Kronikk

Kronikk: Amerikansk politi er i krise. Hva kan vi lære? | Odd Berner Malme

  • Odd Berner Malme, pensjonist og tidligere assisterende politidirektør

Maria R. Olivas / TT / NTB Scanpix

Utviklingen i USA er en påminnelse om hvor viktig det er å hegne om den norske politimodellen, også i terrortider.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Drapet på fem politifolk i Dallas og tre politifolk i Baton Rouge gjenspeiler en dramatisk utvikling i forholdet mellom amerikansk politi og den svarte befolkningen.

Dallas-politiet var til stede i gatene for å sikre trygge rammer under en demonstrasjon mot to nylige politidrap i Baton Rouge, Louisiana og St Paul, Minnesota, da en person åpnet ild mot politifolkene.

I Minnesota ble 21 politifolk skadet da en demonstrasjon utviklet seg til opptøyer.

De tre politifolkene i Baton Rouge ble drept da de rykket ut til en melding om en bevæpnet mann.

11. september var et tidsskille

Det anstrengte forholdet mellom politi og den svarte befolkningen kom for alvor til overflaten etter hendelsen i Ferguson, Missouri, i 2014.

En politimann skjøt og drepte den 18 år gamle Michael Brown, og bilder av den døde gutten liggende på gaten gikk verden rundt. Saken førte til protester i mange måneder.

Siden har tillitskløften mellom politiet og den svarte befolkningen i USA bare blitt dypere.

Amerikansk politi er sammensatt av mer enn 18.000 forskjellige politiorganisasjoner over hele det store kontinentet. I det aller meste av landet er politistyrken dominert av hvite menn. Det har alltid vært en utbredt mistillit til politiet i den svarte befolkningen.

  • Les mer om åsakene til at det eksploderte i Ferguson her

Men hva er det som har fått mistilliten til å eskalere de siste årene?

Årsakene er åpenbart dypere enn enkeltepisoder der tjenestemenn går over streken.

9/11 og krigen mot terror var et tidsskille i militariseringen av politiet i hele den vestlige verden, og mest fremtredende har dette vært i USA. Gjennom statlige programmer har politiet fått overført store mengder materiell fra militæret.

Pentagon har de senere år overført overskuddsmateriell som for eksempel pansrede biler og ulike typer automatvåpen utviklet for kampsituasjoner.

Vanskelig å skille fra soldater

Amerikansk forsvarsindustri har sett muligheten for et stort sekundærmarked for sine produkter, og politiet har vært villige kjøpere uten tanke på at denne utviklingen representerer en fremmedgjøring fra de mennesker man er satt til å beskytte.

Resultatet er at amerikansk politi nå i mange sammenhenger er vanskelig å skille fra militære spesialsoldater.

De fleste politistasjoner i USA er væpnet til tennene med avansert militært utstyr. Spesialpoliti, eller SWAT-teams som de kalles i USA, var opprinnelig tenkt brukt kun i helt spesielle og farlige situasjoner. Imidlertid viser utviklingen at de stadig oftere brukes også til enklere pågripelser.

Resultatet er at det skapes unødig frykt, aggresjon og fremmedgjøring når tildekket politiet dundrer inn med lyd og lys i pågripelser som kunne vært gjort på en langt klokere måte.

Amerikansk politi er i mange sammenhenger vanskelig å skille fra militære spesialsoldater

President Barack Obama har uttrykt bekymring over tillitskløften mellom politiet og deler av befolkningen i USA. Amerikansk politi har en lang vei å gå for å gjenvinne befolkningens tillit.

Både politiets fremtreden i normale politioperasjoner og tilnærmingen til publikum er under debatt, og det er bred enighet om at noe må gjøres.

Etter min oppfatning handler dette både om holdninger, prosedyrer og adekvat bruk av utrustning. Politiets utrustning må aldri være slik at det skapes usikkerhet om hvem politifolkene er.

Finlandshetter og annen tildekking må bort i normale politioperasjoner.

