Kronikk

Kronikk: Mosul, et nytt Aleppo? | Afshin Ismaeli

  • Afshin Ismaeli
    Afshin Ismaeli
    Journalist
Peshmerga-soldater prøver å evakuere en kvinnelige soldat som er skadet av en bombekastergranat skutt ut av IS i Bashiqha nær Mosul.

Vil motsetningene mellom gruppene som nå kjemper mot Den islamske staten (IS) i Mosul, blusse opp når byen er erobret?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Afshin Ismaeli, journalist

Under oppholdet mitt i Mosul var jeg vitne til mer enn 20 selvmordsbomber. Terroristene prøvde å angripe og forsinke de irakiske styrkene som ble utsatt for landminer i veikanten, snikskyttere og lastebilbomber. Dette er med på å forsinke offensiven mot Mosul. Hver dag pakker nye familier tingene sine, bærer hvite flagg og reiser for godt selv om de kan bli drept av snikskyttere og bomber fra Den islamske staten (IS).

Det interessante er at Mosul-offensiven har brakt irakere fra ulike etniske grupper sammen. For første gang siden Irak-krigen i 2003 har kurdiske Peshmerga-krigere og sunnier alliert seg med den irakiske hæren for å bekjempe verdens største terrororganisasjon.

Men alliansen er skjør og ufullstendig. Alle aktørene er skeptiske til hverandre. Skepsisen beror blant annet på hvem som skal styre Mosul etter at IS er nedkjempet. De ulike aktørene har hver sin agenda under offensiven. Den irakiske regjeringen samarbeider med Al-Hashd al-Shaabi, en sjiamilits støttet av Iran. En annen part er den sunniarabiske militsen Al-Hashd al-Watani, støttet og trent av Tyrkia, en tredje den kurdiske Peshmergaen, trent av den USA-ledende koalisjonen. Hva blir fremtiden for Mosul når slaget er over? Vil denne storbyen møte samme skjebne som Aleppo?

Etniske skillelinjer herjer

En tur til frontlinjen i Mosul kan bidra til å forstå radikal islam og de etniske skillelinjene som herjer i landet.

Al-Hashd al-Shaabi-militsen, som har stor innflytelse over den irakiske hæren, har tatt kontroll over Gogjali, Tel-Keif, Tel-Afar og Ham al-Alil-fronten. Den irakiske hæren påpeker stadig at alliansen som kjemper mot IS i Mosul, er en blanding av etniske grupper, men ifølge Saman Talabani, Peshmerga-general for Mosul, er 99 prosent av soldatene i den irakiske hæren opprinnelig sjia, og de kommer fra Al-Hashd al-Shaabi-militsen.

Les også

«Katastrofal vannmangel» for 500.000 innbyggere i Mosul

Denne militsen heiser sjia-flagg på sine militære kjøretøy og på toppen av erobrede bygninger i Mosul. I flagget er det et bilde av Hussein, barnebarnet til profeten Muhammad. Militsen ønsker å vise sitt nærvær tydelig overfor sunniene. Dette kan tyde på en forestående grusom hevn over sunnimuslimer som støtter IS.

På den andre siden følte sunnimuslimer som hadde makten i landet frem til 2003, seg tilsidesatt av sjia-regjeringen. Derfor støttet mange sunnier enhver politisk gruppe som kunne bidra til å reversere makten tilbake til dem. Marginaliseringen av sunnier etter 2003 førte til lokal støtte for IS.

Les også

Sivilbefolkningen bremser framrykkingen i Mosul

Voldelige grupper avløser hverandre

Den største etniske gruppen som er på flukt – mer enn to millioner – er hovedsakelig sunnimuslimer.

For disse folkene handler det ikke om frigjøring av Mosul. Byen drives av en gruppe voldelige militsgrupper og kan være på vei til å bli overlatt til en annen voldelig sekterisk milits, som for dem er verre en IS. Militsgruppen Al-Hashd al-Watani (opprettet av Atheel al-Nujaifi, tidligere guvernør i Nineveh-provinsen), som i hovedsak består av sunni-arabere fra Mosul, har hatt ett hovedmål klart fra starten, og det er å etablere sin innflytelse i områder rundt og i Mosul.

«Mosul er vår. Hvis vi kommer oss inn, vil alle være for oss,» sier Mohamed Talib, en av lederne for Al-Hashd al-Watani i Bashiqha-fronten.
Selv om disse to partene ikke har vært i konflikt med hverandre, kan det være en potensiell fare for at dette skjer i nærmeste fremtid. Sannsynligheten øker nettopp fordi flere aktører er innblandet i konflikten.

Les også

FN: IS har drept 40 i Mosul

Fremtiden for Mosul er mørk

Mosul er samtidig en del av en større regional konflikt mellom sjia- og sunniaksene. Byen har stor betydning for begge. De regionale aktørenes interesser og ambisjoner har forverret konfliktene i Irak og Syria. Den gruppen som tar kontroll over byen vil styrke sitt hegemoni i regionen.

For sunni-aksen, ledet av Tyrkia, er sunni-flertallet i byen et historisk faktum og argument for økt innflytelse. Byen var en del av det ottomanske riket. Å la tyrkisk-støttede styrker ta kontroll over Mosul vil øke Tyrkias adgang til viktige oljerikdommer. For sjia-aksen, ledet av Iran, har byen geopolitisk betydning. Iran vil forlenge sin innflytelsessfære fra Persiabukta til Middelhavet og dermed skape en sjia-halvmåne.

Territoriale ambisjoner og interesser har aktivisert blodige kamper mellom disse to aksene. Begge prøver å skyve tilbake motpartens fremgang. Sivilbefolkningen er de største taperne i denne konflikten.

Enkelte analytikere trekker skremmende paralleller mellom Mosul og Aleppo, for det er klare tegn på at Mosul vil møte samme skjebne som Aleppo i Syria. «Kamphandlingene i Mosul vil ha klare trekk med det verden var vitne til i Aleppo» sier Peshmerga-general Saman Talabani. Det som er klart, er at ingen lokale eller regionale makter ønsker å trekke seg fra Mosul. Fremtiden for byen er dermed mørk.

Afshin Ismaeli har nylig vært tre uker ved fronten i Mosul.


Les også

  1. Fant 100 drepte og halshugde sivile i skole sør for Mosul

  2. IS har kidnappet gutter ned i ni år. FN frykter de blir tvunget til å slåss i slaget om Mosul.

  3. IS-leder til krigerne i Mosul: – Ikke trekk dere tilbake

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Irak
  2. Mosul
  3. Den islamske staten (IS)
  4. Sunni
  5. Sjia