På tide å legalisere cannabis?

Canada har åpnet for legalt salg av cannabis. Erfaringene er lovende.

For noen år siden studerte sosiolog Sveinung Sandberg og jeg den største åpne scenen for omsetning av cannabis i Norge. Den lå ved Akerselva, og selgerne var unge menn med bakgrunn fra afrikanske land.

I boken vi publiserte, beskrev vi hvordan de tilegnet seg det vi kalte «gatekapital». De fikk kontakt med profesjonelle kriminelle, lærte å vurdere ulike typer hasj og å identifisere mulige kjøpere.

Vi så hvordan mange fra 16-17-årsalderen ble sosialisert inn i den den kriminelle økonomien. Jeg begynte å tenke på «Elva» som et slags treningsfelt for kriminalitet. Dess mer gatekapital guttene fikk, dess tyngre ville veien bli tilbake til det vanlige samfunnet, til en vanlig jobb.

Som del av prosjektet intervjuet vi også nesten 100 personer som satt inne med lange narkodommer.

En av dem var i 40-årene og hadde vært en av de største importørene av cannabis til Norge. Han var reflektert og belest og visste at flere delstater i USA hadde legalisert cannabis.

Jeg spurte hvordan han ville reagert dersom Norge legaliserte cannabis. Han svarte med et skjevt smil: «Da ville jeg gått med sørgebånd. Hasj er melkekua vår. Det er kjøpere over hele landet, greie folk som betaler godt. Heroin og amfetamin er knyttet til vold og faenskap, jeg prøver å unngå det.»

Fra forbud til folkehelse

Etter hvert har mange delstater i USA legalisert cannabis, men uten noen nasjonal plan. Det er vanskelig å vurdere konsekvensene. Men etter en lang planleggingsprosess vedtok Canada sin «Cannabis Act» i 2018. Landet har mange fellestrekk med Norge.

Reformen ble motivert av de store kostnadene ved forbudslinjen. Bruken økte. Enorme beløp ble pumpet inn i organisert kriminalitet, sårbare ungdommer ble dratt inn i kriminelle karrierer.

Som et speilbilde av våre egne funn fra Oslo beskriver myndighetene hvordan etniske minoriteter og urbefolkningen ble særlig hardt rammet. Cannabis-økonomien hadde sine lange tentakler inn i deres territorier. Reformens slagord ble «Fra forbud til folkehelse».

Et dårlig signal?

Det ble åpnet for lovlig import, produksjon og salg av cannabis, men det ble innført restriksjoner på markedsføring. Personer over 18 år kan kjøpe og bruke stoffet, men det settes mye inn på å forhindre bruk hos dem som er yngre.

Som på tobakk- og alkoholfeltet ble reformen fulgt opp med informasjon om skadevirkninger av cannabis. Målet var at voksne personer skulle kunne ta godt informerte valg.

Dessuten ble det satt i gang grundige evalueringer i ungdomsgruppene. Ville legalisering være et dårlig signal? Ville unge bagatellisere risikoen ved bruk? Ville bruken øke? Dessuten: Ville legale aktører makte å konkurrere med det illegale markedet?

Reformen har virket i fire år. Nå er den første evalueringen fra myndighetene kommet.

Holdninger, bruk og kriminalitet

De vil ikke trekke bastante konklusjoner, men noen mønstre avtegner seg: Man har intensivert opplysning og den forebyggende innsatsen. Fire av fem mener de nå får troverdig informasjon om mulige helseskader ved cannabis.

I noen provinser er det helseadvarsler på pakkene (som ved sigaretter). Det fungerer bra. Brukerne vet mer om helseskader enn før reformen ble iverksatt.

Når en ser befolkningen under ett, har andelen som har brukt cannabis siste år, økt noe. Men andelen med jevnlig bruk er stabil. Det er den også blant de yngste. Debutalderen har økt litt. Det er viktig, tidlig bruk kan være særlig uheldig. De yngste har best kunnskap om skader.

Har kommersielle aktører klart å etablere et alternativ til den illegale økonomien? Myndighetene mener det har gått fint. Det er drøyt 3000 utsalg spredt over hele landet. Alle som driver dem, må ha en offentlig bevilling, og søkerne sjekkes grundig.

Dersom du har hatt forbindelser til den kriminelle økonomen, får du ikke innpass i den legale sektoren.

Viktigst er det at de legale aktørene spiser stadig mer av markedet. Nå ser det ut til at de står for to tredjedeler av omsetningen. De kriminelle aktørene har mistet mye av profitten.

Under det gamle regimet var det nesten 50.000 årlige straffesaker som involverte cannabis. To år etter var antallet redusert til 16.000. Færre blir straffet, noe som betyr mindre lidelse og mindre stigma. Det er blitt frigitt ressurser i politi og rettsapparat som brukes på alvorlig kriminalitet.

Mindre vellykket har politikken vært overfor urbefolkningen, blant inuitter og métiser. De har et høyt forbruk, og i noen reservater er det blitt etablert for mange utsalg av cannabis.

Noe å lære?

Cannabis kan være skadelig. Det er det ingen tvil om. Men det dominerende fokuset her i landet har vært på de medisinske skadene, særlig risikoen for avhengighet og redusert mental helse.

Jeg har forsket på temaet i mange år. Jeg er blitt stadig mer opptatt av skadene som ikke skyldes stoffet selv, men alt rundt, særlig den illegale økonomien og reaksjonssystemet.

Hvor stor er cannabisøkonomien? En antar gjerne at det omsettes rundt ti tonn årlig i Norge, med en gateverdi på opp mot 1,5 milliarder kroner. Det pumpes store summer inn i den illegale økonomien.

Cannabis er tilgjengelig over hele landet, det finnes smådealere i alle kommuner og på de fleste videregående skoler. Flertallet som bruker og selger, kutter etter hvert ut. Men noen blir hengende fast. For de fleste av dem som satt på lange narkodommer i norske fengsler, hadde det startet med salg av hasj. Markedet er overalt, det er lett å finne kunder.

Dessuten blir en del av brukerne og selgerne tatt av politiet og straffeforfulgt. Det er forbundet med smerte og stigma og kan også være opptakt til sosial marginalitet og utenforskap.

Det er ikke tilfeldig hvem som rammes: I en fersk studie viser vi at ungdom fra samfunnets eliter som bruker og selger cannabis, sjelden blir tatt av politiet. De får ikke narkodommer selv om de bruker mer cannabis enn andre.

Urettferdigheten svekker sårbare ungdommers tillit til rettsstaten. Dette var noe av det de ønsket å forhindre i Canada. De ser ut til å ha lykkes temmelig godt.

Som leserne sikkert har forstått: Jeg synes erfaringene fra Canada er lovende. Ikke alt fungerer perfekt, men reformen følges med lupe og justeres jevnlig.

USA og Canada er ikke alene. Bruk av cannabis er i praksis avkriminalisert i Nederland, Spania, Tsjekkia og Portugal. Malta har allerede legalisert, Tyskland ser ut til å følge etter.

Hva med Norge? Vi har et fortrinn fremfor USA, Canada og Tyskland. De satser på kommersielle aktører i import og salg. Vi har Vinmonopolet, og det fungerer bra. Vi burde klare å gjøre det på en bedre måte, med enda mer effektiv kontroll og med enda bedre resultater.