Kronikk

Kronikk: Så nær vi kommer

  • Tor Einar Fagerland, historiker NTNU
  • Atle Aas, arkitekt
  • Jørgen Wathne Frydnes, daglig leder Utøya.

Læringssenteret på Utøya gjøres nå ferdig.

Sms-meldinger sendt fra Utøya er det nærmeste vi kommer terroren for fem år siden. Derfor har de fått plass i det nye læringssenteret på øya.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

564 mennesker var på Utøya om ettermiddagen 22. juli 2011. For disse ble dette dagen for de umulige valgene. Skulle en flykte eller gjemme seg, ta til høyre eller venstre på kjærlighetsstien, legge på svøm ut i fjorden eller bli på øya, prøve å finne dekning eller holde seg i bevegelse, søke sammen eller spre seg? Sirener kunne etter hvert høres fra landsiden og på et tidspunkt også et helikopter. Men hvor ble det av hjelpen? Hvorfor kom ingen?

I en slik situasjon bruker en det en har. Og det mange ungdommer på leir i 2011 hadde var mobiltelefoner. Disse ble brukt til å ringe med, men også til å sende meldinger. Mange meldinger.

Tor Einar Fagerland, historiker NTNU

Atle Aas, arkitekt

Jørgen Wathne Frydnes, daglig leder Utøya.

Meldinger som kunne sendes fra telefoner som var skrudd på lydløst. Meldinger som ble sendt fra en Iphone som gikk på rundgang inne i et trangt toalettavlukke i kafébygget. Meldinger som ble sendt fra skolestuen hvor et femtitalls ungdommer hadde søkt tilflukt sammen med frivillige fra Norsk Folkehjelp. Meldinger som ble sendt fra ungdommer som forsøkte å holde seg i konstant bevegelse bort fra skuddene. Meldinger sendt fra skjulesteder rundt omkring på øya hvor ungdommer holdt rundt hverandre, trøstet hverandre og forsøkte å beskytte hverandre. Skjulesteder som for noen viste seg å være trygge og for andre ikke.

Les også

Jeg nekter å umenneskeliggjøre Behring Breivik. Da følger vi i hans fotspor | Bjørn Ihler, Utøya-overlevende

Dette er kilder uten filter

Vi kan ikke vite hva de tenkte, vi kan ikke vite hva de følte, men vi vet hva mange skrev. Meldingene som ble sendt denne fredags ettermiddagen er kilder som bringer oss så nær vi kommer den mest traumatiske hendelsen i norsk etterkrigshistorie. Dette er kilder uten filter. Det er ordene fra dem som var der da. Ord som i læringssenteret er plassert inn i en tidslinje. En tidslinje hvor meldingene kan leses hver for seg eller samlet som en fortelling om de som var på Utøya. En sammenheng, hvor meldingene kobles til hendelsene rundt omkring på øya i disse timene, og til det som skjedde på landsiden og i Oslo.

Vet vi ikke nok om 22. juli nå? Og er det ikke på tide at hendelsen og de direkte berørte får være i fred? Vårt svar på begge spørsmål er at å minnes 22. juli ikke bare handler om at regjeringskvartalet i Oslo og AUF-leiren på Utøya for fem år siden ble omgjort til blodige krigssoner.

Å minnes hvem og hva som ble angrepet 22. juli handler like mye om hvem vi ønsker å være som samfunn og medborgere, og om hvilke verdier vi ønsker å bygge vårt fellesskap på.

Få vet dette bedre enn etterlatte foreldre, overlevende AUF-ere og familier som fikk sine ungdommer hjem. De vet at det ikke er blitt mindre viktig med årene å minnes 22. juli. De vet at det er blitt mer viktig. Det er derfor de har valgt å dele ordene de brukte denne vonde dagen med oss andre, i det nye læringssenteret på Utøya.

Les også

Tilbake til Utøya

Sporene er minner, og de er historie

Terroren på Utøya etterlot få fysiske spor. Men i kafébygget, hvor 13 ungdommer ble drept og mange flere merket for livet, er sporene fortsatt synlige. Disse sporene er minner, og de er historie.

Omgitt og beskyttet av det nye læringssenteret Hegnhuset er derfor lillesalen, deler av storsalen, toalettområdet og deler av korridoren i det gamle kafébygget bevart. Det er her inne vi har valgt å vise frem meldingene langs en åtte meter lang tidslinje. De vises frem for å fortelle historiene til de som var på Utøya den dagen, og for å fortelle om hvilke verdier som ble angrepet.

I fem år har AUF arbeidet sammen med berørte, arkitekter og nasjonale og internasjonale minnestedseksperter for å håndtere Utøyas doble historie. Målet har vært å legge til rette for en ny og dynamisk balanse mellom minne og historie på den ene siden og fornyelse og nytt liv på den andre.

Én lærdom av 22. juli er at vi som samfunn trenger flere og ikke færre steder å komme sammen på. Å ta vare på Utøya som demokratisk møte- og læringsarena handler derfor om samfunnsmessig bærekraft. Utøya er et sted på godt og vondt. Frode Gryttens tekst «etter 22. juli», skrevet i juli 2011, setter ord på denne dobbeltheten og er det første som møter besøkende i det nye læringssenteret.

etter 22. juli

etter at vi blei sprengt i filler

etter at fredagen fall ut av hendene på oss

etter at vi måtte lære oss norsk på ny

etter at sorga strekte seg heilt opp til håret

etter at dagane tok til å regne ned over oss

orda overlever ein 9mm glock

kjærleiken er kraftigare enn ei 500 kilos bombe

å halde hender er mektigare enn ladegrepet

eit lite kyss er viktigare enn 1500 sider med hat

eit vi er så mykje meir enn eit eg

det kjem eit nytt 22. juli, det må jo det

ferja skal frakte fleire bankande hjarte over

telta skal bli slått opp på grønt gras

morgonsola skal kysse øya vaken

hei, hei, på tide å stå opp og endre verda

Les mer om

  1. Utøya
  2. 22. juli
  3. AUF

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Derfor bør minnestedet ligge på Utøya-kaia

  2. NORGE

    Etter 22. juli ønsket AUF-lederen å rive hele bygget. I dag er han glad for at det ikke ble gjort.

  3. KOMMENTAR

    Råtekster fra Utøya

  4. A-MAGASINET

    «Ikke ring meg. Dere er verdens beste foreldre»

  5. A-MAGASINET

    Meldingene fra Utøya

  6. VERDEN

    Her ble ti unge drept. Nå viser Kjærlighetsstien på Utøya vei for andre lands terrorofre.