Kronikk

Handlingsregelen har tjent oss godt i 20 år

  • Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
    Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
    Finansminister da reformene ble lansert

Foto: Marit Hommedal / SCANPIX

De av oss som er mest opptatt av fellesgodene, må være særlig opptatt av at vi sikrer finansieringen av velferden også i årene som kommer.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

29. mars er det 20 år siden handlingsregelen ble lansert. Dagen etter er det 20 år siden arbeidet med den store pensjonsreformen startet.

De er to sider av samme sak.

Verdens beste velferdssamfunn

Vi er stolte av å ha et av verdens beste velferdssamfunn. Det gir oss alle tilgang til grunnleggende velferdstjenester som utdanning, helsetjenester og omsorg, uavhengig av bakgrunn.

Velferdssamfunnet er det fremste virkemiddelet for at vi mennesker skal leve et fritt liv. Men det legger også grunnlag for økt verdiskaping i næringslivet.

God utdanning, god helse og god omsorg for barn og eldre gjør at vi kan bidra mer til vår felles verdiskaping.

Men velferdssamfunnet har bare kraft dersom det har bærekraftig finansiering.

Vi er så heldige at vi kan forvente å leve lenger. Samtidig blir det færre yrkesaktive som skal betale pensjoner, helsetjenester og omsorg til den økende andelen pensjonister.

Det skjer samtidig som inntektene fra oljevirksomheten vil bety mindre for norsk økonomi.

Ruste pensjonssystemet for fremtiden

Når huset slår sprekker, må det repareres.

I dag kan vi vente å være pensjonister i langt flere år enn det som var forventet den gang folketrygden ble etablert. Det norske pensjonssystemet ville ikke tåle utfordringene med det.

Derfor var det nødvendig å ruste pensjonssystemet så det kunne være trygt også i fremtiden. Derfor satte Stoltenberg-regjeringen i gang arbeidet med en stor pensjonsreform.

Et bredt flertall i Stortinget stilte seg bak reformen. Men reformen hadde ikke vært mulig uten det nære samspillet mellom Arbeiderpartiet og LO.

Arbeiderbevegelsen har vært drivkraften for å bygge det norske velferdssamfunnet. Det er en enorm kvalitet at fagbevegelsen står opp for endringer som er nødvendige for at velferdstjenestene også skal sikres for fremtiden.

Velferdssamfunnet har bare kraft dersom det har bærekraftig finansiering

Fristet til å bruke mer

Ved århundreskiftet fikk vi en kraftig økning i inntektene fra oljevirksomheten. Oljefondet vokste til hele 387 milliarder kroner (!) ved inngangen til 2001.

Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet fristet med at «alle» uløste oppgaver kunne løses i «et av verdens rikeste land». En stadig større del av befolkningen lot seg friste av at mer av formuen skulle brukes med én gang.

Dersom Arbeiderparti-regjeringen hadde gitt etter for presset, ville utfordringen med å betale for fremtidens pensjoner blitt enda større.

Dersom vi hadde latt oss friste til å bruke mer i en situasjon hvor det allerede var høyt trykk i norsk økonomi, ville resultatet vært økte priser, økt rente og endringer i valutakursen.

Norske varer og tjenester ville blitt dyrere i forhold til varer og tjenester produsert i andre land. Arbeidsplasser ville gått tapt!

Bruke avkastningen, la innskuddet stå

Men samtidig er jo poenget med oljepengene at de gradvis skal bidra til å betale for vår felles velferd.

Allerede sommeren 2000 varslet derfor daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) at vi ville legge opp til en gradvis økt bruk av oljepengene. På bakgrunn av grundige analyser fra Finansdepartementets dyktige embetsverk så vi flere mulige måter å gjøre dette på.

Den beste løsningen ville være å bruke avkastningen av «Oljefondet», men la selve innskuddet stå. På den måten kunne vi bruke mer etter hvert som fondet vokste.

Samtidig kunne vi sikre at fondet også kunne hjelpe fremtidige generasjoner med å betale de store pensjonsregningene som de nå må betale.

Avgjørende at også fagbevegelsen sto bak

Svært få var involvert i behandlingen. Selv regjeringen fikk først forslaget samme dag som det ble presentert.

Også her forsto vi imidlertid at det ville være avgjørende å finne en løsning som også fagbevegelsen sto bak. Det var derfor grundige drøftelser mellom ledelsen i Arbeiderpartiet og LO.

Så skulle man kanskje tro at LO presset på for å bruke flere penger. Tvert imot. Daværende LO-leder Yngve Hågensen var svært bekymret for at økt pengebruk skulle føre til at vi over tid kunne tape arbeidsplasser i industrien.

Les også

Heftig strid om Norges 11.138 milliarder oljekroner

Den andre delen av handlingsregelen

Handlingsregelen har tjent oss godt i 20 år. Men rentene av de rundt 11.000 milliardene som står på fondet i dag, er selvfølgelig svært mye større enn rentene av de 387 milliardene som sto på fondet i 2001.

Da er det desto viktigere å være bevisst den andre delen av handlingsregelen: At det skal brukes mer i år med stor ledighet, og mindre i år med lav ledighet.

Det er rett å bruke svært mange penger når det er koronapandemi eller finanskrise. Men skal vi kunne bruke musklene under slike kriser, så må vi ta ned pengebruken igjen når krisene er over.

Det er derfor alvorlig at Solberg-regjeringen i 2019, året før koronapandemien, brukte hele 252 milliarder oljekroner inn i budsjettet (regnet i dagens kroneverdi).

Det er rett å bruke svært mange penger når det er koronapandemi eller finanskrise

Til sammenligning brukte Stoltenberg-regjeringen 160 milliarder regnet i dagens kroneverdi siste år vi satt i regjering.

I løpet av de seks første årene av Erna Solbergs regjering ble det til sammen brukt 413 milliarder kroner mer enn om man hadde videreført nivået til Jens Stoltenberg.

Det betyr at Erna Solberg i de seks årene før pandemien i snitt brukte 188 millioner kroner mer pr. dag enn om nivået fra Stoltenberg var blitt videreført. Det er vanskelig å tro.

Sikre finansieringen av velferden

Handlingsregelen skal bidra til å sikre finansieringen av velferdstjenestene i fremtiden. Pensjonsreformen skal bidra til å sikre at folketrygden er bærekraftig i fremtiden.

De av oss som er mest opptatt av fellesgodene, må være særlig opptatt av at vi sikrer finansieringen av velferden også i årene som kommer.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Handlingsregelen
  2. Pensjonsreformen
  3. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
  4. Oljefondet
  5. Velferdsstaten