Det burde ikke ha noen plass i politiets operative strategi å skjule hvem tjenestemennene er. Tvert imot kan anonymiteten føre til at grensene for god politiadferd utfordres.

Ikke nødvendig med hemmelighold

Aftenposten hadde nylig en bred artikkel om politiets beredskapstropp (Delta), den spisseste enden av norsk politi. Som politimann gjennom nesten 50 år, gledet jeg meg over det bildet som der ble tegnet.

Situasjonen norsk politi står overfor er selvsagt annerledes enn i USA. Men det er verdt å merke seg at selv de politifolkene som er trent for de aller mest krevende situasjonene, synes å ha en helt annen tilnærming til oppgaven enn sine amerikanske kolleger.

En av mange årsaker til dette er det såkalte patruljekonseptet, der også tjenestemennene i elitestyrken utfører ordinær patruljetjeneste, der de løser ordinære politioppgaver blant folk flest.

Oppgavene blir stadig mer krevende for hele politiet, og kanskje særlig for beredskapstroppen.

Utrustning og operasjonstaktikk er hele tiden til vurdering og forbedring. I lys av den amerikanske erfaringen, blir det ekstra viktig å stå vakt om de norske polititradisjonene. Bruken av finlandshetter under operasjoner og hemmelighold om hvem som jobber i troppen, bør vurderes.

Bruken av finlandshetter under operasjoner og hemmelighold om hvem som jobber i troppen, bør vurderes

Jeg støtter fullt ut at politiet ikke kan ha offentlighet omkring hvilke tjenestemenn som gjør hva i skarpe oppdrag, men hvem som tjenestegjør i beredskapstroppen bør ikke lenger være en hemmelighet.

Trusselen mot den enkelte tjenestemann i troppen er antagelig ikke større enn for politifolk som daglig jobber med tunge kriminelle miljøer.

Stridsstrategi er ikke svaret

Vi trenger vårt spesialpoliti til å løse de skarpeste og farligste oppdragene politiet kan stå ovenfor. Men det må trenes enda mer på å håndtere disse situasjonene med klokskap og siviliserte midler.

På den måten skaper man ikke unødig frykt og avstand til publikum som politiet skal beskytte, ikke nedkjempe.

Lærdommen fra USA er at militær taktikk om nedkjempelse, strider med politiets grunnleggende samfunnsoppdrag, som er å beskytte befolkningen.

Det er dette samfunnsoppdraget som gir føringer om hvordan politiet går inn i skarpe situasjoner. Etter 22. juli 2011 har debatten om politiets innsats ved lignende situasjoner først og fremst handlet om bedre og mer koordinert utnyttelse av politiets og forsvarets samlede ressurser.

I lys av den amerikanske erfaringen, blir det ekstra viktig å stå vakt om de norske polititradisjonene

Det har i liten grad vært en debatt om hvordan politiet fremstår og tilliten til publikum. Politiet nyter høy tillit i befolkningen, undersøkelser viser at fire av fem nordmenn har tillit til etaten.

Denne tilliten kommer ikke av seg selv, den må skapes i møtet med befolkningen hver eneste dag.

Det er her amerikansk politi har bommet. Stridsstrategi er ikke svaret.

Forfatteren er også tidligere politiråd ved den norske delegasjonen til FN i New York og har studert ved FBI Academy National Executive Institute.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter



Les mer om

  1. Barack Obama
  2. Krigen mot terror
  3. Forsvaret
  4. Drap
  5. Politiet
  6. USA
  7. Dallas

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Fem politifolk skutt og drept under demonstrasjon i Dallas

  2. VERDEN

    Vitne i Dallas beskriver politiskytingen

  3. VERDEN

    Sterke reaksjoner i USA etter at to svarte amerikanere er skutt av politiet på to døgn

  4. VERDEN

    Hvilken # velger du? #officerdown eller #blacklivesmatter

  5. VERDEN

    Amerikansk ekspert frykter at politiet vil det vanskelig for Black Lives Matter-bevegelsen

  6. OSLOBY

    Spesialenheten henlegger saken mot politimann som skjøt kvinne på Grønland