpark. Men hva med alle de fattige landene som trenger energi for å overleve, men fortsatt mangler investeringer og satsinger på fornybar energi?

Vi trenger mer mineralutvinning for å produsere de mange produktene vi er avhengige av. Men rettferdiggjør dette båndlegging av norsk urørt natur, eller gruvedrift under slaveforhold i fattige land? Undersjøisk mineralutvinning er blitt et hett tema blant geologer de siste årene.

Når det meste av jordoverflaten er dekket av sjø, er havbunnen blitt et spennende undersøkelsesområde, når arealkonflikter og ressursknapphet preger det tørre land. At oljeindustrien har medført at Norge er blitt en pioner innen havbunnsteknologi, kan nå gi fordeler til undersjøisk gruvedrift mulig. Det er i første omgang såkalte «skorsteiner», kanaler opp fra undersjøisk vulkansk virksomhet under havbunnsspredning norske geologer har forsket på.

I den tragiske skredulykken på Gjerdrum så vi et skremmende eksempel på at leire, avsatt på en tørrlagt havbunn blir ustabil, når sjøvannet vaskes ut med ferskvann.

Les også

Raskatastrofen i Gjerdrum: Kunne det vært forhindret?

Stadig ny viten

For norske kommuner er arealplanleggingen svært viktig for å stimulere bosetting, industri og arbeidsliv, kultur, turisme og samferdsel. Men hvordan kan man sikre at arealene man planlegger, ikke utsettes for geofarer som fjellskred, jordskred, snøskred, flom, jordskjelv, tsunami eller andre ødeleggelser?

Norsk Geologisk undersøkelse og NVE arbeider løpende med å kartlegge hele landet og klassifisere de ulike områdene ut fra risikovurderinger. Simuleringer utføres i store dataprogrammer, der stadig ny viten legges inn i modellene for å gi en bedre vurdering av områdenes egnethet.

En konsekvens av dette er at de fleste kommuner krever geologiske vurderinger av arealer innen byggetillatelse kan gis. Dette har engasjert en rekke geologer landet rundt som arbeider for at lokalsamfunn skal få en trygg fremtidsutvikling.

Brorparten av norsk arbeidsliv og verdiskaping er knyttet til utvinning og foredling av landets naturressurser. Dette favner alt fra landbruk og matproduksjon til steinindustri, mineralutvinning, drikkevann, avløpsvann og energiproduksjon.

Geologien er grunnlaget for alle disse virksomhetene, og geologene arbeider daglig med kartlegging, kunnskapsoppbygging og formidling, for å styrke produksjon av blant annet mat, rent vann, mineralråstoffer og energi. Her blir geologens kunnskaper for å redusere forurensing av miljøet stadig viktigere.

Med all den geologikunnskapen vi besitter, blir viktigheten av å tilby geologisk kompetanse til fattige land en stadig viktigere del av u-hjelpen, for dermed å sikre en god samfunnsutvikling uten alvorlige forurensingsproblemer.

Les også

I november planla NVE en ny utredning av kvikkleiresoner i Ask. En måned senere gikk skredet.

Is dannet under forrige istid

Hva var gjennomsnittstemperaturen under forrige istid? Hva besto atmosfæren av under istidene? Hvor høyt sto havene den gang? Hvor meget har temperaturen økt etter den industrielle revolusjon? Hvor meget vil temperaturen øke de neste årene, med dagens vekst innen CO2-utslipp?

Geologene har tatt ut kjerner fra isen i Antarktis og kommet ned til is dannet under forrige istid.

Luftboblene vi alltid finner i isen, forteller oss atmosfæresammensetningen under istiden, en viktig sammenligning med dagens atmosfære. Borekjerner fra havene utenfor vår kyst viser avsetninger og fossiler fra tidligere istider og utviklingen etter at isen forsvant. De fossile krav til temperatur og saltinnhold i sjøen forteller oss meget om klimaendringene.

Maringeologer og oseanografer har gitt oss detaljert kunnskap om klimautviklingen frem til i dag, og de har laget modeller som kan forutsi fremtidig klimautvikling ut fra ulike scenarioer med ulik atmosfærepåvirkning.

Klodens egen historiebok

De nevnte eksemplene viser geologiens sentrale rolle for all samfunnsutvikling, som i sin tur er premissleverandøren for all planlegging, verdiskaping og politiske vedtak.
Gjennom 4,6 milliarder år har jordkloden vært i konstant utvikling.

Selv om fjellenes bevegelser ikke kan beskues på én dag, ser vi overalt sporene etter de mange forandringene som har gitt oss den kloden vi bor på i dag. Vi ser også de pågående forandringene, de positive og negative.

Alle forandringene jordkloden har gjennomlest, er nedskrevet klodens egen historiebok. Vi leser denne historien i fjellkroppens foldinger, i rekken av fossiler, i elvedeltaet, forkastningene, morenene og vulkankjeglene. Det er denne historieboken geologene med sin kunnskapstørst blar i når de drar av sted på feltarbeid. Det er denne samfunnsnyttige kunnskapen som gjør geologi til et så spennende og livsviktig fag.

Hvordan ble kloden vår skapt? Hvordan ble mennesket skapt? Geologien gir svar på de første spørsmål mennesket stilte.

Det er aldri for sent å vandre inn i det geologiske landskapet, på en fjelltur, i en geologibok, på skolebenken eller gjennom geologistudier.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Geologi
  2. Gjerdrum
  3. Fremtiden
  4. Istiden
  5. Jordkloden

Relevante artikler

  1. KRONIKK
    Publisert:

    Norgeshistoriens dødeligste kvikkleireskred: I løpet av minutter ble fast grunn til en flytende suppe

  2. KRONIKK
    Publisert:

    Kan «The Queen’s Gambit» føre kvinner til sjakktoppen?

  3. KRONIKK
    Publisert:

    Vondt nyttår i Gaza

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Statsministeren som måtte avlyse julen

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Du må gjerne hjelpe dine syke eller eldre. Men du må ta regningen selv.

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Syv ting vi har lært av pandemiåret 2020